- Helgens forferdelige hendelse har vist at det ikke er likegyldig hva vi sier og hva vi gjør i forhold til mennesker som elsker et menneske av samme kjønn, skriver Torstein Try.
Denne spalten heter YTRINGER. Meninger i teksten står for skribentens regning og er sendt inn som et debattinnlegg. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du kommentere under artikkelen.
Helgens forferdelige hendelse har vist at det ikke er likegyldig hva vi sier og hva vi gjør i forhold til mennesker som elsker et menneske av samme kjønn.
Det er mye fordømmelse og snakk om fortapelse, og til og med vold mot homofile i både Bibel og Koran. Men det er én ting hva som står skrevet i våre gamle religiøse skrifter, og en helt annen hvordan dette leses, tolkes og praktiseres inn i dagens samfunn og virkelighet, både for kristne og muslimer.
Jesus fordømte selv kun dem som fordømte andre. Historien om de som ville steine kvinnen som ble grepet i hor, handlet ikke om denne kvinnens synd, men synden til dem som ville drepe henne. Jesus var også svært streng mot fariseerne som fordømte andre og trodde de kunne bli frelst av å følge loven til punkt og prikke.
Vi er alle mennesker med feil og mangler, med behov for den samme frelse. Det er ikke alltid at alt går opp, eller at alt kan settes inn i en strømlinjeformet lære, med et klart skille mellom rett og galt.
Idag har jeg inntrykk av at mange kristne bruker Bibelen til å lage nye synde- og lovlister, og mener at om vi ikke følger disse så blir man ikke frelst. Visst står det i Bibelen at det og det er synd, men vi må bruke Ordet til å tolke Ordet, som er en god luthersk tradisjon. Samtidig må vi se hva Ordet kan bety inn i vår samtid.
Det er en menneskerett å fritt få velge sin ektefelle og å få leve i et trygt samliv, og jeg finner det ganske paradoksalt at kristne, som snakker så varmt om kjærligheten som overvinner alt, er blant dem som roper høyest mot én bestemt type kjærlighet.
Jeg tror på et radikalt kristenliv, men ikke på en kristen praksis som fordømmer andre for å ha funnet den kjærligheten til et annet menneske som jeg selv ikke klarer å leve uten.
Torstein Try