Ytringer

Veteraner støtter synodestyret og synoderådet

Helge Hollerud, Arvid Hunemo, Leif Inge Jensen, Janne og Paul Roland, Arnfinn Løyning, Øyvind Fjellestad, Andreas Woie, Sven Aasmundtveit, Dagfinn Stærk, Sigmund Sandåker og Oddvar Søvik gir sin eksplisitte støtte til synodestyret og synoderådets innstilling i samlivssaken. De har sendt VEIEN en lengre begrunnelse, og dagsavisene har publisert en kortversjon. Les gratis i VEIEN med åpent kommentarfelt.

Frikirken som bekjennelseskirke

– Det nærmer seg synodemøtet i Oslo i juni. Igjen er spørsmål om samliv og ikke minst likekjønnet samliv, det sentrale temaet. Imidlertid kan det synes som om det i løpet av to år har skjedd en betydelig endring i Frikirkens menigheter i dette spørsmålet, skriver Svein Femtehjell.

– Saken om bekjennelsesspørsmål og kirkesplittelse bør trekkes

Hva skal dokumentet «Frikirkens lære om seksualitet og ekteskap» brukes til? Dokumentets innhold er i og for seg ikke oppsiktsvekkende. Men da spør jeg meg, hva er egentlig hensikten med det, og hvilken status skal dette dokumentet ha? Det kan jo ikke være et nytt bekjennelsesskrift. Da må det vel nærmest være å betrakte som en læreuttalelse, skriver Nils Thorbjørn Myhren.

Uttalelse fra flere yngre ordinerte

– Vi er flere unge pastorer og ordinerte som ønsker å holde fast på Frikirkens lære om samlivet. Vi anerkjenner at dette er et så viktig spørsmål at vi ikke kan leve med at det forkynnes og praktiseres ulike syn innad i kirkesamfunnet, skriver Eirik Austeng, Ingebrikt Kvam, Oskar Hadland sammen med flere andre.

– Engasjement, styringsrett og ekklesiologi

Tor Erling Fagermoen svarer Gunnar Johnsen, i et eget innlegg. – La meg først si at jeg deler hans pastorale innsteg i dette. Dokumentet «Omsorg for liv og lære» ivaretar den enkeltes verdighet i vanskelige saker. Men det er altså ikke «kirketukt» som er mitt utgangspunkt i denne samtalen om medlemmer med stemmerett, skriver Fagermoen.

– Kupp, kirketukt og de troendes styringsrett

– Det vi er vitne til i Frikirken nå er ikke noe kupp, eller at noen utenfra styrer Frikirken. Det vi ser er en mobilisering som gjenspeiler det engasjementet de troende har for sin lokale menighet og for kirkesamfunnet sitt. Dette engasjementet kan selvsagt oppleves som slitsomt, men er ikke noe å være redd for. Dette er vår kirkeordning på sitt beste, skriver Gunnar Johnsen i innlegget.