«En dag skal vi alle dø, men alle de andre dagene skal vi ikke det».

Med sorg mottok vi meldingen om at vår kjære bror og medarbeider gjennom mange år, Thomas Bjerkholt, har gått hjem til Herren.

Kampen mot sykdommen hadde pågått i noen år, med både oppturer og nedturer. Etter gradvis å ha blitt svakere de siste ukene, ble han lagt inn på St.Olav onsdag kveld, og han døde så torsdag morgen, 7.mai.

Thomas Bjerkholt (f. 1946) var opprinnelig fra Arendal. Han var ferdig utdannet prest i 1971. I perioden 1974–1982 var han studentprest i Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag. Siden 1982 har han vært pastor i Trondheim Frikirke. Han gikk av med pensjon sommeren 2014.

Også de siste månedene, etter at sykdommen blusset opp igjen, har Thomas fått være til oppmuntring for mange av oss. Han har vitnet om Guds godhet midt i sykdommen og gledet seg over livet dag for dag.

Vi minnes gjerne noe Thomas sa i et intervju med avisen Dagen i fjor høst: "Jeg kjenner på trang til å leve videre, og jeg kjenner på hva som skjer nå hvis det virkelig går den gale veien. Det presser en mot Herren, mot Jesus. En blir bevisst på at det en dag tar slutt. Samtidig får dagen i dag sin egen glans og glød. En dag skal vi alle dø, men alle de andre dagene skal vi ikke det."

Thomas Bjerkholt var en markert skikkelse. Han var en tydelig teolog og en usedvanlig god forkynner. Han hadde en unik evne til å formidle Guds sannheter med autoritet og kraft. Han deltok med engasjement og tydelighet i mange debatter, men var også en livsglad og kulturåpen prest med stor hengivenhet til Guds ord og menigheten.

Han fikk også være med å bidra til en sunn karismatikk i Frikirkens gudstjenester og menighetsliv, ikke minst gjennom lovsang og tilbedelse, og fokus på Åndens gaver.

I tillegg til å ha vært pastor i Trondheim Frikirke i 30 år, hadde han også en rolle som tilsynsmann for Nordre Presbyterium i hele 12 år. Her oppmuntret og veiledet han menighetene med visdom og kjærlighet. Thomas var også nestformann i Frikirkens synodestyre fra 1991 til 1993.

Han var en dyktig inspirator for mange nye medarbeidere i Nord. Han utfordret og inspirerte til kall og tjeneste i Frikirken. Thomas var stolt over sin Frikirkeidentitet!

La oss spesielt huske på Ellen, barna og resten av familien i denne tiden. De har først og fremst mistet en ektemann, pappa og bestefar. Han talte alltid varmt om sin familie – og var bevisst på sin rolle som far.