- Vi har mye å lære og mye å bekjenne både i tanker ord og gjerninger i vårt møte med mennesker som kjenner en lengsel etter å dele sitt liv med en av samme kjønn. Men det aller viktigste er at vi har mye å lære av Guds ord i dette spørsmålet. Guds ord er den eneste kilden inn mot vårt trosliv og vår vandring som kristne. Våre egne tanker og følelser, samfunnets tanker og meninger om dette, kan aldri være kilden til tro og liv også i dette spørsmålet, skriver Rolf Trana, pastor i Rana Frikirke.
Hva er det som står på spill for Frikirken?
I de siste årene har menighetene i Frikirken blitt invitert til en samtale om hvordan vi som enkeltpersoner og menighet møter homofile og lesbiske. Det skjedde med utgangspunkt i et dokument som ble utarbeidet til et arbeidermøte.
Vi tok i mot dette med åpne armer og satte av flere menighetsråds- og eldsterådsmøter, der vi fikk mange gode samtaler inn mot dette spørsmålet. Vi hadde også en menighetshelg der dette var oppe til samtale og undervisning. Dette var en meget god prosess, og vi var glade for å ha gjennomført dette.
Vi var nok urolige for enkelte av spørsmålsstillingene, som vi mente nærmest tok som utgangspunkt i at en hadde åpnet for homofil praksis. Men vi så igjennom dette og samtalte ut fra vårt grunnleggende syn, der en ikke åpner for homofil praksis og samliv, slik Bibelen bare åpner for to av forskjellig kjønn.
Guds Ord har ærend inn i dette spørsmålet
Vi har mye å lære og mye å bekjenne både i tanker ord og gjerninger i vårt møte med mennesker som kjenner en lengsel etter å dele sitt liv med en av samme kjønn. Men det aller viktigste er at vi har mye å lære av Guds ord i dette spørsmålet, både vår grunnholdning i dette, men også hvordan vi som sjelesørgere og veiledere skal møte mennesker som definerer seg som homofile.
Guds Ord har virkelig et ærend inn i dette spørsmålet
Guds ord er den eneste kilden inn mot vårt trosliv og vår vandring som kristne. Våre egne tanker og følelser, samfunnets tanker og meninger om dette, kan aldri være kilden til tro og liv også i dette spørsmålet. Dette er ikke et adiafora spørsmål der vi ikke kan eller skal binde hverandres samvittighet opp mot, men dette er virkelig et lærespørsmål vi blir bundet i vår tanke og samvittighet fordi bibelen taler og veileder oss her.
18 Jeg sier deg at du er Peter*, og på denne klippen vil jeg bygge min menighet, og dødsrikets porter skal ikke få makt over den. 19 Jeg vil gi deg nøklene til himlenes rike, og det du binder på jorden, skal være bundet i himmelen, og det du løser på jorden, skal være løst i himmelen. Matt 16:18f
Vitnesbyrd fra biskop Larsen
For noen år tilbake skrev daværende biskop Larsen, som var biskop i Sør-Hålogaland bispedømme, et brev til landets aviser om sitt nye syn i homofilispørsmålet. Han hadde inntil da hatt et konservativt og restriktivt syn på homofilt samliv, men hadde nå forandret dette. Han skrev følgende (sitat etter egen hukommelse):
«Jeg har etter en tids arbeide med dette spørsmålet kommet til at jeg ikke lenger kan si at homofilt samliv ikke kan godtas i kirken. Jeg ser at bibelen er klar i dette spørsmålet. Vi finner ingen steder der bibelen åpner for homofilt samliv, snarere tvert i mot, så finner vi en fordømmelse av homofilt samliv i bibelen. Men etter at jeg har møtt enkeltpersoner som kjenner på lengsel etter å leve et samliv med en av samme kjønn, i sjelesorg, så kan jeg ikke lenger ha dette restriktive synet som bibelen har».
Jeg kjente en sorg etter dette som jeg leste, men samtidig synes jeg han var på et punkt real. Han innrømte det bibelen taler om. Han prøvde ikke med snikveier å omdefinere og tåkelegge bibelens lære i dette spørsmålet, men kunne ikke lenger stå for bibelens lære. Det er realt. Det eneste som ikke var realt, var at han ikke gikk av som biskop. I en hver organisasjon, verdslig eller kristen, ville en måtte vurdere sin stilling inn når en kommer så til de grader på kollisjonskurs med organisasjonens grunnregler. Det er her det brenner for oss alle.
Bibelsk sjelesorg i møte med mennesker som definerer seg som homofil
Hva skal være vår grunnholdning vi skal bære med oss inn i samtalen. David ba i sin bønn da han skulle inn i Herrens sjelesorgrom;
23 Ransak meg, Gud, og kjenn mitt hjerte! Prøv meg og kjenn mine mangfoldige tanker, 24 se om jeg er på fortapelsens vei, og led meg på evighetens vei! Sal 139:23f
David var ikke rolig og fornøyd før han hadde blitt ransaket av Herren selv. Ingen andre mennesker kunne ransake ham, heller ikke hans eget hjerte. Den holdningen skal vi ha inn over vårt eget liv, men også i møte med mennesker som definerer seg som homofil. Vi har ikke noe annet mandat.
Jeg ser at vår nestleder prøver å omdefinere det som Bibelen taler om ekteskapet, og vil innlemme også homofile inn i denne rammen som Bibelen utelukkende taler til mann og kvinne, i sitt nye læresystem. Vi finner ingen steder i Bibelen der dette blir omtalt, slik vår nestleder sier. Hun mener at vi som er konservative og restriktive i dette spørsmålet ikke har sett denne utvidede ekteskapsforståelsen, slik at en kunne innlemme også de homofile i den bibelske forståelsen av ekteskapet. (Red merk. dette er ikke et sitat fra nestleder, men Tranas omtale).
Vitnesbyrd fra en homofil
For en tid tilbake hørte jeg et vitnesbyrd fra en som har definert seg som homofil siden ungdommen av. Han var nå en godt voksen mann, og en bekjennende kristen. Han kjente på en lengsel i sitt hjerte fra ungdommen av etter å dele sitt liv med en annen mann. Han snakket respektfullt og fint om dette, både hvordan han selv hadde det men også i møtet med andre som kjenner på det samme. Jeg kjente at jeg lærte mye av å lytte på ham. Han åpnet virkelig min erkjennelse og forståelse av hvordan det er å kjenne på denne lengselen. En flott mann.
Men så fikk han et spørsmål av sin sidemann i denne Podkasten:
«Hvorfor fulgte du ikke denne lengselen da du var ung, og delte ditt liv med en mann?»
Det ble litt stille en stund, og så sa han;
«Det var nemlig et spørsmål som var enda viktigere, nemlig at jeg ville leve sammen med Jesus og tro på Ham. Det var enda viktigere. Da kunne jeg ikke følge mine egne følelser som jeg kjente i mitt hjerte, etter å leve med en mann. Jeg måtte gjøre et valg.»
I dag er han gift, har barn, men kjenner enda enkelte ganger på homofile følelser. Han har valgt å være åpen om dette til sin kone, slik at de sammen kan kjempe troens gode strid. Jeg kjente at jeg virkelig lærte en pietet og ydmykhet i dette spørsmålet, som jeg vil ta med meg inn i sjelesorgrommet og i min veiledning på talerstolen. Hvordan møter vi som enkeltpersoner og menighet personer som definerer seg som homofile, er spørsmålet.
Bibelen definerer det for oss;
Sannheten tro i kjærlighet, skal vi i alle måter vokse opp til ham som er hodet, Kristus. Ef 4:15
Gud har virkelig gitt oss «verktøy» i «verktøykassa» når vi skal være veileder i dette spørsmålet. Gud har gitt oss nådemidlene som er en Guds kraft til frelse og nytt liv både i forkynnelsen, formidlingen av evangeliet men også i nattverden. I disse to nådemidlene finnes det en kraftkilde til et seirende kristenliv for alle mennesker på jord. I dette kraftfeltet mister synden sin kraft og en får del i et nytt kraftfelt som er Guds kjærlighet i Jesus Kristus.
Du går ikke tomhendt inn i sjelesorgrommet.
Men, det er et stort men;
Den som ikke vil omvende seg finner ingen hjelp i disse nådemidlene.
En vil gå tomhendt bort.
Bare den som slår seg på sitt bryst og bekjenner sine synder åpner sitt hjerte for nåden i Jesus Kristus.
Hva er det som står på spill?
Jo, det evige liv og frelsen i Jesus Kristus.
Vi kan ikke definere oss bort fra bibelens lære i dette, men dette er heller ikke en oppgave for politiet, å møte mennesker som definerer seg som homofil, men for mennesker som selv kjenner sitt eget liv, sine synder, lengsler, begjær og som hver dag trenger til Guds nåde i Jesus Kristus. Frikirken har flere gode dokumenter som har vist oss veien i dette spørsmålet, som vi kan se på og lære av. Vi trenger ikke en ny kommisjon som skal gi oss en ny veiledning i dette. Jeg savner at våre ledere viser oss til Frikirkens syn i dette og ikke lar bare de liberale kreftene få åpent spillerom.
Jeg håper at Frikirken virkelig besinner seg i dette spørsmålet, og går tilbake til kildene i Bibelen og Frikirkens tidligere dokumenter.
Rolf Trana
Pastor Rana Frikirke