”Mamma, hvorfor sendte Gud egentlig Jesus inn i magen på Maria?”
Det er (som vanlig) sønnen min på 7,5 år som kommer med spørsmålet…
”Jeg tror at Gud gjorde det for å vise oss hvor utrolig viktig barn er” svarer jeg, før jeg sier. ”Husker du Adam og Eva?”
Og det gjør han vet du, og han husker veldig godt at de spiste av et eple som de ikke fikk lov til å spise av. Før jeg rekker å si det jeg hadde tenkt å fortelle så sier han:
”Men, mamma gjorde Gud det for at han ville bli venner med oss igjen?”
”Gud har alltid villet være venn med oss, men det er ikke alle mennesker som har villet være venn med Gud” svarer jeg…
”Gud er veldig snill da” svarer sønnen min, før han legger på ”men, jeg skjønner fortsatt ikke hvorfor han måtte gjøre det sånn?”.
Også tenker jeg, ja hvorfor måtte Gud gjøre det akkurat sånn. Nei, det vet ikke jeg heller, men jeg synes det var en utrolig fin måte å vise at han er glad i oss på svarer jeg.
”Du mamma, du vet at jeg har to pappaer, sant? En i himmelen og en her nede! Og det betyr at Jesus er broren min sant?”
”Ja” svarer jeg og lurer på hvordan resonnementet skal fortsette….
”Du mamma, du har jo fire barn… Og du sier at det ikke går an å si hvem av barna du er mest glad i”
”Det stemmer” svarer jeg, og tenker tilbake på da jeg var gravid og ventet nr 2 og var livredd for at jeg ikke skulle bli like glad i babyen som var inne i magen som eldste jenta som jeg hadde i armkroken!
”Da er Gud akkurat like glad i meg som han er i Jesus da!” svarer gutten min, før han spør:
”Mamma, kan jeg se på TV?”
Og der var julebudskapet der vet dere! Gud er kjærlighet J
Kjære Gud, vi takker deg for julen. Takk for at du sendte sønnen din ned hit for å redde oss. Takk for at du elsker oss! Hjelp oss til å vise din kjærlighet til menneskene vi møter. Amen!
Hege Sivertsvik, Trondheim