- Vi må tørre å gi slipp på noen goder for å oppnå det store. Alle trossamfunn, tidsaldre og enkeltmennesker har sine blindsoner. Spørsmålene rundt homofilt samliv representerer en betydelig utfordring både teologisk, etisk og praktisk. Det er likevel faktisk en av de mindre utfordringene vi som kirkesamfunn har, skriver Ove Pedersen.
Om jeg er kristen? Nei, ikke hvis du mener at da gjør jeg alt Kristus sier i Bibelen at jeg skal gjøre. Ja, hvis du mener at jeg tror Kristus lever for meg, døde for meg, og dermed også elsker meg. En mulig generell definisjon på tro er: «Tro på noe, gjør du når du lever som om det er sant». Jeg har moderert den litt: «Tro på noe, gjør du når du søker å leve som om det er sant».
Så, hva er sannheten? Der er de fleste såkalte kristne enige: Sannheten finner man i Bibelen.
Så langt, alt vel. Det er en liten utfordring at vi, verdens 2,3 milliarder kristne, ikke er helt enige om hvilke bøker som bør få være med i bibelen eller hvilken oversettelse som er grunnlaget. Den store utfordringen har gjennom 2000 år vært hvordan vi skal tolke det som står der. Er alt bokstavelig ment, og det til all fremtid? Det er få som tror at Gud moret seg med å grave ned dinosaurskjeletter for å lure oss. De fleste aksepterer at bibelen viser oss hvem som er skaperen, og er mindre opptatt av om bibelen bokstavelig viser oss når og hvordan. Så er vi enige i at bibelens budskap – og erfaringer – må tolkes. Det har mennesket som sagt også gjort nå i 2000 år. Tenk om vi ikke hadde endret syn (etikk), forkynnelse (teologi) og praksis om slaveri, kolonisering, apartheid – alt gjort med bibelen i hånd og i «god tro»?
Hva med det åndelige og hva med det fundamentale, frelsen? Det er mange bibelvers som ganske så udiskutabelt sier rett ut at vår frelse er avhengig av våre gjerninger. Som lutheraner tror jeg ikke på disse versene i bibelen. Jeg tror at min frelse er ikke avhengig av mine gjerninger, men er Guds nådefulle gave gjort mulig i kraft av Kristus sitt forsoningsoffer. Og jeg har maaange bibelvers som sier at nettopp det er den rette tolkningen. De store trosretningene innen kristendommen har ulike «løsninger» og tro her. Tro er et ord som egentlig burde vært avskaffet siden det faktisk visstnok ikke er brukt i grunnteksten, «stole på» eller «sette sin lit til» har jeg forstått er nærmere å kommunisere tekstene sin intensjon (NB! Jeg er ikke teolog).
Hvor vil jeg med dette? Jo, slå et slag for at bibelen alltid har vært tolket, og at alt i bibelen ikke er sannheter som står fast for alltid. Det som står fast er at Kristus er sannheten, veien og livet. Mange liker å si at troen på Kristus ikke er en intelligensmessig erkjennelse, men en Guds gave. Når vi møtes i synoden for å diskutere og vedta om vi skal gjøre en ny utredning om hvordan vi skal forholde oss til homofilt samliv, så er det trolig uunngåelig at vi forsetter å slå hverandre i hodet med gode bibelvers. Det er trist at mange kristne som diskuterer blir så opprørte og sinte på hverandre, men forståelig: Gud er jo enig med meg! Derfor blir det ofte ikke en diskusjon, men en meningsduell – slik som i politikken. En diskusjon er egentlig mest vellykket når jeg går ut av den med en endret og bedre begrunnet mening eller virkelighetsoppfattelse (jfr. jorden er omsider rund).
Så til saken. Skal vi utrede vårt syn på homofilt samliv en gang til? Selvsagt skal vi det, spørsmålet er jo bare om vi skal gjøre det nå? Hva har vi som kirkesamfunn å vinne og hva har vi å tape? Tapsiden hvis vi sier nei til ny utredning nå er rimelig oversiktlig (ikke dermed sagt at vi er enige om konsekvensene). Vinningen er mer uoversiktlig. Det er barn her, de må få en stor plass i en slik teologisk og etisk utredning - kanskje vi skulle føye til praktisk (etter A kommer som kjent B og så C..)? Noen vil nok si: Helt feil å spørre hva som er tap og vinning her, spørsmålet er hva Gud mener - og det står i bibelen! Ja, der er vi faktisk enige, vi er muligens ikke helt enige om tolkningen.
Til slutt litt om prioritering som kristen. Vi må tørre å gi slipp på noen goder for å oppnå det store. Alle trossamfunn, tidsaldre og enkeltmennesker har sine blindsoner. Spørsmålene rundt homofilt samliv representerer en betydelig utfordring både teologisk, etisk og praktisk. Det er likevel faktisk en av de mindre utfordringene vi som kirkesamfunn har. Hovedutfordringen er å leve evangeliet som om det var sant og gjøre det gode, i Jesu navn. Det er fundamentet for at vi gir Jesus best mulig forhold til å nå våre barn og barnebarn. Med ønske om et godt synodemøte.
Ove Pedersen
eldste i Levanger Frikirke