Dialogdøgnet, i lukket rom, hadde betydning, hevder synodelederen som leder synoderådet. Synoderådet fastholder likevel kirkesamfunnets eksisterende syn på likekjønnet samliv. På tross av at saken defineres som «kirkesplittende», fikk synodeleder Jarle Skullerud med formuleringen «å arbeide for kirkens enhet». Formuleringen var gjenstand for uenighet, og ble vedtatt mot syv stemmer. Formuleringen om å tillate meningsbrytning ble enstemmig vedtatt, og dialogen går videre i VEIEN.
Synoderådet fastholder at «samlivsteologi må anses som et bekjennelsesspørsmål, og at det derfor ikke er mulig å lære og praktisere to ulike syn i dette spørsmålet. «Vi erkjenner at ulike syn på likekjønnet samliv har kraft i seg til å være kirkesplittende, men vi vil fortsatt arbeide for kirkens enhet.» Siste leddsetning kan bli avgjørende for kirkesamfunnets framtid. Syv av de 21 stemmeberettigede stemte mot å ta inn formuleringen «vil fortsatt arbeide for kirkens enhet». Men synodelederen fremmet forslaget om å få dette inn. VEIEN erfarer at dette var viktig, i etterkant av dialogdøgnet. Synoderådet slår fast at de støtter kirkesamfunnets eksisterende samlivssyn, men Skullerud fikk inn tillegget «Det er likefullt alltid rom for meningsbrytning og samtale om teologi i våre menigheter og demokratiske fora». Denne formuleringen var enstemmig. Etter det VEIEN erfarer, leser flere som har vært urolige for sanksjonering for å «være i tvil» eller på vei til å endre syn, dette som en måte å komme dem noe i møte.
Magasinet VEIEN vil i en egen sak intervjue Gunnar Johnsen i Oslo Vestre Frikirke, som sammen med presbyterieformann i Østre presbyterium, Rut Stokstad Nilsen, stemte mot å fortsatt se samlivssaken som en bekjennelsessak.
I forrige nummer av magasinet VEIEN omtalte vi dialogdøgnet hvor ulike inviterte møttes, sammen med synoderåd og styret.
Et utvalg ble oppnevnt etter synodemøtet i 2022, for å utrede og legge fram dokument for synoderådet. De ble i starten omtalt som «dialogutvalget», i sakspapirene omtalt som «utvalget». Utvalget støtter seg i stor grad til teologisk fagråds flertallsinnstilling i 2016. Den kan leses offentlig i sin helhet her.
Hvordan ble dialogdøgnet, hvor fornøyd er du ut fra intensjonen?
– Jeg er glad for dialogdøgnet, og for at de fleste som ble invitert, møtte. For meg ble det et viktig døgn, og jeg opplevde at alle snakket respektfullt og ærlig om temaet. Gode og tydelige innledninger førte til samtaler som gikk dypere inn i tematikken enn jeg har opplevd på lignende samlinger tidligere.
Dermed ble det også tydeligere hva vi ser forskjellig på, og hvor stor avstand det er mellom ulike tolkninger innad i kirkesamfunnet, sier synodeleder Jarle Skullerud.
Etter din mening: hva gjorde det med synoderådet at man hadde dialogdøgnet i forkant?
– Jeg mener det var svært viktig at synoderådet var med på dette døgnet, før vi behandlet de tre dokumentene vi hadde fått utarbeidet. Samtidig forstår jeg at flere vil oppleve vedtakene som ble gjort, som om synoderådet ikke lot seg bevege av dialogdøgnet. Det tror jeg ikke var tilfelle.
– Synoderådet brukte god tid på å samtale om dialogsamlingen og om de aktuelle dokumentene. Det ble fremmet flere forslag til vedtak, og flere uttrykte viktigheten av å tydeliggjøre at teologiske drøftinger er og skal være en del av det å være kirke. Samtidig kom det tydelig til uttrykk at synoderådets oppgave er å vurdere kirkesamfunnets lære, og at det var den vi skulle forholde oss til i dette møtet. Det ble påpekt at det må være synodestyrets oppgave å vurdere prosesser og ordningsspørsmål.
Noen uttrykker frustrasjon over at synoderådet allerede har konkludert. Hva er din kommentar til det?
– Jeg forstår at det kan oppleves slik, men selv tenker jeg at det er bra at vårt læreorgan er tydelige på hva de mener allerede nå. Det er faktisk deres oppgave. (se egen sak tirsdag 28.11 om synoderådets mandat). Nå får alle menighetene våre mulighet til å samtale om Frikirkens samlivsteologi, og om dette må defineres som et bekjennelsesspørsmål.
Og hva skjer så videre?
– Menighetene har to måneder til å sende inn kommentarer fra menighetsmøtene, og deretter fire nye måneder til samtaler frem mot synodemøtet som skal behandle saken. Det er først etter synodemøtet vi vet om synoderådets vedtak blir stående, eller om synodemøtet ønsker å sende saken tilbake til et nyvalgt synoderåd for endelig behandling.
Synoderådet sier at «samlivsteologi må anses som et bekjennelsesspørsmål, og at det derfor ikke er mulig å lære og praktisere to ulike syn i dette spørsmålet. Vi erkjenner at ulike syn på likekjønnet samliv har kraft i seg til å være kirkesplittende, men vi vil fortsatt arbeide for kirkens enhet.» Synoderådet vedtok dette mot to stemmer.
I en egen avstemning om setningen som inneholdt «arbeide for kirkens enhet», var det syv som stemte imot.
Noen vil se det som et paradoks at det er kirkesplittende, men samtidig «arbeide for kirkens enhet»? Hvordan kan dette se ut?
– Jeg oppfatter at synoderådet sier det er en umulighet å praktisere to syn i samme kirkesamfunn. Vi kan mene ulike ting, det er ikke farlig, men å praktisere to syn er en umulighet. Jeg oppfatter at det er langt avstand mellom de to standpunktene. Vi må se på om det er ordninger for tilhørighet til Frikirken (se egen sak), uten å binde hverandres samvittighet. Vi vil arbeide for enhet. Jeg forstår at det kan oppleves som et paradoks, men det må gå an å være tydelig på teologisk overbevisning, og samtidig ikke gi opp kirkens enhet, sier synodeleder Skullerud. Han presiserer at man kan være medlem, uavhengig av samlivsform, det er kun dåpen som er inngangen og det må være rom for meningsytringer, sier han.
Det er fortsatt på trappene å få et dialogskrift. Jarle Skullerud, Maria Bjørdal og Jostein Ørum hadde ansvar for dialogdøgnet og skal jobbe videre med dette. Skullerud skriver i sitt brev til menighetene at «Synodestyret vil arbeide med å ferdigstille en veiledning for god dialog, inkludert begrunnelser for ulike syn i denne saken, for utsending til menighetene før jul. Jeg håper at dette kan være en hjelp til gode samtaler.»
Kan du utdype dette?
– Vi jobber med dette fram mot synodestyrets møte i desember. Noe vil være som et resultat av dialogdøgnet. Vi skal presentere begge syn. Vi ønsker at menighetene skal få noe, slik at de kommer i gang med hvordan de kan snakke godt sammen, forteller Skullerud.
Etter at Maria Bjørdal trakk seg fra dialogutvalget, tok synodestyret tilbake denne delen av mandatet og ga det videre til synodelederen. Skullerud fikk med seg Ørum og Bjørdal i det videre arbeidet. Dialogskriftet er primært et prosessverktøy og ikke et sakspapir til synodemøtet i juni.
Jarle Skullerud poengterte den respektfulle tonen i dialogdøgnet og har som øverste leder og hyrde bestrebet å imøtekomme partene så langt det er mulig. Skullerud fikk inn en forsikring om å akseptere meningsbrytning i siste punkt i synoderådets vedtak. (setning i fet)
«Dokumentet fra dialogutvalget gis tittelen «Frikirkens lære om seksualitet og ekteskap». Synoderådet gir sin tilslutning til «Frikirkens lære om seksualitet og ekteskap». Undervisning, veiledning, tilsyn og læresamtaler samt liturgi skal foregå i overenstemmelse med dette dokumentet. Det er likefullt alltid rom for meningsbrytning og samtale om teologi i våre menigheter og demokratiske fora. Synoderådet ser nødvendigheten av å arbeide videre med hvordan vi som kirke kan formidle gode nyheter til de som av ulike grunner opplever utfordringer knyttet til sin seksualitet, sivilstand eller sitt samliv. Særlig utfordres menighetene til å samtale om hvordan vi skaper ærlige og inkluderende fellesskap.»
Er dette en måte å komme mindretallet i møte og /eller å forhindre sanksjonering?
– Synoderådet vil tydelig si at vi ikke er ute etter å få bort mennesker. Selv tenker jeg, at det har fra noens side vært skapt et bilde av at vi skal få bort mennesker som mener noe annerledes. Det stemmer ikke. Men uansett hva synoden bestemmer, vil det være noen som får samvittighetskvaler med Frikirken. Vi vil se på andre muligheter for å være tilknyttet Frikirken. Ikke for å stenge ut, men å gi frihet.
– Saken om assosiert tilknytning til Frikirken er blitt oppfattet som et forsøk på å kunne skyve noen ut. La meg derfor presisere at dette ikke på noen måte er ønsket fra synodestyret. Vi har sett det som vår oppgave å se på om det finnes måter vi kan leve sammen på, selv med ulik teologi i flere spørsmål.
Selv tror jeg dette vil bli mer og mer aktuelt de neste ti årene, og jeg har et sterkt ønske om å se på ulike løsninger. Synodestyret, etter forslag fra styret i Østre presbyterium, foreslår en løsning med tilknytning til kirkesamfunnet. Dette som en løsning for de menighetene som selv ikke ønsker å stå inne for, og å praktisere den teologien som er Frikirkens offisielle lære. Det må alltid være menigheten selv som tar initiativet til dette.
Personlig mener jeg også at vi bør se nærmere på vår kirkeordning. Kan det være andre ordninger som vi vil være bedre tjent med i vår tid? Kan det være en løsning med presbyterieinndeling etter teologisk standpunkt i spørsmål som oppleves samvittighetsbindende for mange, og ikke geografisk? Da vil tilsyn kunne føres ut fra en felles forståelse i samme presbyterium.
Jeg sier ikke at jeg har svarene, men jeg erfarer at samlivsteologi har sprengkraft til å splitte vår kirke, og jeg ønsker at vi skal se på alle mulige løsninger som kan hjelpe oss i å unngå dette.
Forrige synode vedtok å føre en dialog om samlivssaken. 13 av de stemmeberettigede stemte mot/blankt. Hva vil du si til de som nå nærmest motsier seg dialog?
– Jeg opplever ikke at det er så mange i kirkesamfunnet som motsier seg dialog, men at dialogen fortsetter. Å ha landet et sted trenger ikke å bety at man motsier seg dialog, sier Skullerud.