Øyvind Døvik gir et tilsvar til Kjetil Gilbergs innlegg forrige uke. - Guds familie er nemlig ikke som alle andre familier. Det som samler oss er Guds ord, etterfølgelsen av Jesus og oppdraget han har gitt oss. I Guds familie er det en forutsetning at dens ledere retter seg etter hans ord, skriver Døvik og mener Gilberg mangler bibelske argumenter i sitt innlegg.
Noe av det jeg sitter igjen med etter å ha lest Kjetil Gilbergs innlegg mandag 28. juni «Hvorfor forlater jeg da ikke Frikirken. Man forlater ikke familien sin uten videre», er mangelen på bibelske argumenter. For påstår man at Kristi kirke har styrt etter feil samlivsetikk i to tusen år hviler det en enorm bevisbyrde på Gilbergs skuldre. Guds familie er nemlig ikke som alle andre familier. Det som samler oss er Guds ord, etterfølgelsen av Jesus og oppdraget han har gitt oss. I Guds familie er det en forutsetning at dens ledere retter seg etter hans ord.
Alle ordinerte eldste og pastorer i Frikirken har lovet å holde seg til Guds ord «som eneste regel og rettesnor for tro, liv og lære». Man har også gitt sin tilslutning til læren i de lutherske bekjennelsesskriftene. Å åpne for vigsel av likekjønnede bryter ikke bare med det sjette bud, men også det fjerde. Det er vanskelig å «hedre sin far og sin mor» gjennom å akseptere en kjønnsnøytralitetslære som oppløser mor-far-barn relasjonens normgivende særstilling i menigheten.
Prinsipielt sett er ikke homofilt samliv særlig annerledes enn et samboerskap mellom mann og kvinne. Begge deler karakteriseres i Bibelen som å leve i synd. Gilberg stiller et overmodig spørsmålstegn ved Guds ords godhet når han spør: «hvorfor betraktes likekjønnet samliv som synd? Synd er destruktivt, det bryter ned og fjerner oss fra Gud». Det er nettopp dette siste Gilbergs aksept av synd gjør. Det fjerner oss fra Gud og hans vilje.
«Dersom dere elsker meg, da holder dere fast på mine bud», sa Jesus i Joh 14,15. Jesus som ikke kom for å oppheve loven, men for å oppfylle den (Matt 5,17). Jesus var helt tydelig på rammene for sex og samliv (Matt 19,4-6), og poengterte også at ekteskapet ikke er for alle (Matt 19,10-12).
Selv ved å utelate Guds ord i Paulus´ skrifter fra argumentasjonen, er det fortsatt ikke mulig å finne bibelsk støtte for likekjønnet ekteskap. Bibelens første bok omtaler innstiftelsen av ekteskapet mellom mann og kvinne, og Bibelens siste bok omtaler kirken som Jesu brud og Jesus som brudgommen. Det finnes bare én normativ ekteskapsdefinisjon gjennom hele Bibelen. Derfor må Gilberg ty til en type erfaringsbasert etikk for å forsvare en lære som er helt fremmed for bibelsk tankegang.
Men nå har vi imidlertid også fått Guds ord gjennom Paulus´ skrifter, og i 1 Tim 1,11 defineres homofilt samliv som synd, «etter evangeliet». Derfor er dette et spørsmål som handler om kjernen i troen vår. Og der står nettopp syndsforståelsen sentralt. På samme måte som fastholdelsen av grådighet og materialisme vil få konsekvenser, vil også det å fastholde seksuell umoral potensielt få destruktive konsekvenser for både Gudsrelasjon og frelse. 1 Kor 6,9 går så langt som å påpeke at hver den som gjør urett på denne måten ikke skal få «arve Guds rike».
På dette punktet er ikke Guds ord demokratisk, men fordrer lydighet og overgivelse. Derfor håper jeg at lederskapet vårt er seg bevisste sin vakt og lar Gilberg og andre medarbeideres brudd på ordinasjonsløftene få konsekvenser for tjenesten i Frikirken. Særlig når en pastor så aktivt går imot sin egen ledelse og erklærer at han ikke vil gå frivillig. Hvis ikke dette får konsekvenser frykter jeg at Gilberg får rett i hvor pendelen vil svinge og at antall illojale medarbeidere i Frikirken bare vil fortsette å øke helt til de får flertall. En ting er å samtale om læren med ordinerte som er usikre. Men dialog med vranglærere vil aldri føre til rett lære, bare kompromisser.
Jeg minner om brevet fra synodeformann og frikirkens tilsynsmenn, som ble sendt til alle Frikirkens eldsteråd i 2017:
«Ordinerte medarbeidere i Frikirken har lovet å veilede mennesker ut fra vår kirkes lære. Det er derfor en av tilsynsmennenes oppgaver å følge opp at dette skjer. Det er altså ikke forenlig å fungere i en ordinert tjeneste i Frikirken og samtidig fremme et annet syn på ekteskapet».
Jeg har et lite håp om at dette vil bli fulgt opp med praktiske konsekvenser, slik at Kjetil Gilberg og andre må gå ufrivillig, før det blir for sent og surdeigen får for mye innflytelse i kirkesamfunnet vårt.
Det er ikke vi som fastholder Guds ords ekteskapslære som skaper splid i Frikirken.
Det er det Gilberg og illojale ordinerte som skal få æren for.
Øyvind Døvik,
Pastor Randaberg frikirke