Det er sunt å stille seg spørsmålet iblant: Hva vil det si å være en evangelisk-luthersk frikirke i Norge i vår tid? Neste spørsmål kan være: Hva er det viktig å beholde, og hva kan vi med fordel legge fra oss? Det er sjelden farlig å se på seg selv med et selvkritisk blikk. Dessuten kan man oppdage en og annen skatt det er på tide å pusse støvet av. Denne nye spalten vil kretse rundt disse spørsmålene.
Denne spalten heter YTRINGER. Meninger i teksten står for skribentens regning. Dette er en kronikk redaksjonen har bestilt . Du kan kommentere under artikkelen.
Noe av det vi i disse dager pusser støvet av i Frikirken, er dåpen. Denne våren lanseres en ny dåpsressurs i Frikirken. Denne presenteres første gang i mai for pastorene og vil være et tydelig ja til dåpen. På den ene siden vil vi peke på arven vår og være glade for den rollen dåpen spiller og har spilt i kirken vår. På den annen side vil vi si: Dåpen er så fin at vi vil gjøre mer ut av den! Korte dåpsfilmer og dåpsressurser vil legges på nettsidene våre, og vi vil rett og slett oppgradere selve dåpssamtalen, den kontakten pastoren har med dåpsfamilien i forkant av dåpen. Nå oppfordres pastorene til å ha to samtaler før dåpen, tidligere har det vært vanlig med én. Dette er for å ha litt modningstid mellom de to samtalene, og for å ha nok tid til å bli kjent med foreldrene til dåpsbarnet, slik at veien til kirken blir kortere, men enda mer for å få nok tid til å snakke riktig og fint og sant om dåpen. Om å våge å ta noen valg på vegne av de små barna: som å døpes inn i kirken. Om hvem som er den ansvarlige og handlende parten i dåpen: Gud. Om hva dåpen er en start på: livet med Jesus. Om når tiden for å skape gode vaner hjemme: nå. Og om hva som skjer i dåpsgudstjenesten: når skal vi komme, hvor skal vi sitte? Slike emner i dåpssamtalen kan bli starten på noe veldig fint. Håpet er at de nye innspillene kan gjøre dåpssamtalene bedre. Vi kommer ikke med noe nytt, men vi hever stemmen for å komme fram med noe viktig.
Foreldrene vil som oftest være nøkkelpersonene i støtteapparatet rundt et barn, men også en menighet trengs. Foreldrene skal slippe å bære ansvaret for troen og forsakelsen alene. Velkommen til kirken! Menigheten er det rare og fine fellesskapet av folk som lurer på det samme store spørsmålet: Hva vil det si å følge Jesus i vår tid? I en menighet kan barnet skritt for skritt lære å gå den veien ved å se på de andre og låne tro fra dem.
De nye dåpsressursene er selvsagt frivillige å bruke, men vi er overbevist om at de kan bli en hjelp til pastorene, som verktøy inn i noe viktig. Og som en bieffekt kanskje dåpen igjen kan havne rundt middagsbord og på kirkekaffer som noe vi snakker om og er glade for i Frikirken. For dåp handler nemlig om å leve sammen med Jesus – og dette snakker vi gjerne om.
Jostein Ørum
Pastor og teologisk rådgiver