På en konferanse om kirkeforfatningen i Frikirken 24. april presenterte leder i forfatningsutvalget Harry Hanssen hvordan utvalget på oppdrag av Synodestyret arbeider med å forenkle og presisere forfatningen og ulike reglementer i Frikirken.
- Vi trenger en kirkeordning med god balanse mellom ufravikelige prinsipper og mulighet for hensiktsmessig eller tilpasset drift i ulike menigheter, slo Hanssen fast på konferansen. Han snakket om «Utfordringer i møtet med prinsipper og tradisjoner.» til rundt 40 deltakere denne torsdagskvelden i Vestre Frikirke. Forfatningsutvalget fikk i november 2013 i oppdrag av Synodestyret å foreta en full gjennomgang og legge grunnlag for en drøfting av Frikirkens forfatning, og å komme med forslag til presiseringer og forenklinger både i denne og i øvrige bestemmelser. Bakgrunnen er blant annet at mange synes det er vanskelig å finne fram i de eksisterende, og at «det visst nok er 30—40 år siden forrige totalgjennomgang», som Hanssen påpekte.
Over 40 innspill til forfatningsutvalget
I forkant av konferansen ba forfatningsutvalget, blant annet gjennom Budbæreren, om innspill til revisjonsarbeidet. Og flere har uttrykt meninger om dette; - Vi har registrert noen og 40 innspill, sa Hanssen. Så langt i revisjonsarbeidet kunne han komme med følgende tilråding fra utvalget angående forenklinger:
- I dag har vi én forfatning som består av to deler og 12 reglementer. Vi tilrår å ha én forfatning som består av seks deler, og ett reglement i seks deler eller kapitler som samsvarer med delene av forfatningen. Noen "allmenne" enkeltbestemmelser og retningslinjer tilrår utvalget inkludert i reglementet. Resten overlates til synodestyret forvaltning.
- Hensikten i arbeidet er at det prinsipielle, som ikke skal endres, skal stå i forfatningen, mens regler som kan endres, skal stå i reglementet, framhever Hanssen overfor Budbæreren.
Trengs tidsrelevante formuleringer
Han ytret ønske om formuleringer som er relevante i den tiden vi lever i: - Tilværelsen er i endring. Også Frikirken opplever nye utfordringer og endrede forhold i menighetene. Vi er i en annen tid enn for 137 år siden, og vi er i en annen tid enn sist det ble foretatt en stor gjennomgang av forfatningen, påpekte han. - Det trengs forståelige betegnelser og språk for kirkens medlemmer, folk flest og offentlige myndigheter – samtidig som de tydeliggjør kirkens egenart. Han presenterte tilrådninger fra utvalget til endringer av betegnelser som er brukt i forfatningen, reglement og andre bestemmelser: Betegnelsene «eldste» og «eldsteråd» endres ikke, mens «forstander» endres til «pastor». Utvalget ønsker ikke at «menighetens styre» skal benyttes. I stedet tilrår det at «styrings- og ledelsesorganers ansvar og myndighet beskrives tilstrekkelig». Harry Hanssen pekte på at de ulike tradisjonene i menighetene kan virke både begrensende og grenseoverskridende i forhold til forfatningen. Dette gjelder for eksempel for ulike styringsmodeller i menighetene. – Det trengs både klart formulerte prinsipper – og like klart formulerte muligheter for menighetenes frihet, for å skape samsvar mellom prinsipper og tradisjoner. En sammensmelting av prinsippene og tradisjonene bygger ikke barrierer mot den verden vi er en del av, men gjør oss til en forutsigbar kirke og et klart kirkelig alternativ.
Stiller spørsmål om ledelsesorganisering
Noen begreper og innretninger i forfatningen og reglementet kan oppfattes som «firkantede og begrensende». – Det er fornuftig å vurdere om for eksempel menighetene, innenfor noen faste rammer, skal få større frihet når det gjelder for eksempel ledelsesorganisering, mener Hanssen, uten at han selv har kommet til en konklusjon. Men noe senere kom han tilbake til det når han tok for seg «ufravikelige prinsipper», hvorav ett er den presbyteriale strukturen: - Jeg stiller spørsmål om det ikke er på tide å la eldsterådet konsentrere seg om sine pastorale oppgaver – og å overlate en del praktisk-administrativt ledelsesansvar til andre organer? Det kan til og med avklare ansvar og mandat mellom eldsteråd, diakonråd og menighetsråd, noe vi har fått innspill om behov for.
Foredrag om presbyterianisme
På konferansen fikk deltakerne innblikk i «Presbyterianisme på luthersk grunn» gjennom tre andre foredrag; Birger Løvlie, tidligere frikirkepastor og nå dosent ved Høgskolen i Volda, tok for seg valget av kirkeforfatning i 1877. Etterpå fulgte seniorkonsulent i Frikirken Terje Solberg opp med et foredrag om endringer i forfatningen fra starten fram til i dag. Birger Løvlie hadde også et foredrag om kirkeforfatning i misjonssammenheng. Idet forfatningsutvalget også er bedt om å drøfte forfatningen, og at Synodestyret har ønsket en større bevisstgjøring i Frikirken på hva det er å være en frikirke med en presbyterial-synodal struktur, var det viktig å belyse disse temaene på konferansen. Hanssen presiserte at utvalget kun kan tilrå de forenklingene og presiseringene de utarbeider, - Vi arbeider med tanke på å kunne legge utredningen fram for høstens Synode. Den overleveres Synodestyret, som avgjør hva som skal gjøres videre, men utvalgets anbefaling er å behandle den på en ekstraordinær Synode i 2015 eller -16. Og at endelige endringsvedtak fattes senest på Synoden i 2017.