- Å forstå homofiles situasjon har tatt tid i samfunnet for øvrig, og vi i kirka har også trengt tid til å forstå. Når vi ser at det i dag er flere som er usikre eller har forandret syn, er ikke det et resultat av frafall eller at man ikke tar Bibelen alvorlig. Men det sier noe om at dette må modnes, skriver Ståle Gilberg.
Jeg er en av de som er uenig med Frikirkens offisielle syn på likekjønnet samliv. Jeg har vært det noen år, og det virker som det blir flere og flere menighetslemmer, ansatte og frivillige, som også opplever dette synet vanskelig. Noen mener at Frikirkens arbeid og konklusjon i dette spørsmålet må få stå i fred. Jeg mener det vil være feil. Å forstå homofiles situasjon har tatt tid i samfunnet for øvrig, og vi i kirka har også trengt tid til å forstå. Når vi ser at det i dag er flere som er usikre, eller har forandret syn, er ikke det et resultat av frafall eller at man ikke tar Bibelen alvorlig. Men det sier noe om at dette må modnes. Det var i alle fall vanskelig for meg å tørre stille spørsmål ved min overbevisning, min oppvekst, mine ledere og vår kirkes teologi. Dette kommer ikke av seg selv, og det tar tid. Jeg mener ikke at når det modnes, så vil alle lande der jeg har gjort. Slettes ikke. Jeg har respekt for at noen kan lande på et konservativt syn. Men jeg har vanskelig for å respektere at man ikke ønsker mer kunnskap om temaet, både samfunnsmessig og teologisk.
I dette innlegget vil jeg kommentere noe av det samfunnsmessige aspektet i tematikken.
Jeg hører noen mener at vi ikke diskriminerer skeive i Frikirken. Det mener jeg er feil. Frikirkens syn diskriminerer skeive i aller høyeste grad. Tidligere diskriminerte vi også kvinner i lovverket vårt. «Diskriminering betyr å behandle noen mindre gunstig enn andre.» (Store norske leksikon). Arbeidstilsynet sier: «Likstillings- og diskrimineringslova har forbod mot diskriminering som gjeld forskjellsbehandling på grunn av: kjønn, graviditet, permisjon ved fødsel eller adopsjon, omsorgsoppgåver, etnisitet (mellom anna nasjonalt opphav, hudfarge og språk), religion, livssyn, nedsatt funksjonsevne, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og alder.»
Frikirken behandler noen «mindre gunstig» med en gang den sier at man har ulike muligheter for utvikling i kirken ut fra «seksuell orientering». Frikirken bryter Likstillings- og diskrimineringslova når den sier at du ikke kan jobbe i kirken når du er homofil og lever sammen med den du elsker. Jeg vet at noen i vår sammenheng tolker det slik at skeive er velkomne til å jobbe hos oss, forutsatt at en velger sølibat. Man tenker da at man ikke diskriminerer personen, bare livsførselen. En slik definisjon er særegen og vil i de fleste miljøer ikke bli godtatt. Og slettes ikke i arbeidsmiljøloven. Jeg vet at det finnes flere skeive som opplever det riktig å leve i sølibat. Det finnes også heterofile som opplever det samme. Men det rettferdiggjør ikke Frikirkens krav til at dette skal kun gjelde en gruppe mennesker. Et slikt krav behandler en gruppe «mindre gunstig», og det kalles diskriminering.
Så hva er det som gjør at Frikirken får lov til dette? Jo, loven om religionsfrihet. Den trumfer nemlig diskrimineringsloven. Det kan hende at Frikirken fortsatt skal si nei til likekjønnet ekteskap. Men da må vi være klar over at vi bryter diskrimineringsloven, slik absolutt alle andre yrkesgrupper forstår den, og at vi hviler i loven om religionsfrihet. En lov som ironisk nok er laget for å verne menneskers rett til å utøve sin religion uten å bli diskriminert på noe vis.
Det har også vært mye diskusjoner om hvordan man kan møte skeive med åpenhet i menighetene med et konservativt syn. Noen hevder at de har hatt fine opplevelser med homofile par som finner seg til rette i menigheten og det åndelige fellesskapet vel vitende om Frikirkens syn. Det er historier som jeg også blir glad for å høre om. Det er fantastisk når man kan ha fellesskap med hverandre tross ulike oppfatninger og liv. La oss håpe det fortsetter slik. Likevel må jeg si meg sterkt undrende til at slike historier kan tas til inntekt for at skeive kan møtes med Frikirkens syn uten å oppleve seg eller andre diskriminert. At et skeivt par, med et avklart syn, opplever det åndelige fellesskapet som viktigere enn hva noen i menigheten skulle mene om dem, kan jeg se er fullt mulig. Vi er barn av vår tid, og skeive fra 25 år og oppover har vært ute en vinternatt før. De vet hvor vanskelig dette temaet har vært for både kirkene og samfunnet for øvrig. Jeg kan se for meg at noen av dem kan tenke pragmatisk i forhold til dette.
Men dette har jo en helt annen dimensjon ved seg også. Vi diskuterer alltid ut fra at de som er skeive er voksne mennesker som antagelig også vet hva de vil bli her i livet. Vi glemmer å se hvordan våre skeive barn og ungdommer har det. Vi har barn som for eksempel finner ut i 12-13 årsalderen at de er skeive. Hva møter dem? Ja, de kan selvfølgelig gå i kirken og alle aktiviteter den har. Så begynner ledertreningen. Jo, de kan sikkert være med der. Kanskje holde andakt også. Litt problematisk kunne det kanskje bli når noen ble forelsket i hverandre på leir? Kanskje finner en seg kjæreste som 15-16 åring. Kan han eller hun fortsatt lede barnekoret? Ok. Kanskje det. Men hva med ledertreningen?
Så forlover de seg. Hva da? Og hva når de opplever et kall til å bli pastor? Da går det kanskje ikke lenger. Da må vi si, som Frikirken sa til kvinnene på 90-tallet; at det er ikke alle gitt å være forkynner og hyrde. Vil vi det?
Det er altså barna og ungdommene våre det handler om.
Og med Frikirkens offisielle syn, vil skeive barn og unge bli møtt med «mindre gunstige» muligheter. Loven definerer det som diskriminering. Jeg vet at noen tenker det går an å velge et liv der gjensidig forelskelse og seksuell kjærlighet ikke skal ha plass. Og ettersom det er et valg, har alle likevel like muligheter. Da må jeg påpeke at man da pålegger, ikke alle, men en gruppe barn og unge ut fra «seksuell orientering» å gi avkall på forelskelse og kjærlighet for å kunne følge kallet sitt. Det er å «behandle noen mindre gunstig enn andre».
Vi kan altså ikke si at Frikirkens syn ikke diskriminerer skeive. Da må man i så fall lage en helt egen definisjon av begrepet, og bevisst tolke ordet annerledes enn hva alle andre gjør. I enhver annen yrkesgruppe, idrettslag og andre fritidsaktiviteter vil man kunne bli dømt for å gjøre det Frikirken gjør nå. Redningen er loven om religionsfrihet. Skal vi holde fast på Frikirkens standpunkt, må vi være klar over at Frikirken diskriminerer skeive, men at kirken får lov til det på grunn av sin religiøse overbevisning.
Ståle Gilberg,
Stavern