Espen Schiager Topland avslører hjertet sitt.
Min største opplevelse på synodemøtet var ikke vedtakene om kvinnelige tilsynsmenn, eller nye medlemsbegrep, men at synodeformann Arnfinn Løyning utfordret oss slik: «Hvordan blir vi mer fargerike menigheter som kjennetegnes av at alle slags mennesker blir sett?»
Er vi gjestfrie? Det er ikke vanskelig å være gjestfri for de som er like oss. Det er mye vanskeligere å være gjestfri ovenfor dem som har en annen bakgrunn, en annen hudfarge, en annen tro til og med. Det er vanskelig å være gjestfri ovenfor mennesker som har opplevd traumer, krig, voldtekt, som har flyktet fra sitt hjemland, som har mistet sin familie. Er vi villige til å «ofre» tida vår på dem?
Jesus sa «Jeg var fremmed» Tar vi imot Ham? Til syvende og sist er det Jesus vi ser i den fremmede.
Mitt hjertes adventslengsel er at Den Evangelisk Lutherske Frikirke, blir kjent for at den er full av varme menigheter i et kaldt Norge, som er fylt opp av «fremmede». Det betyr nye prioriteringer i menighetsarbeidet, og det finnes ikke lettvinte løsninger. Men alt er mulig med varme hjerter! Da vil vi erfare at «de fremmede» blir våre venner, og ikke «fremmede» lenger, og menighetene vil bli rikelig velsignet med et større og varmere fellesskap.
Espen Schiager Topland