- Fra utsiden ser det ut som om kirka, har splittet seg i to med hver sin kampsak; De som er for homofilt ekteskap og de som er mot homofilt ekteskap. Jeg vil si at denne saken er over- prioritert. Skal vi som kirke bruke en hel og kanskje flere synodestyre-perioder på denne saken, spør Hannah Haaland fra Rogaland/London.
Jeg ser debatten som har pågått på nettsiden budbæreren.no i det siste. Siden jeg bor i London for tiden for å studere teologi og tilbedelse, får jeg sett Norge og Frikirken fra utsiden. Jeg tror kirka vår er i ferd med å miste fokus. Fokus på hvorfor vi er kirke.
Vi nærmer oss kanskje et veiskille i kirka, og når ytringer og meninger herjer i kommentarfeltet og debattspalten til Budbæreren, ser jeg mye splittelse. Fra utsiden ser det ut som om kirka, har splittet seg i to med hver sin kampsak; De som er for homofilt ekteskap og de som er mot homofilt ekteskap. Jeg vil si at denne saken er over- prioritert. Skal vi som kirke bruke en hel og kanskje flere synodestyre-perioder på denne saken? Som kirke er vi i bibelsk forstand en forsamling av troende. Som kirke skal vi fostre medlemmer i tro, dele vitnesbyrd og tilbe Gud vår Far.
Når vi allikevel nå har satt denne saken om samlivsetikk på agendaen, må vi gå grundig til verks. Flere av pådriverne av denne saken ønsker å forandre vårt teologiske syn på ekteskap, da må vi ha teologisk grunnlag til å gjøre det. Sann teologi er å stille spørsmål, om Gud og hans lære. Guds lære, Guds ord kan aldri forandres, men vår forståelse av bibelen kan selvfølgelig bli transformert. Gud kan alltid åpenbare sitt ord på nytt, for å gi ny dybde til vår forståelse. Vi må stole på at når vi stiller store og seriøse teologiske spørsmål, stiller vi det til Gud og ikke mennesker. At vi hører Guds hjerte bak ordene i stede for å lese ord i lys av menneskers ønsker og håp.
Jeg har tro, og teologisk forståelse av at Gud ikke har forandret definisjonen på hva et ekteskap var ment til å være. Samlivsetikken som Frikirken har i dag er også svært inklusiv, den er inklusiv for dem som velger å følge vår tro. Jeg ser, i vår tradisjon, folk med store mors-og farshjerter. Mennesker som er hyrder og har omsorg og føler så med de som faller utenfor og føler seg ekskludert. Men selv om mennesker har det vanskelig og ikke føler seg sett, kan vi ikke forandre sann teologi. Jeg er redd for at våre følelser skal definere vår teologi, når det er Bibelen som skal være vår rettesnor. Vi kan ikke forandre bibelsk teologi for å hjelpe vår samvittighet. Gud er konstant, og Han er den samme gjennom hva enn vi føler.
Jeg tror det er viktigere lærespørsmål som kunne fått litt modernisering. Og at det er deler av vår trostradisjon som bør forandres. Jeg tror at læren vår, for eksempel rundt gudstjeneste kunne hatt seg en overhalling, vi trenger å bevisstgjøre oss på hvorfor vi er kirke. Spørsmål som hvorfor og hvordan vi holder gudstjenester, har taler og har husgrupper. Hvordan vi utøver vårt spirituelle liv. Vi kan da bruke samme metode som vi bør ha når vi snakker om samlivsetiske spørsmål. Vi må spørre; hva sier Bibelen om det åndelige felleskapet som vi kaller kirke?
Hvordan kan vi tilbe Gud ved å endre våre tradisjoner fra det vi ønsker oss, til det som behager Han. Priser vi Gud med gudstjenestene som vi bruker alle våre ressurser på? Eller er dette et eneste samlingspunkt for venner som også tilfeldigvis er kristne? Vi burde også tenkt nytt og innovativt når det gjelder lederskap. Hva er faktisk og sant bibelsk lederskap? I bibelsk forstand er lederne de som går direkte etter den sanne hyrden, Jesus. Ledere er de som strever etter å følge Jesu eksempel. Passer våre nåværende pastorer og eldsterådsledere disse beskrivelsene? Og hva er eldste? Det er mange spørsmål jeg tror våre kirker ikke tør å stille, fordi vi ikke har tid til å kvalitetssikre mennesker. Alle er ment for noe, og når rette mennesker kommer i rett posisjon blomstrer individet og felleskapet.
En av mine professorer i introduksjon til teologi, Dr. Graham McFarland sa klokt for noen uker siden:
«We have to be faith(full), seeking understanding of what we truly believe.”
I klassen var vi i en diskusjon om teologi og hva det faktisk er, og hvordan vi bruker teologi metodisk. Vi snakket om hva som er kjernen i teologi. Kjernen til teologi er Gud, ikke mennesket. Ikke homofili, ikke kvinner i lederskap, og ikke noen av disse betente temaene som vi liker å krangle om. Dette er saker som ikke samler, men splitter. La oss sammen finne rett fokus. Om vi skal finne svar på dype fundamentale spørsmål som jeg her utfordrer frikirkens lokale og sentrale ledere til, må vi søke Gud og lese oss opp teologisk. En slik forståelse som vi trenger at kirkesamfunnet eier, kan bare komme fra Gud.
Jeg ønsker å utfordre alle engasjerte frikirkefolk som ønsker at frikirken forblir samlet. Om å uredd søke Gud først. Finne rett fokus. Til alle eldste, pastorer, ledelse lokalt og sentral, så er jobben din i bibelsk forstand og gå foran. Du skal lede mennesker slik at de i enhet, skal tilbe og hylle Gud. Dette er jobben du søkte på, dette er jobben du har sagt ja til. Hvis vi alle søker Han først tror jeg at vi også kommer oss igjennom denne debatten.
Hannah Haaland
Klepp/London