-Det er viktig for oss begge å få bruke våre praktiske og kreative talenter, sier Linda og Bjørn Stien, pastorekteparet i Meløy søndre menighet. De har det siste halvåret engasjert seg sterkt i opprustingen av kirkehuset på Engavågen.
Osa frikirke på Engavågen ble bygget allerede i 1889. Senere er det blitt både utvidet og oppusset, sist i 1977. Det har lenge vært et ønske i menigheten om å gjøre plattformen og fondveggen penere og mer praktisk. Utbyggingen ble gjort på dugnad sist sommer, med pastor Bjørn som en av snekkerildsjelene.
-Liker å ha det vakkert rundt meg
I og med utbygging og endring av fondveggen, vedtok menigheten å pusse opp hele kirkesalen. Og i den fornyingen er Linda en sentral person. Hun har tatt kommende ferie på forskudd og hatt permisjon fra arbeid både for å lede og utføre malingsarbeidet.
-Jeg har stor interesse for farge og interiør, sier Linda, som gjennom årene har hjulpet og gitt råd til mange i nabolaget med oppussing av privathjem.
- Og så er det godt med variasjon fra det daglige arbeidet. Jeg liker å male og tenke forandring og helhet i rom. Det er viktig at vi på samme måte som vi ønsker å ha det vakkert i våre hjem, har det pent i vårt åndelige hjem. Kirkerommet skal også innby til trivsel og behag for øyet. Her i ærverdige Osa frikirke gjelder det å ta vare på særegenheten i det gamle, samtidig som rommet skal være moderne og tiltalende, sier hun, og avslører at hun en gang i tiden hadde seriøse planer om å bli interiørarkitekt.
-Fysisk arbeid er god avkobling
-For meg er praktisk arbeid både avkobling og tilkobling, sier pastor Bjørn Stien.
-Når jeg bruker kroppen tenker jeg annerledes og får nye tanker, noe som også bidrar positivt i pastorgjerningen. Det sosiale livet i en dugnadsgjeng er god «medisin», fellesskap styrkes, praten går og vennskap vedlikeholdes. Slikt er verdifullt, sier Bjørn, som er oppvokst på gård og vant til både å snekre og traktere maskiner fra han var guttunge.
Menigheten setter stor pris på Linda og Bjørns engasjement. Ikke bare for den gjerning de gjør som pastorpar, men også for at de involverer seg både i bygdelivet og i omtanken for kirkehuset.