Lesere har gitt oss spørsmål de har ønsket av vi skal stille Synodeformannskandidatene, Jarle Skullerud og Gunnar Johnsen. Her kan du se hva de svarte på spørsmålene til Budbærerens papirutgave. I dag velges ny formann på Synodemøtet ved Stavern folkehøyskole, Fredtun.
BIlledtekst: Forsiden på Budbærerens papirutgave i juni hvor vi hadde et stort intervju med synodeformannskandidatene. Vi gjør oppmerksom på at Erhard Hermansen i mellomtiden har trukket sitt kandidatur til formann og nestformannsvervet.
Jarle Skullerud, Bamble Frikirke og Gunnar Johnsen, Oslo Storbymenighet er de to kandidatene valgkomiteen har, etter at Erhard Hermansen trakk seg i høst, av private årsaker. Synoden skal 30.oktober-2.november ta stilling til viktige saker i Frikirken og de skal velge formann og nestformann, samt synodestyre, i slutten av møtet.
Les deres CV her i en sak som lå på vår nettside i mars.
1.Hva tenker du om synodens forslag til det som oppleves av flere som en «sentralisering» av Frikirken- konkret ved sakene om å ta fra presbyteriene både skatterefusjonsmidlene – samt tilsynet med egne tilsynsmenn?
- Jeg tror vi trenger en gjennomgang av våre økonomiske ordninger, men synes at forslaget som foreligger har flere svakheter. For eksempel, bør et eventuelt nytt fordelingsutvalg ikke ha så mange representanter fra administrasjon og sentral ledelse. Dersom vi skal flytte fordelingsmyndigheten, må de lokale representantene være i flertall, og en av dem lede komiteen. Jeg har alltid vært mot sentralisering, og startet derfor en omorganisering av FriBU mens jeg var daglig leder, for å flytte ressurser til det lokale arbeidet. Dette fokuset vil jeg også ha som synodeformann. Tilsynsmennenes arbeidssituasjon tilsier også nye løsninger, men kall av tilsynsmenn må fortsatt ligge i presbyteriene, sier Jarle Skullerud.
- Jeg er skeptisk til sentraliseringen som ligger i forslagene. Jeg mener det er en svakhet at så omfattende forslag ikke er sendt ut til høring. Dermed har verken menigheter eller presbyterier hatt anledning til å komme med innspill før de ferdige forslagene sendes ut. Det bærer de preg av. I skrivende stund heller jeg derfor til å støtte forslaget som kommer fra Bodø menighet om at disse sakene må utredes bedre og legges fram igjen for synoden i 2017, sier Gunnar Johnsen.
2.Hvor skal Frikirken stå i ett nytt økumenisk landskap, både nasjonalt og internasjonalt?
- Det er viktig at Frikirken viderefører og utvikler sin egenart, samtidig som vi er åpne for tett samarbeid med andre evangelikale kirker og organisasjoner. Ressursbruken må stå i forhold til kirkesamfunnets størrelse., sier Jarle Skullerud.
- Jeg mener vi fortsatt skal være med i økumeniske fora som Det Lutherske Verdensforbund internasjonalt og Norges Kristne Råd nasjonalt. At vi er en evangelisk luthersk kirke som står på den klassiske kristne lære er viktigere enn noen gang. I det norske kirkelige landskapet mener jeg at Frikirken med sin kirkeordning og sin prinsipielle tenkning om forholdet mellom stat og kirke, har mye å bidra med. Vi trenger ikke å være beskjedne på egne vegne, sier Gunnar Johnsen.
3.Hva mener du om samkjønnet samliv?
- Jeg deler Frikirkens syn, sier Jarle Skullerud.
- Jeg mener at vi som kirke ikke har mandat til å velsigne samkjønnet samliv. Kirken kan ikke si noe annet enn at ekteskap er noe som inngås mellom en kvinne og en mann, sier Gunnar Johnsen.
4.Hva er en kirke versus organisasjon?
- Kirken er "forsamlingen av de hellige der ordet læres rent, og sakramentene forvaltes rett". Den ledes og styres gjennom de nådegaver og embeter Gud utruster de troende med. På denne måten er Kirken noe annet og større enn en organisasjon. Ethvert kirkesamfunn trenger like fullt en organisasjonsstruktur. Her må vi våge å være fleksible og kreative for å finne de beste løsninger til enhver tid, sier Jarle Skullerud.
- I vår kirkes bekjennelsesskrifter står at «Kirken er forsamlingen av de hellige, der evangeliet blir lært rent og sakramentene forvaltet rett.» Paulus sier til menigheten i Korint at «Dere er Kristi kropp.» Kirken er der folk samles rund nattverdbordet, Guds ord forkynnes og mennesker døpes i Faderens, Sønnen og Den Hellige Ånds navn. Samtidig er kirken konkret og fysisk. Kirken er en kropp, en organisme og får med det også et organisatorisk utrykk. Som organisasjon må vi hele tiden arbeide for organisere oss på en så god måte som mulig. Til det henter vi impulser fra samfunnet vi er en del av. Men kirken er alltid noe mer enn en organisasjon. Når vi henter organisasjonsmodeller, må vi være oss bevisst hvor modellene kommer fra og hvilket verdisyn som peger dem. Måten vi som kirke organiserer oss på, skal gjenspeile det evangeliet vi er satt til å forkynne, sier Gunnar Johnsen.
5.Frikirkens ytremisjon er 100 år i 2016, hva tenker du strategi/prioriteringer for årene som kommer?
- På årets arbeidermøte ble jeg inspirert av å høre om vårt arbeid blant muslimer. Vi trenger sterkt fokus på misjon, og jeg mener derfor at vi må fortsette å ha fagfolk på Frikirketorget, som har dette som sitt ansvarsområde. Jeg mener vi bør søke samarbeid med andre organisasjoner der vi ser dette tjenlig. Frikirketorget må også hjelpe lokalmenigheter med sine misjonsprosjekt, og finne løsninger for at disse blir en del av Frikirkens felles misjonsstrategi, sier Jarle Skullerud
- Vårt oppdrag er «å gå og gjøre alle folkeslag til disipler». Jeg mener derfor at Frikirken skal ha et eget misjonsarbeid og egne misjonærer. Å drive misjon er et langsiktig arbeid. Til det trenger vi en grunnstamme av utsendinger som har et langt perspektiv på sin tjeneste. Som kirkesamfunn skal vi i vårt felles misjonsarbeid bruke våre ressurser på arbeid en lokal menighet ikke kan gjøre på egen hånd. Vi skal tenke strategisk, langsiktig og se på hvilke personlige ressurser, kompetanse og relasjoner vi som kirkesamfunn har. Frikirken skal være med å fullføre misjonsbefalingen ved å nå unådde folkeslag, slik vi gjør i Mali og i Tyrkia. Der det er naturlig og vi er ønsket, skal vi fortsatt ha relasjoner til søsterkirker i land vi har arbeidet lenge i, men ikke nødvendigvis har faste utsendinger i, sier Gunnar Johnsen.
5.Hvordan vil du videreføre «sammen om oppdraget», for hele kirkesamfunnet?
- Historien viser at initiativ fra lokalmenigheter ofte gir bedre resultat enn ideer som kommer fra et hovedkontor. Jeg vil derfor jobbe for mer samhandling mellom menigheter.
Vi må også vektlegge rekruttering og oppfølging av yngre medarbeidere, og sette av tilstrekkelig ressurser til dette. Samtidig er det viktig at alle generasjoner finner sin plass ut fra de nådegaver og tjenester Gud gir. Vi trenger hverandre for å nå nye mennesker, nye generasjoner, nye etniske grupper og nye segmenter av samfunnet med budskapet om Jesus Kristus, sier Jarle Skullerud.
-- Jeg tenker at det handler om å løfte blikket og holde fast på det vi som menigheter og kirke holder på med. Jesus er midt i blant oss og han har gitt oss oppdraget om «å vinne mennesker i vårt eget nabolag og til jordens ender» som Frikirken har formulert det i sin visjon. Kanskje er den viktigste oppgaven til en synodeformann å hele tiden tilskynde til at hele kirkesamfunnet har det fokuset, spør Gunnar Johnsen.
6.Hvordan vil du jobbe for at vi er SAMMEN om oppdraget, og ikke SPRIKENDE om oppdraget…?
- Jeg er en god teambygger, søker gjerne råd hos andre og ønsker først og fremst å være med å spille andre gode. Men jeg er heller ikke redd for å ta avgjørelser når det er nødvendig. Jeg tror Frikirken skal romme mange ulike lokalmenigheter og enkeltmennesker, med en tydelig felles retning. Jeg vil vektlegge åpne prosesser og regelmessig rådslagning, sier Jarle Skullerud.
- Å holde blikket festet på Jesus og fokus på det oppdraget vi som kirke har er samlende. Da kan vi tåle ulikhet. Det er ikke farlig å være uenige og krangle. Men det er viktig at uenigheten spilles ut innenfor rammen av gode og ryddige prosesser - at alle blir hørt og får si hva de mener. Da vil de som kommer i mindretall når et vedtak gjøres, lettere akseptere beslutningen som fattes. Jeg vil jobbe for at vi kan ha en «god krangling» i Frikirken. En måte å være sammen på som preges av at vi har blikket festet på Jesus også når vi er uenige, sier Gunnar Johnsen.
7.132-årige Budbæreren jobber med egen utvikling i prosjektet «Budbæreren 2020». Hvor ser du for deg at bladet er 2020?
- Jeg håper Budbæreren har funnet gode samarbeidspartnere for å gi ut et tverrkirkelig magasin for teologisk refleksjon, og inspirasjon til å leve ut sitt kristenliv i hverdagen. Et slik magasin bør være uavhengig og kunne sette søkelys på ulike utfordringer i kirke og samfunn. I så fall trenger vi også å finne en måte å distribuere informasjon og fortellinger til våre egne medlemmer, og for å sikre åpenhet i interne prosesser, sier Jarle Skullerud.
- Jeg ser for meg et Budbæreren som på ulike plattformer leses av alle som er interessert i Frikirken. Et Budbæreren som er viktig for å spre informasjon om det mangfoldige arbeidet i våre menigheter, som er et sted for debatter og dialog og der vi inspireres til å fornye arbeidet i den lokale menighet og i vår kirkes felles arbeid, sier Gunnar Johnsen.
DU kan stille dem flere spørsmål eller oppfølgingsspørsmål !
(red merk: Vi gjør oppmerksom på at Budbæreren redigeres etter Vær varsom plakaten og Redaktørplakaten, både på nett og papir)