Unni Westli og Rune Tobiassen er kjente navn i Frikirken, og pastorer i henholdsvis Randesund og Østsida. Nå er de også ute med hver sin bok, og VEIEN har intervjuet dem i den anledning.
Unni Westli er pastor i Randesund Frikirke, og har tidligere gitt ut boken «Hverdagstro – Glimt av Gud». Den nye boken henens har fått tittelen «For en tid som denne - fortellinger om bibelske personer».
- Tittelen «For en tid som denne» er hentet fra fortellingen om Ester i det gamle testamentet. Hun vokste opp som foreldreløs flyktning i et fremmed land, men endte opp som dronning i det mektige persiske riket. Hun forteller aldri kongen at hun er av jødisk ætt, så da han bestemmer seg for å utrydde alle jødene i riket, blir Ester stilt overfor sitt livs valg når onkelen ber henne gå til kongen og be om nåde for sitt folk. Ester visste at hun ville sette seg selv i livsfare om hun gjorde det. Men onkelen Mordekais oppfordring overbeviser Ester, når han sier: «Hvem vet om det ikke er for en tid som denne at du har fått dronningrang?», sier Unni Westli.
- Mange av de du leser om i Bibelen, kommer til et punkt der det samme kunne vært sagt til dem. Kanskje er det for denne tiden, denne dagen, eller dette øyeblikket, at du har fått din posisjon, dine egenskaper og dine evner. I et møte med Gud står de overfor et valg og kan bruke det de har fått på en god eller en dårlig måte. Det er utgangspunktet. Jeg tenker at alle av og til står i en slik situasjonen, også vi.
Fortellingene i boken handler om bibelske personer som vi vet lite om. Hva ønsker du å formidle gjennom disse historiene?
- Det er et eller annet som har stått skrevet om disse personene, som har fanget oppmerksomheten og vekket nysgjerrigheten min. Det er veldig lett å lese Bibelen uten å legge merke til mange av personene som står nevnt der. Men når det står en liten historie eller en bemerkning om noen i slektstreet, så begynner jeg jo å lure på hvorfor akkurat dét står der. Så har jeg plukket litt, etter hvert som jeg har funnet personer og historier som jeg synes er spennende. Når jeg bevisst velger personer som er lite kjent, så handler jo det også litt om at dette er mennesker som har et liv som ligner mye mer på mitt eget. De lever sine vanlige liv, der de er. Så står de kanskje én gang i livet overfor et avgjørende valg, som kan komme til å bety veldig mye for dem selv og andre. Da ser vi hvor mye det betyr, det de har gjort i sine alminnelige liv har vært med å forberede dem på det som kommer, og er avgjørende for de valgene de tar. Jeg tenker at jeg har noe å lære av dem, både de som gjør gode og dårlige valg. For det er ikke bare de som gjør gode valg jeg skriver om. Jeg har for eksempel tatt med Herodias i persongalleriet, hun som ba om å få hodet til døperen Johannes på et fat.
Er det en eller flere i persongalleriet du har festet deg spesielt ved?
- Det er helt umulig å komme utenom jordmødrene Sjifra og Pua, disse to modige kvinnene som vi leser om i 2. Mosebok. De valgte å trosse Farao, da han befalte at alle nyfødte guttebarn skulle drepes. De fryktet Herren mer enn de fryktet Farao, dermed fikk mange små guttebarn leve opp. Disse kvinnene er veldig fascinerende, for de representerer nettopp helt vanlige mennesker som lever hverdagslivene sine og gjør jobben sin. Så blir de plutselig stilt overfor et valg, som krever et stort mot. Og at de greier å stå i det, det tror jeg ikke kommer helt ut av det blå, sier Westli.
- Ellers var det morsomt å skrive historiene om Andreas og ikke minst Jakob, henholdsvis bror til Peter og bror til Jesus. Jakob ble leder i den første menigheten i Jerusalem, men det står nesten ingen ting om ham i Bibelen. Hvorfor gjør det ikke det? Det blir jeg veldig nysgjerrig på.
Hva har det gitt deg å jobbe med å levendegjøre disse personene?
- Jeg tror det har gjort to ting med meg. For det første har jeg fått et dypere og nærere forhold til Bibelen, for det er så mye spennende å finne hvis jeg tar meg tid til å legge merke til detaljene. Jeg forstår mer av hvor viktig kontekst er, for å forstå Bibelen, og hvor mye som henger sammen i ulike avsnitt og bøker når du leter litt etter navn, steder og hendelser. Jeg synes Bibelen er enda mer spennende å lese nå enn jeg syntes før. Og jeg er glad i Bibelen, så jeg har alltid lest mye i den.
- Så tror jeg at jeg gjennom å jobbe med tekstene på denne måten, får en større forståelse for de ulike valgene mennesker tar. Jeg går jo inn i situasjonene og prøver å kjenne på hva de må ha tenkt og følt, og noen ganger har det gitt meg noen overraskende tanker, når jeg begynner å skrive og plutselig kjenner på noen følelser som jeg tror noen kanskje hadde i en gitt situasjon.
- Historier som bare ser grusomme og makabre ut, har en bakgrunn. Det ligger en større historie der, et bakteppe. Sånn at det nesten kan gi litt mening, i noe som virker meningsløst. Jeg håper dette betyr at jeg kanskje ikke vil være så rask til å dømme andres handlinger, når det gjelder mennesker jeg møter eller leser om i dag også, sier Unni Westli.
Rune Tobiassen debuterer som forfatter med boken som har fått tittelen «17 grunner til at jeg er kristen», der han forklarer noen av grunnene til at han har valgt å tro.
Hva betyr troen for deg?
- Troen preger hele livet mitt og betyr alt for meg, sier Rune Tobiassen.
Hvilke kriterier ligger til grunn for at du valgte ut akkurat disse 17 grunnene?
- Tallet 17 er nok mest for å skape nysgjerrighet. Men det er flere enn ti grunner, og tanken er å vise at det er mange gode grunner som til sammen gjør det kristne livssynet troverdig, altså min tro verdig. Det kunne nok vært 58 grunner, men da hadde ingen orket å lese boka. Nå har jeg valgt grunner som appellerer til både hodet og hjertet, og målet er at vi som kristne kan utvide troen og dens fundament slik at den står enda mer støtt.
Du er kjent for å være en ivrig trosforsvarer gjennom blant annet «Grill en kristen»-konseptet, men har det alltid vært sånn?
- Jeg har alltid stilt spørsmål og har aldri klart å bare velge å tro. Jeg vil ikke tro, hvis ikke det er sant, selv om det gir meg masse på mange områder. Derfor har det vært viktig for meg at troen er sannsynlig og mer sannsynlig enn alternativene. Da jeg har erfart at troen tåler å bli utforsket, så ønsker jeg å dele det jeg har sett og hørt. Da er «Grill en kristen» et konsept hvor alle kan komme med sine ærlige spørsmål, og da vil jeg bruke av min tid til å gi ærlige svar. Jeg vil ikke kverulere eller diskutere med folk som egentlig ikke er interessert i å høre svaret mitt på spørsmålet. Da vil jeg heller bruke tida på dem som er interessert, og det er det mange som er. Vi trenger å lage en arena som gir rom for samtalen om meningen med livet, for det finnes ikke så mange naturlige arenaer utenfor kirka. «Grill en kristen» handler om å ta utgangspunkt i der folk er, og forkynne det viktigste budskapet ut fra spørsmålet deres.
Hvor stor plass har tvilen i din tro?
- Tvilen går hånd i hånd med troen min. Tvil har samme rot som «to», slik tvilling betyr «to». Tvil er to tanker i hodet på en gang som ikke er forenlige med hverandre. Så lenge du er sammen med mennesker som ikke tror, vil du få to motstridende tanker i hodet. Det er ikke farlig. Det er hva du gjør med det. Om du er redd for tvilen eller om du våger å undersøke tvilen nærmere. Jeg har erfart at tvilen har ført meg til et enda mer solid fundament. Troen tåler å bli utforsket. Jeg vil oppfordre til ikke å identifisere seg som tviler. For enten er man en kristen eller så velger man ikke å være det. Og da tar man et aktivt valg for ikke å ville ha noe med troen å gjøre. Det er det motsatte av tro og kalles vantro.
Hvem har du hatt i tankene når du har skrevet boken?
- Jeg ønsker at alle kristne skal bli mer bevisste på hvorfor de tror, sånn at vi er klar for å gi et svar når noen spør oss om det håp vi eier (1. Pet 3,15). Vi må begrunne troen, sånn at vi våger å dele troen med frimodighet. Jeg ønsker særlig at unge mennesker skal begrunne sin egen tro, og ikke bare svare at de er vokst opp i et kristen hjem, på spørsmålet om hvorfor de er kristne, sier Rune Tobiassen.