20220515_132028_resized
Gjermund Aglen i samtale med Thomas Aakervik under kirkekaffen. (Foto: Rita Aglen).

Det spirer i Namsos

De siste årene har flere barnefamilier vendt tilbake til hjemstedet, og små fellesskap har tatt form i regi av Namsos Frikirke. I et vedtak om kirkesamfunnets målplan, gjort på Synodemøtets første dag, oppfordres alle Frikirkens menigheter til å velge seg et prioritert mål fra hver av de tre overskriftene fra Frikirkens målplan «Jesus i Hverdagen», «Jesus til nye generasjoner» og «Jesus til nye mennesker».

- Med årene har menigheten blitt sentralisert, med eget kirkebygg i Namsos sentrum. Selv om det på mange måter er praktisk med et kirkebygg sentralt i byen, har vi en del medlemmer som bor langt unna. Noen har åtte mil reisevei, sier Gjermund Aglen, som er ansatt i en prosjektstilling som pastor siden januar 2021. I tillegg har han en 30 prosent stilling som menighetsarbeider for ungdom og unge voksne. 

De siste årene har en del familier kommet tilbake og bosatt seg ute i distriktet rundt trønderbyen. 

- Når vi vet at det er en del mennesker som har lang reisevei til kirka, kan vi heller prøve å nå folk der de er og bringe fellesskapet ut dit. Namsos Frikirke er en gammel menighet som ble etablert i 1891, den gang som Tøttdal menighet. Tradisjonelt har menigheten dekket et stort distrikt med flere lokaler og bedehus, der vi av og til har møttes i det store fellesskapet. Nå ser vi ikke for oss at vi skal starte opp en ny, egen menighet, vi tenker heller fellesskapsplanting og ønsker å ha noen møteplasser ute i distriktene som Namsos Frikirke kan betjene, forteller Aglen. 

Planting tar tid, og arbeidet fikk en brems under koronapandemien. Men fellesskapene som er etablert fortsetter å møtes. 

- I Tøttdal har en lokal gruppe av folk fra Frikirken og NLM fått overta et bedehus som et bidrag inn i det lokale fellesskapet der, i tillegg har et ektepar i menigheten, med tilknytning til Ungdom i Oppdrag, kjøpt et leirsted i Høylandet nord for Namsos. Vi har husgrupper, blant andre én mannsgruppe og én kvinnegruppe, lovsangfellesskap og bønnefelleskap. Nå planlegger vi et Alpha-kurs i Osen, og på sikt har vi et ønske om å starte opp Alpha ute i flere av distriktene. Vi ser at folk har kommet inn i fellesskapet på denne måten, og vi tenker det vil være enklere å få med folk hvis vi holder kurs ute i distriktene, sier Aglen.

- Vi er en menighetsflokk som er med og bidrar, og tanken er at vi skal kunne betjene de lokale fellesskapene og få mer aktivitet ute i distriktene. Jeg håper også å starte opp et arbeid for unge voksne, som Støperiet.

Synodemøtet i 2017 vedtok Frikirkens målplan for 2018-2024, og under helgens synodemøte ble følgende vedtak gjort av synoden i sak 1. "Mål og strategi 2021-2024":

  1. Synoden takker synodestyret for å peke på resultater og utfordringer i vårt arbeid for å nå målene i kirkesamfunnets felles målplan. Synoden tar rapporten til orientering.
  2. Synoden oppfordrer alle Frikirkens menigheter til å velge seg et prioritert mål fra hver av de tre overskriftene «Jesus i Hverdagen», «Jesus til nye generasjoner» og «Jesus til nye mennesker», som gis særlig fokus frem mot synodemøtet i 2024.
  3. Synodestyret bes forberede en revidert målplan til menighetsbehandling før synoden i 2024.
  4. Synoden kjenner på en nød over at vårt kirkesamfunn ikke vokser. Vi utfordrer hverandre til bønn om å bli inspirert til en evangeliserende livsstil.