Jarle Skullerud skriver som respons på ukas ytringer og artikler i VEIEN:
–I vår kirkes ordning er det ikke slik at menigheter eller synoden kan komme med endringsforslag i saker synoderådet har vedtatt. Synoden kan kun underkjenne eller bekrefte synoderådets vedtak. La meg samtidig understreke at jeg mener det er fint og viktig at ulike meninger og tolkninger kommer frem i debatten, skriver synodelederen.

Raymond Lillevik argumenterer mot Per Eriksens innlegg og Gunnar Johnsens uttalelser i VEIEN:
–Frikirkens ledelse mener at kirkesamfunnet ikke kan leve med to syn angående samkjønnede forhold. Mens pastor Per Eriksen mener at argumentet er ugyldig siden hverken bekjennelsesskrifter eller Jesu ord sier noe om samkjønnede forhold, sier Gunnar Johnsen at Frikirken kan ha et skriftsyn som tillater to syn.  Her blir begge for overfladiske. 

– Dokumentet som er sendt ut til menighetene fra Frikirkens ledelse gjør imidlertid noen tolkningsmessige krumspring for å begrunne at saken om likekjønnet samliv kan leses ut av Luthers lille katekisme, skriver teolog Per Eriksen og begrunner dette i sitt innlegg.

–På synodemøtet i 2008 var det framme et forslag til samarbeidsavtale, mellom Frikirken og Den norske kirke. Dette ble nedstemt.  Nå har det gått 15 år. Mye har skjedd på det økumeniske området. Jeg håper derfor at tiden er inne til at Frikirken vil ta dette opp på nytt, skriver Jan S. Grøtteland. –Hvordan får man det til å henge sammen å ha fellesskap med DNK som en søsterkirke i regi av LVF, men her hjemme blir stående i en slags opposisjon til dem?

Ved Arendal Frikirke ble det i juni reist en minnestein for menighetens første forstander og kirkesamfunnet første leder, Paul Wettergren. Nils Melau formidlet ordinær historie og om kirkeforhold på 1800 tallet. Stian Mørland fortalte fra livshistorien til Wettergren. Her følger noe av den introduksjonen som ble gitt. – Kanskje kan det være en tilskyndelse til å bli kjent med fotefarene som ble satt på 1800 tallet, skriver Nils Melau.

Frikirken har fått utfordringen om å forbedre uenighetskulturen i kirkesamfunnet. I tillegg er vi en del av et samfunn der 50 prosent av skoleelever tør ikke si sin mening i klasserommet. –Dette er alarmerende for demokratiet og for «uenighetskulturen» i Norge, skriver Anne-Kristine Bjørgsvik Wiecek i lederartikkelen i nr 2/23 av magasinet VEIEN.

Finn-Tore Eivik kommenterer Leif Gunnar Sandvands forslag til kompromiss i homofilidebatten: Velsigne homofile par, men holde fast ved at ekteskapet er forbeholdt én mann og én kvinne. Eivik spør i innlegget: –Står man i fare for at Jesus blir en terapeut og ikke en frelser? Er målet at man skal hjelpes til å godta sitt liv og bære det selv – eller få og leve et nytt liv ut fra Guds vilje med oss?

–Det er skjedd en utvikling i Frikirken som har gjort oss mindre robuste, vi har færre arenaer for samtale, vi kjenner hverandre dårligere, og tyngdepunktet er flyttet fra menighetene til en sentral ledelse. Alt dette har gjort oss mer sårbare for konflikt og splittelse, skriver Per Eriksen i dette innlegget.