Sommeren er høysesong for kristne leirer og festivaler, samtidig som store deler av norsk menighetsliv stenges ned i noen uker. Slik gjøres det i Norge. Kristne innvandrere har kanskje sine egne tradisjoner og måter å samles på, og tar dette med til Norge. Frikirken var derfor med å arrangere en sommerleir for konvertitter fra Afghanistan.
Frikirken har stilt spørsmålet om konvertitter vil passe inn på et "norsk" sommerstevne eller leir? Eller faller de helt utenfor på sommeren? Men hva med konvertitter fra islam eller andre religioner, som ikke har noen slike erfaringer å bygge på?
Midt i fellesferien var noen håndfuller med konvertitter fra Afghanistan samlet på et leirsted i Sør-Norge. Dette var andre året på rad med en leir spesifikt for konvertitter fra det landet. Felles for nesten alle på leiren er at de kom til tro på Jesus etter at de kom til Norge. De fleste av dem går, mer eller mindre aktivt, i en "norsk" menighet. Samtidig vet vi at relativt mange andre konvertitter fra samme land ikke lenger er aktive troende, mens andre har forlatt troen helt. Andre beholder troen på Jesus, men har ikke et kristent fellesskap eller menighet der de bor. Mange konvertitter med muslimsk bakgrunn er derfor i en sårbar situasjon. Enkelte internasjonale studier hevder at så mange som 80 % av konvertitter fra islam før eller siden vil forlate den kristne troen, noe som er alarmerende høyt. Hvor høyt dette tallet er i Norge, er umulig å slå fast, men det vitner uansett om at konvertitter fra islam er i en sårbar situasjon.
Viktigheten av norske menigheter
I løpet av leiren snakket deltakerne overraskende positivt om lokalmenighetene sine, som i praksis er ulike "norske frimenigheter". De føler i stor grad en tilhørighet og lojalitet til disse menighetene. Der har de blitt tatt godt imot og fått et visst nettverk, og kanskje er det også der de kom til tro og ble døpt. Min erfaring er at mange konvertitter ønsker kontakt med og tilhørighet til "norske menigheter". De fleste steder i landet vårt er imidlertid antallet konvertitter så lavt at det i praksis er umulig å etablere egne menigheter kun for dem. Derfor er det viktig å skape rom i de menighetene som finnes. I tillegg til å vise varme og inkludere dem i fellesskapet, kan man også forsøke å legge til rette med for eksempel tolking, ha bibellesning på flere språk eller å ha sanger i gudstjenesten som også finnes på deres morsmål.
Viktigheten av morsmålet
Samtidig må vi være ærlige. De fleste på leiren vokste opp utenfor Norge og har et annet morsmål. Selv etter 10-20 år i Norge vil mange fortsatt ha et begrenset utbytte av en tale på en vanlig gudstjeneste. Språket i seg selv kan være en utfordring. I tillegg er det ofte norske talere som taler til norske tilhørere i en norsk kontekst, og det gjør at utbyttet blir ytterligere begrenset for de med en helt annen bakgrunn.
På denne leiren ble undervisningen gitt på deres morsmål, dari, og nattverden ble også forrettet på dari. Dermed øker forståelsen, og det treffer hjertet på en helt annen måte. Bønner ble bedt og lovsanger ble sunget på hjertespråket. De fikk møte andre kristne afghanere. De forstår at de ikke står alene. De badet og lo sammen. Og sammen så vi på en av Norges kamper fra VM på storskjerm, og de jublet minst like mye som meg da Norge skåret!
Konklusjonen til flere av deltakerne var at de fortsatt ønsker å være med i og bidra i sin lokale menighet. Samtidig ønsker de i framtiden flere fysiske samlinger med troende fra sitt eget hjemland. Det styrker både troen og følelsen av tilhørighet og fellesskap. Og for noen av dem, som ikke omgås med andre afghanere i det daglige, smakte også kebaben ekstra godt.
Hva trenger en slik gruppe troende av kirken i Norge? De trenger at vi inkluderer dem, gir dem rom, hjelper dem til å vokse i troen og går sammen med dem. De trenger ikke at vi skal styre over dem, men heller ikke at vi forlater dem. De trenger hjelp til å finne ut av hvem de er. Hva vil det si å være en norsk-afghansk kristen? En slik gruppe konvertitter må finne sin nye identitet som Jesus-troende migranter i et nytt land. Derfor er det viktig at de samles noen dager på leir. Der kan de vokse nærmere Gud og nærmere hverandre.