Jihadistene herjer i områdene MELMs direktør, Thomas Magadji ferdes i. Han er på vei fra Malis hovedstad Bamako for å møte norske kolleger i Elfenbenskysten. Reisen er krevende og farefull. Langs veien ser han flere utbrente tankbiler. Hånden hans er lukket rundt et lite kors der Fadervår er risset inn.
I år markerer vi at Frikirken har vært 40 år i Mali. Søndag 23. august vil Frikirkens menigheter bli oppfordret til å be for Mali. Av sikkerhetshensyn kan vi ikke dra til landet, men gjennom MELM er Frikirken til stede for fulanier i naboland de har flyktet til.
– Herrens bønn er den fullkomne bønnen. Den har båret meg på reisene mine, forteller Thomas Magadji.
Magadji (63) er direktør for Den evangelisk-lutherske misjonen i Mali (MELM), et samarbeid mellom kirker i Nigeria, Kamerun, Den Evangelisk Lutherske Frikirke og NMS.
På grunn av den krevende sikkerhetssituasjonen er flere utsendinger enten hentet hjem eller relokalisert til nabolandene. Misjonstidendes reporter og andre utsendinger har ikke mulighet for å reise til Mali. For å dele fellesskap og samtale om arbeidet arrangeres denne gang et treff i Waninou i Elfenbenskysten. Reisen fra Bamako foretas med bil og deles opp med overnatting.
Ifølge Magadji retter jihadistene sine angrep i hovedsak nå mot myndighetene. Hvis de vinner, vil sharialov bli innført og særlig kristne med muslimsk bakgrunn vil være i fare.
Det er tidlig om morgenen på den andre reisedagen når Magadji, hans sjåfør og reisefølge legger i vei mot grenseposten. Denne gangen tar det tre timer å komme ut av Mali, gjennom gjentatte papirkontroller.
Ved tiden for denne reisen har opprørsgrupper satt i verk en eksplosiv drivstoffblokade. Tankbiler har blitt satt i flammer og gjort hverdagen krevende for mange i Mali. For å få tilgang på det lille drivstoffet som har kommet frem til hovedstaden har misjonens sjåfører måtte tilbringe timevis i kø. Av sikkerhetshensyn foretas reiser i de mest utsatte områdene kun i dagslys.
Magadji forteller at angrepene for tiden ikke rettes mot privatbiler, men forekommer likevel. Jihadistene ønsker primært at folket skal gjøre opprør mot myndighetene, men er uforutsigbare. Finner de en soldat på offentlig transport, blir soldaten drept og bussen satt i brann.
– Slik er situasjonen nå, men vi reiser i Guds nåde, sier han mildt, smilende.
Thomas Magadji er gjest på sommerens generalforsamling i NMS. Under generalforsamlingen for to år siden møtte han en kollega som gav han et kors. Alle håndhilste, men én ventet påfallende lenge. Det var Nathi Myaka, biskop i Den evangelisk-lutherske kirken i Sør-Afrika (ELCSA), som til slutt rakk hånden frem for å si adjø. I hånden lå korset. – Jeg gir deg dette korset sammen med vår bønn – Fadervår, bønnen Jesus lærte disiplene. Når du reiser, kan du bære korset og Fadervår med deg for å bli styrket på veien, på reisene dine, sa biskopen. Siden den gang har jeg alltid med meg korset når jeg reiser, forteller Magadji.
Hva betyr Fadervår for deg?
– Det er den beste bønnen å be. I denne finner vi Guds rike og autoritet, tilbedelse og lovprisning, og våre bønneemner. Noen ganger, når jeg er helt utslitt om kvelden før jeg legger meg, er det nettopp denne bønnen som er lettest å be, forteller han.
Sikkerhetssituasjonen i Mali beskrives i dag som stadig mer kritisk. Landet opplever store omveltninger sosialt, religiøst, økonomisk og militært. Den kjente maliske kulturen preget av gjestfrihet, deling og religiøs frihet er i ferd med å forsvinne.
– Siden september 2025 har blokader fra jihadister mot Bamako og andre byer ført til mangel på drivstoff og importert mat. Dette gjør hverdagen ekstremt vanskelig, sier Magadji.
Dette påvirker også de kristne og kirkens ledere i stor grad. Selv om myndighetene og hæren er jihadistenes hovedmål, og sivilbefolkningen i stor grad har blitt spart for direkte angrep, har hverdagen endret seg radikalt i områder kontrollert av opprørere.
– Enkelte steder har kirkeaktiviteter blitt stanset under trusler om drap. Andre steder tvinges kristne til å kle seg i tråd med jihadistenes ideologi; korte bukser for menn og hodeplagg for kvinner, og menn og kvinner må sitte adskilt. Mulighetene til å reise på kirkemøter er ekstremt begrenset, og evangeliseringsarbeidet er trappet ned. Kirkene lever i konstant frykt for hva som vil skje dersom landet faller helt i hendene på jihadistene, sier Magadji.