Synodestyret foreslår en ny styrings- og ledelsesstruktur i menighetene, som innebærer at menighetsrådet blir menighetens styre. Lokalmenighetene har delte meninger om forslaget. Etter en ny saksbehandling, vil synodestyret etter 8.4. komme med et ferdigbehandlet saksframlegg.
Tematikken lokal styring og ledelse er ikke nytt i Frikirken, og menighetene praktiserer også mange ulike varianter av lokal styring og ledelse. Saken om lokal styring og ledelse som skal opp til behandling på synodemøtet i juni, var oppe senest på synodemøtet i 2017. Bakgrunnen for forslaget var at mange menigheter opplever det vanskelig å rekruttere eldstekandidater til såkalt livslang tjeneste. Da gikk Brunlanes, Kristiansand og Stavern menigheter sammen om et forslag om opprettelse av et menighetsstyre i lokalmenigheten, med en bredere sammensetning og ikke bare ordinerte eldste og pastorer.
Synodestyret avviste forslaget, og fikk i oppgave av Synoden å evaluere forfatning og regelverk for styring og ledelse av lokalmenighetene i Frikirken. Et arbeidsutvalg har siden da levert sin innstilling, som synodestyret stilte seg bak. Etter at innstillingen hadde vært til menighetsbehandling bearbeidet synodestyret forslaget på bakgrunn av menighetenes tilbakemeldinger. Synodestyret har på nytt behandlet saken, og vil etter 8.4. komme med et ferdigbehandlet saksframlegg. Delegatene til synodemøtet har en innloggingsside, der synodestyrets forslag til vedtak vil foreligge.
Antallsbegrensning
- Brunlanes Frikirke opprettet for noen år siden et menighetsstyre, bestående av eldste, representanter fra det diakonale arbeidet og FriBU, samt to frivillige representanter valgt på menighetens årsmøte, sier pastor Arne Hersdal.
- Bakgrunnen for at vi valgte å gjøre det på denne måten, var at vi opplevde det vanskelig å få eldste til å gå inn i en livslang eller såkalt «varig» tjeneste. I noen år praktiserte vi utvidet eldsteråd, bestående av eldste og tre ikke-ordinerte som satt i et arbeidsutvalg, og som i praksis var en del av eldsterådet. Vi hadde noen eldsterådsmøter hvor vi behandlet saker av litt mer sensitiv karakter, som gjaldt kun for ordinerte eldste. Men stort sett hadde vi utvidet eldsteråd/arbeidsutvalg.
Brunlanes gikk etter hvert inn for å opprette et menighetsstyre, der utgangspunktet var at dette skulle bestå av eldste, diakoner og en valgt leder.
- Siden vi var så få eldste på det tidspunktet, ble det fattet et midlertidig vedtak om at vi i mangel av eldstekandidater, kunne velge inntil tre personer utenfra. Etter å ha hatt denne ordningen en periode, var vår erfaring at det var veldig gunstig for styret å ha rent valgte representanter. Så selv om vi skulle hatt rikelig tilgang på eldstekandidater, bestemte vi oss raskt for å fortsette med et menighetsstyre med valgte representanter. Vi opplever det som en god ordning for vår del, og har fordelt arbeidet slik at eldsterådet kan bruke mer tid på å ta den gode samtalen om menigheten og forkynnelsen, mens menighetssyret tar seg av det praktiske rundt planlegging av semesteret og gjennomføring av aktiviteter.
- Hva tenker du om synodestyrets forslag?
- Den største skuffelsen er at det ikke gis rom for valgte representanter. Vi har et nokså stort diakonråd, og i modellen som synodestyrets forslag legger opp til, er det ikke plass til alle våre eldste og diakoner med en antallsbegrensning på sju personer.
En del av diakonene gir ifølge Hersdal uttrykk for at diakontjenesten de er satt til, ikke innebærer ønsket om å sitte som øverste ledere av menigheten.
- Skulle synodestyrets forslag bli vedtatt, tenker jeg at det bør vises skjønn for at ikke alle diakoner ønsker å sitte som deler av menighetsrådet. Vi tenker at et menighetsråd bestående av bare diakoner og eldste vil være en svekkelse av ordningen vi har i vår menighet, da det har en stor egenverdi med valgte representanter i et styre. Vi skal ikke stikke under en stol at det ifølge retningslinjene er eldsterådet som formelt sitter med det øverste ansvaret, mens det i vår menighet i praksis er menighetsstyret som utgjør den rollen. Så mens vi har en ordning som fungerer i praksis, må vi samtidig innrette oss etter det juridiske.
- I menighetsstyret sitter det én diakon, som valgt representant fra diakonirådet, og én representant for barne- og ungdomsarbeidet. Vi er ikke fremmed for oss at diakonene kan få en større representasjon enn de har i dag, men vi synes som sagt det er en mangel i forslaget at det ikke er åpnet for valg av representanter, sier Hersdal.
- Svekkelse av menighetens diakoni
Per Eriksen er pastor i Fredrikstad Frikirke, og har tidligere gitt uttrykk for sitt engasjement i saken gjennom et innlegg på Budbærerens debattsider.
- Vi har den samme erfaringen i Fredrikstad Frikirke som i mange andre menigheter, når det gjelder vanskeligheter med å rekruttere både eldste og diakoner til tjeneste, og opplevede at vi trenger mer dynamikk inn i ledelsen enn det et mer statisk eldsteråd gir. Derfor opprettet vi for en del år siden et menighetsstyre, bestående av eldste, i tillegg til kandidater som velges inn for fire år av gangen, sier Eriksen.
- Tanken med dette er å bevare kontinuiteten og samtidig få inn nye friske innspill, mer regelmessig. Det har fungert veldig bra, og vi er kjempefornøyde med denne ordningen. Vi har fått inn veldig dyktige folk som har betydd mye for ledelsen i menigheten, men som nok ikke kunne tenke seg å si ja til en eldstetjeneste.
- Hvordan tenker du at synodestyrets forslag ville påvirke dagens styring og ledelse i Fredrikstad Frikirke?
- Det ville være veldig vanskelig å gjennomføre en slik type omlegging i vår menighet. Omleggingen som er foreslått nå, er stikk motsatt av den synodestyret opprinnelig gikk inn for. For det første løser det ingen problemer, ettersom vi da bare legger enda mer vekt inn i eldste- og diakontjenesten. Det vil slå uheldig ut også i forhold til diakontjenesten, da det er gjengs i mange menigheter at det er en del folk som først og fremst har praktiske evner og som trives med denne type oppgaver, og ikke først og fremst en lederoppgave, som går inn i diakontjenesten, sier Eriksen, og legger til:
- Jeg synes man blander sammen to ting her, som gjør at man ikke minst ødelegger diakontjenesten. Det opprinnelige forslaget til synodestyret var jo at diakontjenesten skulle frigjøres til i sterkere grad å være en omsorgstjeneste, for å styrke menighetens diakoni. Mens dette nye forslaget er en svekkelse av menighetens diakoni, som jeg synes er ganske dramatisk.
- Styrke i utvidet råd
- For noen år siden startet vi med en ordning som vi kaller «Stavernsmodellen», en måte å organisere menighetens ledelse på som vi er veldig fornøyde med, forteller Sigrun Sundet Sandstad, som er barne- og ungdomspastor i Stavern Frikirke.
I tillegg til «vanlig» eldsteråd og diakonråd, har menigheten i Stavern et utvidet eldsteråd og et utvidet diakonråd. På menighetsmøtet velges ikke-ordinerte og ikke-innsatte fra menigheten inn til å sitte i de utvidede rådene.
- Dette gjør at vi får en kombinasjon av kontinuitet og friskt blod, med en naturlig utskiftning da kandidatene velges for ett eller tre år av gangen. Samtidig som vi har de som sitter i eldstetjenesten over lengre tid, er det helt naturlig for oss å rekruttere inn nye.
Sigrun Sundet Sandstad savner en bli-kjent fase i forslaget som synodestyret har lagt frem.
- Vi trenger en bli kjent-fase der de som velges inn i eldsteråd og diakonråd gis anledning til å bli kjent med hva dette innebærer. Hva vil det egentlig si å være eldste, og hva gjør man i et eldsteråd? På samme måte kan eldsterådet få anledning til å bli kjent med de nye som kommer inn, sier Sundet Sandstad, som opplever at denne måten å rekruttere nye kandidater på har fungert godt i Stavern Frikirke.
- Slik har vi rekruttert nye eldste fra utvidet eldsteråd, og nye diakoner fra utvidet diakonråd. Vi mener at denne modellen ivaretar behovet for rekruttering på en god måte, samtidig som den sikrer en fase der man kan bli kjent. Noe vi mener er svært viktig når vi skal samarbeide tett sammen som lederskap. Modellen ivaretar også eldsterådets og diakonirådets oppgaver, mener Sundet Sandstad, som reagerer på synodestyrets formulering i forslaget som gjelder videre rekruttering fra diakoni- til eldstetjeneste:
«Vi tror det vil være lettere å rekruttere eldste blant noen som først har sittet i menighetsrådet for en kortere periode, som diakon. Vi har hørt flere historier fra menigheter der rekrutering av ny eldste har skjedd på denne måten. Man får tid til å bli tryggere på rollen ved å sitte i menighetsråd sammen med eldste». (Utkast fra synodestyrets innstilling, red. anm.)
- Vi mener at forslaget fra synodestyret undergraver diakoniens rolle. Tanken på å rekruttere eldstekandidater fra diakonitjenesten, blir for oss helt bakvendt. Vi tenker at det å være diakon og det å være eldste i utgangspunktet krever forskjellige gaver, ulike interesser og utrustning. Å skulle si at du kan prøve deg som diakon, for å se om du er bra nok som eldste, hva sier det om hvordan vi ser på diakonirollen? Styret må i så fall begrunne godt hvordan de definerer diakoni, sier Sundet Sandstad.
Hun mener at et styre som skal bestå av maks sju personer, der alle skal være enten ordinert eller innsatt, blir smalt.
- Styrken i vår menighet er jo nettopp at vi har de utvidede rådene, og det utvidede eldsterådet som formelt sett er styret. Det er en stor styrke at vi også har noen som ikke skal sitte der på livstid, men som kanskje har kjempegode lederegenskaper, jobber i næringslivet og kan masse om dette. Det er utrolig mye lettere å få et ja til å gå inn i utvidet eldsteråd eller utvidet diakonråd, sammenlignet med ordinert tjeneste i eldsteråd eller diakonråd. Det er også litt lettere å si ja til ordinert eldste- eller diakontjeneste, etter at noen har sittet i utvidet råd, påpeker Sundet Sandstad.
- Et forslag flest mulig kan enes om
- Det har vært viktig for oss å ikke usynliggjøre vår kirkes diakoniforståelse. Tilbakemeldingene i menighetenes høringssvar, viste at egenarten vår som kirke med innsatte eldste og diakoner var det et stort ønske om å beholde. Det har vært viktig for oss å komme med et forlag som flest i synoden kan enes om. Det største grepet vi gjør, er å løfte styreansvaret fra eldsteråd alene til det bredere sammensatte menighetsråd, der diakonenes kompetanse og erfaring er viktig, sier synodens nestleder Anne Mari Schiager Topland.
- Vår diakonis hovedoppdrag er svært bredt. Oppgavene innenfor diakoni i Frikirken handler om omsorg, fellesskapsbyggende arbeid, økonomistyring, praktisk tjeneste og ansvar for bygg. Det sier noen om et behov for bredde i kvalifikasjoner innenfor de som blir diakoner.
- Jeg kan ikke se at det ut ifra vårt forslag handler om en degradering av diakonibegrepet. Det har heller vært et ønske om å synliggjøre både diakonene og de eldstes ansvar for menighetens ledelse. I vårt opprinnelige forslag var vi ganske enig med Stavern og Brunlanes, men vi fikk ikke støtte for det i høringen og møtte stor motbør. Dermed var vi nødt til å finne et forslag som flest mulig kan enes om, slik at ikke hele saken faller. Det er viktig for oss at vi får tatt noen skritt videre, sier Schiager Topland.
- Virker fornuftig
Grimstad Frikirke har kjent på de samme utfordringene rundt rekruttering av eldste, men pastor Knut Helge Høyland mener synodestyrets forslag virker fornuftig.
- Vi har i likhet med flere andre balet litt med denne saken, når det gjelder å utfordre og rekruttere spesielt yngre, til en livsvarig eldstetjeneste. I en periode var vi selv litt for få, da vi hadde et eldsteråd bestående av tre personer inkludert pastor. Vi ønsket derfor å utvide ledelsen, både med tanke på antall og variasjon i kandidatenes bakgrunn. Så i 2016 hadde Grimstad Frikirke en prosess rundt styring og ledelse i menigheten, der vi opprettet det vi kaller et lederråd, sier Knut Helge Høyland.
Eldsterådet i Grimstad hadde kommunikasjon med sin tilsynsmann i prosessen, og så at de kunne opprette rådet innenfor sin delegerte myndighet.
- Vi er godt fornøyde med denne modellen og har holdt på den siden, med noen justeringer underveis.
Prosessen foregikk slik at menigheten supplerte eldsterådet med tre valgte representanter fra menighetsmøtet, der representantene i utgangspunktet ble valgt for en treårsperiode.
- Vi startet med å porsjonere valgene slik at vi ikke måtte være nødt til å velge tre nye på samme tid. Dette har vi hatt god erfaring med, og tenker det er en god inngang til ledelsen i menigheten. Det gir oss også bedre muligheter på sikt til å rekruttere til eldstetjeneste, når vi har kandidater som har fått litt erfaring og vet hva dette handler om. I tillegg har det gitt oss en god variasjon og bredde i rådet, sier Høyland.
- Vi lagde en oversikt og oppgavefordeling mellom lederråd og eldsteråd, der eldsterådet fortsatt hadde egne møter vedrørende lærespørsmål og rekruttering av nye eldste. Så ble det på et tidspunkt nødvendig å gjøre noen justeringer, for vi følte at vi mistet funksjonen som menighetsrådet hadde hatt tidligere med denne modellen. Vi hadde et lederråd og et diakonråd, så vi ble plutselig 11-12 stykker i menighetsråd og det ble litt for mye. Det var ikke alle som opplevde det hensiktsmessig å ha møter både i lederråd, eldsteråd, diakonråd og menighetsråd. Så vi forenklet dette, ved at diakonrådsleder fikk fast plass i lederrådet i tillegg til de valgte representantene. Så var andre diakoner med i lederrådet etter behov, hvis det var aktuelle saker som det var relevant for dem å være med å drøfte.
- Da vi leste forslaget til synodestyret denne gangen, tenkte vi at dette er påfallende likt den modellen vi allerede har. Den eneste forskjellen er at de som vi nå kaller valgte lederrådsmedlemmer, ville få merkelappen «diakon» under dette forslaget. Men det er uansett tydelig at vi må ha en gjennomgang av hva som vil ligge til diakonirådet og hva som vil ligge til et menighetsråd, som det foreslås. Selv om vi på sett og vis nå har hatt et utvidet styre, er det jo fortsatt formelt bare de eldste som er med i menighetens styre, etter dagens ordning. Sånn sett tenker vi det ville være helt uproblematisk og naturlig for oss å gå over i det som foreslås av synodestyret. Det vil egentlig bare innebære at vi må gjøre om på noen titler, og kanskje ha en ny runde på hvordan arbeidsfordelingen mellom menighetsråd og diakonråd skal være, sier Høyland.
Menigheten i Grimstad sendte sin tilbakemelding etter menighetsbehandling, og var enige om at synodestyrets forslag ligger nært deres egen modell.
- Vi la til en kommentar om hvorvidt man skal vurdere å vekte antall medlemmer fra diakonråd og eldsteråd, samt kjønnsbalanse i rådet. Per i dag har vi fem diakoner, tre valgte i lederråd, pluss tre eldste, så er vi oppe i 11 i styret. Så vi må finne ut om de som har vært diakoner og hatt mer praktiske oppgaver skal fortsette å være i menighetsrådet, eller om de skal ha et delegert ansvar med og evt. en annen tittel. For oss vil det uansett ikke bety veldig store endringer, i forhold til funksjon. Jeg tror de aller fleste opplever at det er vanskelig å lykkes med rekruttering av ordinerte eldste til lang tjeneste, med den styringsmodellen vi har hatt i Frikirken. Så jeg tror både vi og en del andre menigheter ser at dette har vært et behov lenge. Derfor har vi kommet frem til at modellen som nå er foreslått, kan virke fornuftig.
- Kan i praksis nesten fortsette som før
- Jeg mener at forslaget som nå har vært til menighetsbehandling er et godt forslag som også kan fungere samlende. Det krever at man både er villig til å tenke nytt, samtidig som man fastholder kirkeordningen og rendyrker Frikirkens tradisjonelle forståelse av diakoni. I vår kirke har diakoner vært medlemmer som ved forbønn og håndspåleggelse har vært innsatt i en særlig tjeneste for å ta ansvar for ulike praktiske sider ved menighetsarbeidet, inkludert omsorgsdiakonien, skriver synodeformann Jarle Skullerud som svar på Per Eriksens innlegg om synodestyrets forslag på Budbærerens debattsider.
I sitt svar til Eriksen, påpeker Skullerud at det i en kirke er naturlig at det stilles særlige krav til lederskapet.
- Vi fastholder derfor i vårt forslag at de som skal sitte i menighetens styre skal være valgt av menighetsmøtet og innsatt til tjenesten ved forbønn. Dette gjør vi ved å gjøre dagens menighetsråd til menighetens styre. Vi justerer ordningen for diakonråd, og gir mulighet for å legge omsorgsdiakonien til en egen gruppe under menighetsrådet. Vi gir menighetsrådet mulighet til å delegere forberedelser og ansvar for områder til diakonrådet, men tar i utgangspunktet bort diakonrådets egne møter. Her kan den enkelte menighet innrette seg slik de synes det er best, men det er menighetsrådet som har det endelige ansvaret, skriver Skullerud.
Synodeformannen mener at menigheter som opplever at dagens ordning fungerer godt, i praksis kan fortsette nesten som før.
- Menigheter som ønsket et nytt styre med både ordinerte og leke representanter, får muligheten til å gjennomføre det ved å velge menighetsrådsmedlemmer for tre år av gangen, og leder blant dem om ønskelig. Om man ønsker et eget råd for omsorgsdiakoni, ligger det til rette for det, og de vil rapportere direkte til menighetsråd.
- Synodestyret er takknemlig for alle konstruktive, kritiske tilbakemeldinger, og forslag til justeringer på forslaget som ble sendt ut til menighetene. Det har også kommet inn fra menighetsmøtene. Nå blir det opp til synodemøtet om de vil utsette denne saken igjen, eller om vi sammen kan finne en farbar og fleksibel nok vei.