Savner Frikirken naboen sin?

Geir Øystein Andersen er ukas blogger. Les hans innlegg og gi respons.

Savner Frikirken naboen sin?

Fordi Gud savner naboen min, sier Landsmisjonen i sin strategi- og handlingsplan for den synodeperioden som snart er over. Til helga møtes et avgått LM-styre, til etterpålag. Vi la ned vervene våre til fordel for synodestyret, for å smøre omstillingsprosessen i DELF. Spørs hva synodemøtet sier om at vi har abdisert før tida?

Visjonen var blant annet nye fellesskap. Det tror jeg har gått ganske dårlig. Det skulle dannes nye fellesskap. De skulle være livskraftige. Og de skulle ha røtter i etablerte frikirkemenigheter. Vi mente det er naturlig at våre etablerte menigheter danner nye fellesskap, med siktemål å gjøre disse til bærekraftige fellesskap ala selvstendige menigheter. I så fall er Frikirken unaturlig – for så har ikke skjedd.

Er det vi i Landsmisjonen som ikke har klart jobben vår? Det kan sikkert være en del av svaret. Jeg tror likevel hovedutfordringen ligger et annet sted, et sted nær meg og deg, nemlig i menighetene våre. Savner Frikirken egentlig naboen sin, slik Gud gjør? Gud er naturlig, slik sett – naboen ligger på hans hjerte, det er et naturlig savn hos Gud. Hvis det er annerledes med oss, er vi unaturlige.

Hvordan går det med et unaturlig kirkeliv, med unaturlige menigheter? Jeg vil tro de dør, om ikke brått, så snart. Sannsynligvis en god tid før de merker det selv.

Er det liv i menigheten din? Der det er liv er det håp. Veien til skikkelig nabosavn, går via Guds hjerte, og deretter: Styr unna alle metoder og opplegg og aktiviteter – det er nå min mening, men uansett: La de beste folka i menigheten din danne et nytt fellesskap, hvis de vil. Følg dem så langt de vil. La dem slippe dugnad i det etablerte. La gjerne det etablerte blø for et nytt fellesskap, la det knake i sammenføyningene for nyfødt liv, hei det fram. Gjeteren forlot de 99, for å vinne den ene.

Vi er få nok som vi er, om vi ikke skal splitte oss opp! Ja, man er slett ikke alene om å se det slik. Nesten alle ser det slik. Men, hva med å prøve noe nytt? Lås kirkebygget og gjem unna nøkkelen, send menighetens kjernetropper ut i to-tre huskirker, og la dem bruke all sin tid på å leve menighet. Kanskje kommer naboen til å merke at hun er savnet?

Geir Øystein Andersen, husvert i huskirke på Kongsberg og avtroppende LM-formann

levekirke.blogspot.com