Salmedikter Svein Ellingsen (90) døde palmesøndag 2020. Han har lånt oss ord til vår sorg og vår glede., Anne-Kristine Bjørgsvik Wiecek, møtte Ellingsen i hans hjem og vi publiserer saken på nytt nå som en "ønskereprise".
Svein Ellingsen var både ordkunstner og billedkunstner. Før påske i 2015 fikk vi se mange av hans flotte motiver på ulike påskeegg.
Vi publiserer på nytt saken fra 2020 og 2015:
(2020) - Jeg hadde mine første barneår i nabolaget til Svein og Ingegjerd Ellingsen på Saltrød. Jeg elsket å lese de sirlig skrevne julekortene fra Svein, som vi fikk gjennom min oppvekst. Som voksen traff jeg Ellingsen på en retreat og presenterte meg ikke først og fremst som nysgjerrig journalist, men som familievenn og nabojente. Et par år senere fikk jeg komme på reportasjetur. Det var derfor veldig spesielt å treffe igjen mine foreldres gamle venner. Jeg kom som en nabojente og fikk en fantastisk dag med to nydelige mennesker. Som voksen har Ellingsens tekster stadig blitt viktigere for meg. Jeg lyser fred over hans minne.
-Anne-Kristine Bjørgsvik Wiecek
(2015) Svein Ellingsen har i 50 år skrevet salmer for å gi ord til ordløshet - i sorg og lidelse. Og for å låne deg ord til tilbedelsen. “Det himmelvendte svar, på det himmelsendte budskap.”
Nå strømmer lyset inn i våre hjerter,
vi eier del i påskens gledesbud:
Et åpent vindu mot en annen verden,
hvor dødens makt beseiret er av Gud.
Slik lyder siste vers i den siste salmen Svein Ellingsen har skrevet og utgitt. I 2009 skrev han denne påskesalmen. I 50 år har han meislet fram ord og formuleringer som har gitt ord til menneskers sorg og takknemlighet.
Han skriver fortsatt lange nydelige julebrev til slekt og venner med sirlig skrift, men det kommer ikke ord lenger til salmer. Det er han tilsynelatende forsonet med.
Penselen har han dog ikke lagt ned. Billedkunstneren opplever at det fortsatt dukker opp motiver å male.
– Jeg maler noe fortsatt. Men skriver ikke salmer. Gjennom historien ser man ofte at en forfatter som får mange leveår må se tilbake på sitt skrivende virke. Mens malere dør som regel med penselen i hånda, sier Ellingsen. Han har hatt begge; penn og pensel.
Flest salmer
85-åringen er den salmedikteren som er representert med flest salmer i Den norske kirkes salmebok som ble utgitt i 2013. Svein Ellingsen er utdannet billedkunstner, men han er mest kjent som ordkunstner. Han kaller seg selv tekstforfatter. Det er andre som omtaler han som salmedikter.
– Man må jo være litt beskjeden. Ordet salmedikter er ikke noe man sier om seg selv. Men det er en ære og en glede at andre omtaler meg som det, sier han.
– Av alle kristne sangbare dikt som skrives, er det bare noen få som blir salmer. Salmer, er det blitt sagt, er «de sanger som den kristne menighet har erobret», erobret til sitt gudstjenestelige liv, til sitt møte med Gud, forteller han.
Menneskene har gjort hans ord til sine. Derfor er det en ære for Ellingsen å bli kalt salmedikter. Fra 1979 har Svein Ellingsen reist og holdt opp mot 300 salmekvelder, helt fram til 2013.
– Jeg har vært i hele Norges land, fra Mandal i sør til Hammerfest i nord. Jeg er plaget av svimmelhet og kan ikke reise lenger.
Ellingsens reise til å bli den skattede salmedikter han er i dag, har vært lang.
– Jeg har likt salmer fra jeg var barn. Å skrive selv, begynte jeg med i 1950-årene mens jeg gikk på kunstakademiet. I denne tiden startet jeg å skrive. Noe presset seg på, som jeg ville uttrykke. Mange sa at salmenes tid er forbi, men jeg ville protestere mot det.
– Hvorfor skrive salmer i dag?
– Fordi det er et kall til enhver generasjon og en utfordring til oss som lever i dag: Å finne frem til et salmespråk som er båret av samtidens livsfølelser. «Den dag vi ikke har noe å føye til det som tidligere generasjoner har sagt, er vår tro gått i stå», sa den den engelske kristne visedikteren Sidney Carter. For å sitere den samme dikter; «vi skriver fordi vi er kalt til å være Vårherres skapende barn». I 1954 hadde jeg den første teksten på trykk i bladet Vår kirke. Det var en tekst med dåpsmotiv, en tekst som nå er gjemt og glemt, men dåpsmotivet har jeg ofte kommet tilbake til!
– I 1955 skrev jeg den første salmen som fremdeles er «i live»: «Herre du har reist meg opp». Jeg skrev teksten etter å ha opplevd helbredelse etter en lang sykdomsperiode. Teksten er oversatt til flere språk.
Svein Ellingsen har kjempet i livet og kjempet med tekstene. Han har hele tiden søkt etter uttrykk for menneskets smerte, lengsel, sorg og glede. Og ordene hans og salmene hans har blitt omfavnet og satt pris på.
Underveis
– Den som skriver salmer, vil antagelig alltid føle at han eller hun er underveis. Underveis mot et salmespråk - mot et sanglyrisk språk som når det lykkes kan forene mennesker i et felleskap og hvor den enkelte kan gjenfinne seg selv, sitt liv, sine følelser og sine lengsler. Noe av det viktigste for en salmedikter tror jeg er tålmodighet- og evnen til å lytte. Lytte til det som toner en i møte utenfra- og lytte til det som toner i ens innerste selv.
Denne følsomheten har Ellingsen hatt. Skrivingen begynte med det han kaller «salmeforsøk».
– Jeg så at de første salmeforsøkene mine var veldig likt det salmespråket jeg kjente fra salmehistorien. Jeg måtte starte på en vei med å finne mitt eget salmespråk. Jeg måtte prøve meg fram. Finne ord. Ikke store ord, men forsiktige ord. Noe som blir sett på som ærlig, den dag i dag.
Ellingsen har brukt mye tid på å meisle fram sitt eget salmespråk. Han er selvkritisk og har revidert egne salmer underveis. Ofte ville han økonomisere med språket. Resultatet har blitt at hans salmeproduksjon «står seg» for dagens mennesker, seks år etter at han skrev sin siste salme.
Salmediakon
– Jeg har vært veldig påvirket av Arnulf Øverlands diktning. Den som etter mitt skjønn har stått som veirydder for et nytt salmespråk i Norge, er fremfor alt Arnulf Øverland. I Øverlands beste dikt finner vi de kvaliteter som også bør kjennetegne en nåtidig salme: En lytefri metrisk form- med levende rytme og naturlig ordstilling. Og et språk som er enkelt og forståelig, men ofte spennende dobbelttydig.
Svein Ellingsen har altså funnet sitt eget salmespråk, fra den spede begynnelse på 50-tallet. Årene 1971-1978 var hans mest aktive skriveperiode.
– Det å være salmedikter er en tjeneste i kirken som andre tjenester. Jeg ser på det å være salmedikter som å være en slags diakon. Jeg er bevisst på rollen min og salmens betydning. Jeg er ikke prest/forkynner og salmen skal heller ikke være en preken. Salmen skal ikke være forkynnende i seg selv, men være et svar på forkynnelsen, sier han.
På grunn av Ellingsens syn på salmen ble det også diskusjon i lavkirkelige miljøer blant de som mente salmene i større grad måtte forkynne synd og nåde. Ellingsen holdt på sitt syn og fortsatte å skrive som salmediakon. Etter hvert har flere og flere kristne miljøer anerkjent hans salmer og gjort dem til sine.
I Frikirkens salmebok «Ære være Gud» er flere av hans salmer representert. Salmen skal altså være det himmelvendte svar på det himmelsendte budskap. Setningen er som en overskrift over hans forfatterskap.
Sangen forløser, og sangen forener
85-åringen er helt tydelig på hva som har vært hans kall i å skrive. Dette har han gitt sitt liv og sin tid til. Han har gitt oss ord å uttrykke.
– Salmen har stor betydning når vi skal sørge og når vi skal være glade. Den tyske teologen Dorothee Sölle sa: «I lidelsen er ordløsheten det mest smertefulle». Jeg har villet gi ord til ordløsheten, sier Ellingsen.
Og nettopp dette har han gjort. Han medgir å ha fått mye respons og brev fra mennesker salmene har betydd noe for. En pasient fikk denne salmen på resept fra legen sin: «Vær strekt min sjel».
– Salmen fra 1971 ble egentlig påbegynt allerede i 1950-årene. Den hadde først mange vers. Men i 1970-årene fortettet jeg teksten og endte opp med tre vers. Først handlet salmen om sykdom. Så om sykdom og sorg. Salmen gir også ord til tilbedelsen.
– Salmens oppgave er å bære hele menneskelivet inn i kirkens gudstjeneste. Salmen skal ikke bare være en del av gudstjenesten, salmen skal være med å skape gudstjeneste i og omkring den enkelte, hvor og i hvilken situasjon han eller hun er i. Sangen skal bli ett med våre dager på jorden. Landstad sa: «Salmens hensikt er å låne menigheten ord når den, forsamlet i Guds hus, bekjenner, lover og takker ham.”
Ellingsen er presis om hva salmen skal være:
– Salmens DU er først og fremst være rettet mot Gud og ikke mot den som sitter i kirkebenken. Hvis salmens DU ikke er rettet mot Gud, bør det, etter bibelsk mønster, være rettet mot «min sjel». Den bør da ha meditasjonens karakter.
Svein Ellingsen skriver ikke lenger salmer. Men han maler litt. Men nå er det en stund siden.
– Er din malergjerning og salmediktningen forbundet med hverandre?
– Egentlig ikke. De er jo vevd i hverandre, ved at mitt indre liv gir liv til både malekunst og salmekunst. Men det er to ulike helt ulike uttrykk. Jeg har for eksempel sagt nei til å illustrere mine egne salmer.
– I 1967 traff jeg den berømte kunstpedagog O.M. Knispel, som var en inspirerende påskeegg-entusiast! Som formingslærer startet jeg med påske-egg prosjekter med elevene, og vi malte egg med venner og familie. Etter å ha sett et russisk påskeegg, fikk jeg lyst til å male ikon på egg. Jeg startet med hønseegg. Det har blitt gåseegg og etter hvert strutseegg. Større og større egg og mer tidkrevende.
– Vi har et strutseegg klart som du kan begynne å male på, skyter Ingegjerd inn og smiler som hun alltid gjør, både til Svein og de som kommer på besøk.
(Red merk. Saken er forkortet.)
-----
Døden må vike for Gudsrikets krefter!
Du som var død, er vår Herre i dag!
Kristus, du lever og står ved vårside
her hvor vi rammes av jordlivets slag.
Selv om vi føler oss svake i verden,
bærer vi i oss et grunnfestet håp:
Livets oppstandelse påskedagsmorgen,
underet, skjedde på ny i vår dåp.
Livet og døden, ja, alt er forvandlet!
Dåps-vannet gjenspeiler regnbuens pakt.
Troen er gitt oss: Guds rike skal seire!
Mørket som binder oss, mister sin makt.
Løftet står fast når vår fremtid er truet:
Ingen skal rive oss ut av Guds hånd!
Engang skal Gud få sin skapning tilbake.
Verden blir frigjort fra fiendens bånd.
Døden må vike for Gudsrikets krefter!
Livet er gjemt i et jord-dekket frø.
Se, i oppstandelsens tegn skal vi leve.
Se, i oppstandelsens lys skal vi dø.
Svein Ellingsen (1975)