Åshild Ellingsberg har gjort seg tanker om å være "nyttig" eller unyttig.
Om jeg var i en situasjon der jeg resten av mitt liv aldri kom til å kunne gjøre noe “nyttig”, ville livet mitt fortsatt være verdifullt?
-Selvfølgelig ville det det! Vi er kalt til EN ting, å være Guds barn, å ta imot hans kjærlighet … … Fin ting å si, fustrerende å oppleve tror jeg!
Jeg tok et friår I fjor, gjøre noe anna enn ungdomsarbeid, FRILUFTSLIV, puste ut, nullstille, være i Hemsedal, få påfyll, ikke lede nooooenting. Deilig……. Og det var det! De TO FØRSTE UKENE, så kom frustrasjonen.
Jeg trodde ikke at det var SÅ frustrerende å ikke være “nyttig”, eller ha et helt år der bønnene mine ikke primært handlet om en andakt eller ungdommer.
Det var ikke sykdom og uheldige omstendigheter som stoppet meg. Jeg sto på ski, var i fjellet, slappa av, jeg hadde helt andre arbeidsoppgaver enn i min vanlige jobb.
Jeg fikk oppleve å “bare være meg”, så kjedelig dèt enn var i perioder.
Vi er kalt først til å være Guds barn, å så kan vi ta på på arbeidshanskene.
Å komme “tilbake” til barne- og ungdomsarbeid var som å gi en jeger fri en ekstra lørdag i jaktsesongen- UTROLIG deilig!
FriBUs visjon er en god trigger for mitt adrenalin.
”Vi bygger åpne fellesskap der barn og unge blir sett, møter Jesus
og utrustes til å leve som hans etterfølgere”
Å bygge barn og unge forandrer lokalsamfunn og verden for nåtid og fremtid.
Men om jeg en gang blir like “unyttig” som en rose, så kan jeg likevel vite at livet mitt er flott og verdifullt, jeg kan være Guds barn, og tid med han, er grensesprengende rik tid.
Åshild Ellingsberg