-Hvor er Frikirken på vei?

Hvor er Frikirken på vei?

Vi har de siste årene hatt en samtale i Frikirken om hvordan vi skal møte mennesker som er homofile eller andre utsatte grupper som går i vårt fellesskap. Det skulle blant annet ta for seg hvordan vi møter disse i våre menigheter og hvilke tjenester oppgaver de kan ha hos oss. Dette skulle ikke handle om teologi, om likekjønnete ekteskap m.m, da Frikirken står fast på det klassiske synet på at ekteskapet er mellom en mann og en kvinne. 

Ettersom debatten har utviklet seg i Budbæreren og andre steder opplever jeg at debatten mer og mer har flyttet seg til å faktisk omhandle teologiske spørsmål, og at det er først og fremst de som ønsker en endring av teologien som har skrevet innlegg og vært aktive i kommentarfeltene. Jeg etterspurte selv en avklaring av dette sommeren 2021 i en kommentar til et av innleggene på Budbæreren. 

Svaret vi fikk fra synodeformannen var et svar som egentlig ikke sa meg så mye annet enn at han manet til forsiktighet i debatten og at han egentlig ikke ville gå inn i den. Debatten skal nå handle om hvordan vi skal ta imot mennesker i våre fellesskap, men etter det skal vi diskutere samlivsteologien. Det betyr med andre ord at den forsikringen vi tidligere fikk om at vår teologi i samlivsteologien står fast ikke er verd noen ting, og egentlig bare er et første skritt på veien for å kunne endre samlivteologien i Frikirken på et senere tidspunkt. 

Den siste utviklingen i saken er at nestformannen i synodestyret har skrevet et innlegg, hvor hun roser Kim Friele og hennes kamp for homofiles rettigheter, der hun i en kommentar til et av de andre innleggene utaler at hun er usikker på om Frikirken har riktig teologi i samlivsteologien.(Red.merk. Schiager Topland har ikke uttalt dette direkte, men det er Holmgrens omtale av hennes kommentarer). For meg sier dette at vi har en ledelse i Frikirken som ikke ønsker å tydelig forsvare det klassiske ekteskapssynet, men som egentlig ønsker en endring av samlivsteologien. Dette er svært alvorlig utvikling av debatten.

Når vi skal samtale om samlivsteologi må vi først stille oss det grunnleggende spørsmålet om hva Bibelen lærer oss, og hvordan vi forholder oss til dette i debatten? Hvilken autoritet gir vi til Bibelen og dens grunnleggende lære? 

I 1. Mosebok leser vi om skapelsen og at Gud skapte mennesket til mann og kvinne. Vi leser om syndefallet, om Noah og vannflommen og om hvordan Sodoma og Gomorra ble utryddet på grunn av sin synd. Alt dette fordi de ikke ville høre på Gud, eller trodde Hans Ord. 

Det var homofilt samliv som var hovedårsaken til at Gud måtte straffe menneskene begge gangene. De ville ikke lyde Gud, men ville gjøre som de selv ville. Vi leser også om dette i det nye testamentet hvordan blant annet Paulus advarer mot det samme. 

Denne debatten handler med andre ord ikke bare om hvordan vi møter mennesker som er homofile i våre sammenhenger, men hvor vi står i forhold til Bibelen og dens lære om synd og nåde. Hva som skal til for at et menneske skal bli frelst? 

Er det slik at vi ikke lenger trenger å forkynne om synd og omvendelse, fordi menneskene er grunnleggende gode og alle blir frelst til slutt? Gud er bare kjærlighet. Eller har vi med en Gud å gjøre som dømmer, straffer og sender menneskene til fortapelse/helvete, dersom de ikke vender om?

For meg handler debatten om et grunnleggende syn på hvem Gud er, hvorfor Han skapte oss, og hva som gjør at vi skal kunne kalle oss Guds Barn. Men også om hva som fører oss vekk fra fellesskapet med Gud. For Gud er en nådig og rettferdig Gud som elsker oss, men også har lært oss i sitt Ord om hvordan vi får del i Hans frelse. Det er dette vi må lære sant om, og i samsvar med. Derfor må jeg også stille spørsmålet om det er likegyldig hva vi lærer i samlivsteologien?

Skal vi være en sann kirke, kan vi ikke være utydelige her, men må tale i samsvar med hva Bibelen lærer oss. 

Jørn-Ivar Holmgren

Eldste i Alta Frikirke