Samfunnet gjør klokt i å akseptere at leger av samvittighetsgrunner kan reservere seg mot å henvise til abort, dersom det ikke hindrer kvinner i å få lovfestede rettigheter, sier tidligere visepresident i Stortinget, Inge Lønning (H).
Panelsamtale Fra v.: Inge Lønning, Espen Ottosen, Åsmund Aukrust og Gunhild Felde deltok i den avsluttende panelsamtalen. Foto: Ole Andreas Husøy, KPK
Lønning var en av foredragsholderne på Forum for tro og samtids seminar i Oslo nylig om «Samvittighet i klemme». En del av innleggene og debatten dreide seg om fastlegers reservasjonsadgang.
Fastlegers adgang til ikke å henvise kvinner til abort, har ikke hjemmel i abortloven. Men det har vært en praksis gjennom mange år. Lønning mente at ved en eventuell innskrenking av en slik reservasjonsadgang, ligger bevisbyrden hos myndighetene.
- Denne bevisbyrden er ikke innfridd når det gjelder fastlegene. Det er ikke påvist at noen norsk kvinne ikke har fått utført et abortinngrep, fordi en fastlege har reservert seg mot å henvise til abort, sa han.
Ta hensyn til mindretallet
- Etter mitt skjønn bør man i et demokratisk samfunn ikke bruke makt for å tvinge gjennom en atferd, uten at det er nødvendig for å sikre andres rettigheter. Kan begge hensyn forenes, er det politisk klokskap å hindre at noen må handle mot sin samvittighet, sa Lønning.
- Samvittighet har ikke med logikk å gjøre, men med integritet, sa Lønning som mente at det ikke er mulig å lese korrektur på andre menneskers samvittighet og hvilke saker de kan ha samvittighetskvaler med.
Han mente også at pasientene ikke er tjent med å ha en fastlege som ikke har sin integritet i behold.
- Kaster man ut slike leger, er det et tap for samfunnet.
- For stivbeint
Stortingsrepresentant Kjersti Toppe (Sp) sa hun er på linje med Lønning når det gjelder reservasjonsretten. Hun er selv utdannet lege, og sa at hun nok kunne henvist kvinner til abort selv, men at hun skjønner godt de legene som ikke kan gjøre det.
- Jeg mener det er for stivbeint dersom man ikke lar leger følge sin samvittighet her, dersom kvinnen har mulighet til å velge en annen lege, sa hun.
Overdriver problemene
Gunhild Felde har arbeidet som fastlege i cirka 10 år. Hun sa at hun til å begynne med hadde henvist kvinner til abort, men at hun etter hvert fikk problemer med å gjøre det. Hun kunne ikke lenger gå på akkord med sin samvittighet.
- Samtidig er det en sorg for meg at jeg må vise enkelte pasienter fra meg og til en annen lege – på nabokontoret, men hensynet til det spirende liv ble viktigere.
Hun mener de som vil tvinge fastleger til å henvise til abort, overdriver de praktiske problemene.
- Pasienten skal ha sine rettigheter, men det må også legene ha. Jeg må kunne ta med meg samvittigheten min på jobb, sa Felde som mener det er mulig å finne løsninger alle parter kan leve med.
- Statens representant
AUFs nestleder Åsmund Aukrust sa i den avsluttende panelsamtalen at legen representerer staten i møte med pasientene, og at legen ikke kan opptre som enkeltperson. Han mener derfor det er riktig av regjeringen å stramme inn reservasjonsadgangen.
Både Felde og Lønning protesterte på at møtet mellom pasient og lege er et møte mellom pasient og stat.
- Det er heldigvis ikke staten som definerer legeetikken, og jeg mener det er unødvendig og uklokt av staten å sette leger som reserverer seg, i en slik situasjon, sa Lønning
Aukust svarte at når en kvinne har bestemt seg for abort og oppsøker lege, skal hun møtes med respekt for sitt valg og få henvisning til å få utført abort.
- Om hun blir henvist til en annen lege, endrer det ikke på resultatet, men det betyr en ekstra belastning for kvinnen, mente han.
- Selvbestemmelse en fiksjon
Felde sa at hvis hun som lege henviser til abort, blir hun selv juridisk og faglig ansvarlig. Hun synes ikke det er urimelig at noen få kvinner må tåle en liten ekstra belastning ved å måtte gå til en annen lege, for å la de leger det gjelder, kunne følge sin samvittighet.
Lønning mente Aukrusts resonnement sviktet litt, fordi han forutsetter at alle kvinner har tatt sitt valg før de kommer til legen.
- Selvbestemmelse er en fiksjon. Virkeligheten er mer komplisert. Mitt bestemte inntrykk er at hvis kvinnen utsettes for press i dagens helsevesen, så er det press til å ta abort.
Han påpekte også at de kvinner som har tatt sitt standpunkt, ikke trenger å gå til lege for å få henvisning. De kan henvende seg direkte til sykehusavdelingen. KPK