- Vi vil verne om dine ytringer, det du faktisk sa og mente - og hvordan storsamfunnet gjengir det som kom fra deg. Vi vil verne om folk som kommer fra et kirkesamfunn som i dag representerer en minoritet i en majoritetskultur, skriver ansvarlig redaktør for disse debattsidene, Anne-Kristine Bjørgsvik Wiecek.
- Vi har høyde for meningsmangfold i Frikirken, og denne kulturen er også verd å verne.
Vårt samfunnsoppdrag i denne debattkanalen er å verne om frie ytringer. Vår "kundekontakt" med deg som leser og skribent, er at vi er dedikert til å la Frikirkemedlemmer ytre seg, vi vil forsvare deres rett til å ytre det de gjør - uavhengig av om vi personlig er enig med skribenten.
Voltaire sa: “Jeg er dypt uenig i det du sier, men vil til min død forsvare din rett til å si det.”
Vi vil følge med på hvordan våre kilder (intervjuobjekter og debattanter) blir sitert videre. Vær varsomplakaten 4.4 påpeker at det skal være "dekning i stoffet" for det en redaksjon lager av ingress og tittel, på grunnlag av dine ytringer.
Du eier dine uttalelser (direkte «sitater» i intervju) og dine ytringer i innlegg. Det er ikke likegyldig for oss hvordan enkeltpersoner eller medier fremstiller det du skal ha sagt eller ment, på «trykk», på internett eller på papir.
Derfor følger vi med på de som ytrer seg hos oss. Vi vil verne om dine ytringer, det du faktisk sa og mente - og hvordan storsamfunnet gjengir det som kom fra deg.
Hvorfor i all verden trenger vi å si dette?
Vi gjør dette for å verne om demokratiet. Kirkesamfunnet Frikirken er en religiøs minoritet i storsamfunnet Norge. For noen er vi mørkemenn, eller i beste fall ser de på oss som litt eksotiske. Vi er den litt gammeldagse søstera til Dnk.
Ytringer som har sitt utspring fra en minoritet, må det per definisjon vernes om, i møte med majoriteten. Iallfall hvis vi sier at vi ønsker at vi skal ha et tolerant samfunn og meningsmangfold.
Vi skal ikke nødvendigvis dyrke vår identitet som verneverdige. Men dette er verd å reflektere over. Vi ser at rommet for politisk korrekte ytringer i Norge er lite -og noen vil si det er blitt smalere.
Vi har en diskrimineringslov i Norge. Som religiøst trossamfunn har vi ved ansettelser lov til å «diskriminere» for eksempel samboere, ved å si at vi forventer at man er gift dersom man bor sammen. Dette er kontroversielt, og kan komme til å endre seg.
Det kan i framtiden komme til å bli forbudt å spørre om samlivsform, slik vi gjør.
Flere har spådd at kirkesamfunnets standpunkter i ulike saker kan komme til å bli mer enn «politisk ukorrekte», men i retning av å bli kriminalisert.
Derfor trenger din ytring faktisk et prinsipielt vern. Vi kan være uenig med deg, men vi verner om din rett til å mene det du gjør.
Vi følger Vær varsom plakaten, og vil selvsagt stoppe deg i å henge ut enkeltpersoner eller andre injurierende utsagn. Og som ansvarlig redaktør ønsker jeg at unge mennesker skal kunne lese våre saker, uten å oppleve det krenkende. Vi må ikke ha så sterkt «kanaanspråk» at det faktisk oppleves krenkende eller truende.
Vi har høyde for meningsmangfold i Frikirken, og denne kulturen er faktisk også verneverdig.
I vår kultur og kirkestruktur har vi tro på det allmenne prestedømme, det er menighetene og medlemmene som styrer kirken.
(Ved å velge delegater til synoden (øverste generalforsamling) som møtes 10.-12. juni, valgte du mennesker som representerer deg, til å ta avgjørelser. Og for de som ikke kjenner Frikirken: Synoden velger et styre som er den operative synoden mellom synodemøtene vi har hvert tredje år.)
Det er ikke et mål å være mest mulig eksotisk, men i et storsamfunn som påberoper seg å framelske mangfoldet, har vi vår rettmessige plass. Vi skal være synlige, og ære være alle som ytrer seg, viser hvem de er og hva de står for. Innad i Frikirken vil vi også være trygge i møte med mangfold, ja vi vil faktisk heie på og framelske mangfold.
Dette vil vi verne om.