Arnfinn Løyning, synodeformann i Den Evangelisk Lutherske Frikirke har skrevet året juleandakt som Kristelig Pressekontor(Kpk) sender til landets aviser. Her får Budbærerens lesere også del i denne andakten som i disse dager står på trykk i mange norske aviser.
Illustrasjon: Anders Færevåg
Bibeltekst: Johannes 1, 1-14
I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. Han var i begynnelsen hos Gud. Alt er blitt til ved ham, uten ham er ikke noe blitt til. Det som ble til i ham, var liv, og livet var menneskenes lys. Lyset skinner i mørket, og mørket har ikke overvunnet det.
Et menneske sto fram, utsendt av Gud. Navnet hans var Johannes. Han kom for å vitne. Han skulle vitne om lyset, så alle skulle komme til tro ved ham. Selv var han ikke lyset, men han skulle vitne om lyset. Det sanne lys, som lyser for hvert menneske, kom nå til verden. Han var i verden, og verden er blitt til ved ham, men verden kjente ham ikke. Han kom til sitt eget, og hans egne tok ikke imot ham. Men alle som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn.
De er ikke født av kjøtt og blod, ikke av menneskers vilje og ikke av manns vilje, men av Gud.
Og Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss, og vi så hans herlighet, en herlighet som den enbårne Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet.
Skuespilleren Per Kristian Ellefsen sa i et avisintervju forleden: «Vi feirer julen så enormt at vi nesten ikke lenger vet hvorfor vi feirer denne høytiden.» En venn av meg sa med en viss galgenhumor: «Mange slår den egentlige julen ut med blandevannet.» Ja, slik kan det også sies. Kanskje er det på sin plass å stille dette grunnleggende spørsmålet: «Hvorfor feirer vi egentlig jul?» Mange svar kan gis, for de aller fleste feirer jo jul av en eller annen grunn.
Mitt svar er kanskje litt originalt, men jeg tror det treffer blinken. Vi feirer jul, fordi Gud har skiftet adresse.
I juledagsteksten finner vi et grovkalibret vers: «Ordet ble menneske, og tok bolig iblant oss» (Johannes 1,14). Slik det er oversatt, høres det for så vidt enkelt og vakkert ut. Det kunne vært oversatt mye sterkere og kommet enda tettere på. Det som menes er at Ordet, Skaperordet, ja Gud selv, ble kjøtt og blod. Gud, den evige, plasseres av mange fjernt og tilbaketrukket. Julens sylskarpe budskap er at Gud ikke er fjern, Gud er ikke tilbaketrukket. Gud har flyttet til oss. Gud er blitt kjøtt og blod. Gud er blitt menneske. Gud skiftet adresse julenatt.
Barnet i stallen, Marias sønn, er mer enn én av milliarder av nyfødte. Barnet i stallen er unikt. Jesus Kristus er Marias sønn, og Guds Sønn. Det er jo dette julesangene formidler til oss. De enkle tekstene og de kjære melodiene fungerer som selveste Postmann Pat. De kommer til oss med gode nyheter, de kommer med melding om Guds varige adresseforandring.
Gud bor hos oss. Gud er blitt menneske. Gud er ikke langt borte fra en eneste en av oss. Gud bor i nabolaget vårt, i bygda vår, i byen vår.
Mange mennesker er religiøst søkende. Mange leter for å prøve å finne en gud, en kraft, noe å lene seg til og kunne tro på. Tenk om jeg bare kunne nå opp til gud, eller finne gud?
Julens glade nyhet burde fått førstesideoppslaget i juleavisene: Gud har flyttet til oss.
Det er som himmelen roper til oss: Velsignede menneske, du trenger ikke å lete og søke etter en gud der oppe, der ute, eller der inne.
Gud, skaperen av himmelen og jorden har skiftet adresse. Han bor midt iblant oss.
En litt nyere julesang beskriver dette så enkelt og vakkert.
Fra krybben til korset, gikk veien for deg.
Slik åpnet du porten til himlen for meg.
Velsign oss, vær med oss, gi lys på vår vei
Så alle kan samles i himlen hos deg.
Vi feirer jul fordi Gud er kommet til oss. Gjennom sitt Ord og sin Ånd kan han komme til hvert eneste menneske akkurat der vi er, og akkurat slik vi har det.
Så samles vårt mulige gjensvar og vår respons i dette verset fra juledagens tekst:
«Men alle som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn.» (Johannes 1,12).
Gledelig jul!
Arnfinn Løyning