– Frikirken er kommet styrket gjennom helgens synodemøte, også når det gjelder diskusjonen om samliv, mener kirkesamfunnets fungerende leder, Anne Mari Schiager Topland.
Anne Mari Schiager Topland kom fredag til synodemøtet – generalforsamlingen i Den Evangelisk Lutherske Frikirke – som fungerende synodeformann. Men hun dro derfra søndag som fungerende synodeleder etter at møtet gjorde vedtak om å endre tittelen for den øverste tillitsvalgte – fra formann til leder.
Schiager Topland er til vanlig nestleder i Frikirken, men fungerer som leder i synodeleder Jarle Skulleruds sykefravær. Han var ikke tilstede under helgens møte i Oslo.
Bred oppslutning
Det som skapte størst interesse fra presse og omverdenen ellers var spørsmålet om Frikirkens samlivssyn. Selve samlivssynet var ikke oppe til drøfting, men det var ulike forslag når det gjaldt utredning og samtale om dette temaet.
Et forslag fra Kraftverket Frikirke som åpnet for å komme fram til endringer i samlivssynet, falt lørdag med solid margin. Om lag 90 prosent av synoden samlet seg til slutt om et litt redigert forslag fra synodestyret.
Synodemøtet vedtok å sette ned et utvalg som skal komme med en helhetlig utredning om Frikirkens syn på samlivsspørsmål.
– Trenger åpen samtale
Topland selv har den senere tid vært i diskusjon om samliv med noen av delegatene på synodemøtet, blant dem Øyvind Døvik som er pastor i Randaberg Frikirke. Han viste i januar til at Topland har uttalt at hun er «...svært urolig for at [Frikirken] kan ha tatt feil» med hensyn til samliv mellom to av samme kjønn. Kirkesamfunnet åpner i dag ikke for dette.
– I hvilken grad lever du selv godt med det vedtaket som ble fattet av synodemøtet?
– Jeg er veldig glad for at møtet i så stor grad sluttet opp om det endelige vedtaket. Mange måtte gi fra seg litt. Vi hadde en åpen og fin drøfting hvor flere synspunkter kom fram. Dette er absolutt et tema vi må arbeide mer med. Vi må anerkjenne at det er mange synspunkter i kirkesamfunnet vårt om disse spørsmålene. Vi trenger en åpen samtale og dialog om dette i tiden som kommer, sier Topland til Kristelig Pressekontor søndag.
– Frikirken er kommet styrket gjennom helgens synodemøte, også når det gjelder diskusjonen om samlivsspørsmål, mener hun.
Mange tok ordet da saken skulle opp til behandling
Nedsetter utvalg i høst
Til Frikirkens magasin VEIEN opplyser Schiager Topland at utvalget synodestyret skal nedsette, skal utarbeide en helhetlig samlivsteologi, la ulike teologiske syn bli presentert sammen med Frikirkens gjeldende syn og drøfte hva som ligger i begrep som 'bekjennelsesspørsmål' og 'kirkesplittende' og om ulikt syn på samliv hører inn under disse begrepene, og i tilfelle hvorfor.
- Utvalgets arbeid settes i gang høsten 2022, og presenteres for synoderådet høsten 2023. Synodestyret skal også sette i gang et arbeid med en veileder for hvordan Frikirken kan bygge fellesskap som på en bedre måte ivaretar mennesker som frivillig eller ufrivillig, ikke lever i ekteskap, inkludert LHBT+. I tillegg skal synodestyret i samarbeid med FriBU arbeide videre med hvordan vi kan hjelpe foreldre og ledere til å møte og veilede barn og unge i samlivsetikk og i forhold til egen seksualitet, sier Anne Mari Schiager Topland.
– Fryktet du en polarisert debatt om disse spørsmålene på møtet?
– Jeg var spent på forhånd. I et slikt spørsmål, som betyr mye for mange, er det snakk om både bekymringer, forventninger og sterke følelser. Men vi fikk en respektfull samtale der bredden i synspunkter kom fram. Jeg opplever at kirkesamfunnet vårt forstår at de som er homofile blant oss, fortjener at vi har en lyttende holdning, sier Topland.
Viktig og gledelig
Hun oppsummerer synodemøtet på denne måten:
– Det har vært tre viktige, gledelige dager. Synoden er Frikirkens høyeste organ, hvor delegater fra menighetene kan drøfte de retningsgivende sakene våre. Det at vi begynte synodemøtet fredag med å drøfte mål og strategi 2021-2024 og hvor vi står i dette arbeidet, og så avsluttet drøftingene med en samtale om misjonsstrategi, synes jeg ble en fin innramming av møtet, sier den fungerende lederen.
Topland synes også det er unikt å være med i et kirkesamfunn der finansiering av misjonsinnsatsen ikke er et problem. Frikirken har nemlig den ordningen at menighetene betaler et bestemt beløp pr. betalende medlem til Frikirkens misjonsarbeid.
Ledelsesstruktur
Mellom de to nevnte sakene har delegatene drøftet andre viktige saker, blant annet om lovverk og forfatning.
– I saken om ledelsesstruktur i lokalmenighetene greide ikke synodemøtet å samle seg om et vedtak. Hvorfor?
– Vi i synodestyret var skuffet over at vårt første forslag ikke fikk gehør i høringsrunden i menighetene. Vi ønsket at menighetsmøtet ved siden av eldste kunne velge personer til menighetsstyret for en treårsperiode. Om lag halvparten av våre menigheter har i dag en ledelsesstruktur som er delvis avvikende fra Frikirkens forfatning.
– Blir dette en sak igjen på neste synodemøte?
– Vi får se. Kanskje er det en viss trøtthet rundt dette spørsmålet i og med at det har vært et tema i et par tiår allerede. Men en endring i forfatningen er egentlig ganske påkrevd, sier Topland.
Hun opplyser at det er tatt noen initiativ når det gjelder planting av nye menighetsfellesskap. Her er steder som Ålesund, Ulsteinvik og Groruddalen aktuelle.
– Vi har en strategi for planting av nye menigheter i Innlandet. Det er flere, både unge og eldre, som har deltatt på kurs i menighetsplanting. Jeg håper det gir resultater framover, sier Anne Mari Schiager Topland.