64c6d906-a465-4959-93d7-21c701a9b8db
Fra venstre: pastor Hu, ev. Wang, fru Huang, ev. Huang, Johan Tidemann Johansen , synodeleder Liu, synodens nestleder Hilde Grøthe, pastor i Treungen Frikyrkje Rut Stokstad Nielsen og Nora Margareth Gimse. (Foto: fru Liu).

Besøkte søsterkirke på Taiwan

Synodens nestleder Hilde Grøthe og pastor i Treungen Frikyrkje Rut Stokstad Nielsen, var i oktober på besøk i Frikirkens søsterkirke på Taiwan sammen med Nora Margareth Gimse og Johan Tidemann Johansen.

Dagene på Taiwan var ifølge Nora Margareth Gimse preget av glede og begeistring. Både gjensynsglede, og glede over å bli kjent med to representanter for Frikirken i Norge. Nestleder i synoden Hilde Grøthe og Treungen-pastor Rut Stokstad Nielsen var med til Taiwan for å knytte kontakt videre mellom eget kirkesamfunn og Frikirkens søsterkirke på Taiwan. 

Hvilken betydning tenker du at besøket har, for søsterkirken der og for Frikirken her hjemme?

– Søsterkirken på Taiwan ønsker denne relasjonen. De er veldig glade for, og verdsetter relasjonen, med Frikirken i Norge. Det at Frikirken sender ut to representanter for å besøke dem, opplever de er med på å understreke den gjensidigheten, at også vi ønsker og verdsetter kontakten med dem, sier Nora Margareth Gimse, pastor i Porsgrunn Frikirke og daglig leder i foreningen Silkeveien. 

– Gjensidig velsignelse 

– Det var en stor glede å få møte Frikirkens søsterkirke på Taiwan, og også helsearbeidet som drives, og det Lutherske teologiske seminaret. Vi møtte varme og rause mennesker som uttrykte stor takknemlighet til Frikirken for det misjonsarbeidet har betydd og betyr for dem, og som foresatt ivret for å bringe evangeliet til sitt eget folk gjennom både ord og gode gjerninger, sier Hilde Grøthe.

Hun forteller at inntrykkene etter turen er mange.

– Først og fremst sitter jeg igjen med en takknemlighet til Gud for det han har gjort gjennom Frikirkens misjonsarbeid på Taiwan. Det er fantastisk å se at arbeidet som ble startet fremdeles lever i beste velgående, og fortsetter å bære frukt også etter at vår kirkes relasjon til dem har gått over i en ny fase. Jeg sitter også igjen med inntrykk av at kontakten med Norge er viktig for våre søsken på Taiwan. Den sterke personlige relasjonen de har til Johan Tidemann Johansen og Nora Margaret Gimse er uvurderlig, og jeg tror de opplever det som et godt tilsynsbesøk når vi kommer dit sammen. Så er det jo ikke sånn at dette er en ensidig giver- mottaker- situasjon. Vi ble minst like velsignet som dem av møtene og fellesskapet, De er våre søsken som ukentlig ber for oss på sine gudstjenester, og jeg er sikker på at en fortsatt kontakt vil være til gjensidig velsignelse for våre kirker og folk, sier Grøthe.

Rut Stokstad Nielsen er pastor i Treungen Frikyrkje, og dette var også for henne første turen til Taiwan.

Hvordan vil du beskrive møtet med Frikirkens søsterkirke på Taiwan?

– Det gjorde veldig inntrykk. De var så gavmilde og gjestfrie, og inkluderte oss i storfamilien. Vi hadde nesten problemer med å pakke koffertene da vi skulle hjem fordi vi hadde fått så mange gaver, sier Stokstad Nielsen.

– Synoden består av ulike menigheter, litt som hos oss der noen menigheter er store og noen er små. En av dem minnet meg om min egen menighet i Treungen. Der det kommer 20-30 personer til gudstjenesten, pastorenes sønner hadde ansvar for lyd og bilde og spilte piano. Denne menigheten hadde masse familierelasjoner, og var et veldig godt sted å komme til. Det føltes som vi var søsken, selv om vi hadde språklige utfordringer, forteller Stokstad Nielsen.

Hun ser at pastorer i Taiwan og Norge møter mange av de samme utfordringene.

– Det samme gjelder gledene vi deler i menighetslivet. Jeg føler vi har masse å lære av hverandre, og at vi kan bety noe for hverandre når vi møtes. Så det opplevdes meningsfullt, sier hun.

Stokstad Nielsen har vært tilsynsmann i Østre tilsynsområde, og opplevde at Tidemann Johansen og Gimse hadde en form for tilsyn i menighetene på Taiwan.

– De så til menighetene. Vi forsto at pastorene hadde ringt dem i forkant, og det var veldig fint å se hvordan Nora og Johan gledet seg over ting som skjedde i menighetene og viste omsorg for enkeltmenneskene der.

Sterke inntrykk 

Frikirken startet misjonsvirksomhet på Taiwan i 1953. Fram til 2002 hadde Frikirken utsendinger på øya. Siden har Frikirken holdt kontakt med kirken på Taiwan og med det lutherske aldershjemmet, et stort diakonalt arbeid som drives i byen Dungshi. Det diakonale eldrearbeidet gjør et enormt arbeid. 112 ansatte sørger for en god omsorg på sykehjem, dagsenter, aktivitetssenter, hjemmetjeneste, tjenestekontor og oppsøkende arbeid blant eldre uten pårørende, og eldre som opplever mishandling. Ansatte får stadig utmerkelser, og stiftelsen er vel ansett helt opp til øverste myndighet på Taiwan. Lederne er gode til å ta vare på sine ansatte, utvikle dem videre og skape et attraktivt arbeidsmiljø.

– Det var sterkt å se lederen på dagsentret for eldre, hvordan de kristne verdiene preget hele hans lederstil. Han kjente åpenbart staben godt og hadde for eksempel oversikt over hvor mange barn alle hadde, blant de 112 ansatte. Det var utrolig flott å se ham utøve de kristne verdiene i praksis, og hvor relasjonell han var som leder, sier Stokstad Nielsen.

Sterkest inntrykk gjorde møtene Johan Tidemann Johansen hadde med sine gamle venner.

– Det var sterkt å se møtene mellom Johan og vennene han har hatt gjennom 60 år. Vi fikk møte mange av dem. Å høre ham fortelle vår misjonshistorie når du er til stede der, og se den kjærligheten han og Nora har til folket, gjør veldig inntrykk. Og hvordan Gud på sitt underfulle vis har vist dem at han er til stede, gjennom «Gudfeldigheter» og under. Det var mange menneskemøter og historier som gjorde inntrykk.

Samhørighet 

–  Vår søsterkirke på Taiwan er en liten synode fortsatt, og de opplever at det er til styrke og inspirasjon for dem at Frikirken sender representanter på besøk. De får fortsette å ha en levende og virksom relasjon til Frikirken i Norge. Jeg synes Rut sa det veldig fint etter at hun hadde vært der et par dager, og hun hadde fått høre, lese og se en del før vi dro, at deres historie er også min historie. Fordi dette er en frukt av Frikirkens misjonsarbeid, av bønn og av offervilje fra hele kirkesamfunnet, og av utsending av misjonærer. Så kjenner man jo hvordan historien vår henger sammen, og det synes jeg var veldig fint sagt, sier Nora Magrareth Gimse.

Hun forteller at kirken på Taiwan er veldig interessert i å vite og holde historien levende, fordi det handler om deres røtter.

– Det gir dem en retning og ballast for arbeidet videre. Så det at Hilde og Rut var med ut, var veldig fint. Både Hilde, som ny nestleder i synoden og Rut som menighetspastor. At hun er pastor for en liten frikirkemenighet passet egentlig veldig fint. Jeg tror hun kjente på samhørigheten med de andre små menighetene vi besøkte, og det tror jeg var gjensidig fra deres side da de fikk høre om hennes menighet i Norge.

– Vi merker hvordan vi møter varme hjerter hvor enn vi kommer, særlig blant de eldre, men også de unge på Taiwan synes det er kjempespennende at vi fortsatt har kontakt. Begrepet «frukten av misjonsarbeidet» bruker jeg ganske bevisst, for å inspirere til å være aktivt med i dagens misjon. Det sier jeg alltid flere ganger når jeg snakker om dette, at det gir oss all grunn til å være med aktivt i dagens misjonsarbeid, for vi ser i historien vår at det har båret frukt og at det er noe vi må være sammen om for å få til, sier Gimse.