Hvordan står det til for kvinner i Frikirken, 17 år etter at kirkesamfunnet åpnet for ordinasjon av kvinner. I 2018 var Frikirken et av kirkesamfunnene med lavest andel kvinner i styrer. – Fortsatt holdes kvinner utenfor i rom hvor de har en rettmessig plass, sier Erhard Hermansen i Norges Kristne Råd, om hvordan han ser dagens situasjon.
I anledning kvinnedagen, setter vi denne uken søkelys på kvinners situasjon. Først ut er generalsekretær i Norges Kristne Råd, Erhard Hermansen, som har tilhørighet til Frikirken. Senere i uka vil vi få kommentarer fra lokale representanter og kirkens ledelse.
I 2018 gjorde Norges Kristne Råd(NKR) en undersøkelse av kvinners representasjon i lokale og nasjonale styrer. Der lå Frikirken nest dårligst an, med 18,3 prosent kvinner. Vi skal se nærmere på dagens situasjon. «Her er ikke mann og kvinne – eller hva?», het NKR-rapporten fra 2018, om kvinners og menns deltakelse i menighetsråd og styrer i trossamfunn og lokale menigheter.
NKR kunne vise til tall som viser hvordan det faktisk står til med kjønnsfordelingen hos de 22 medlemssamfunnene deres. Ser man på lokalmenighetenes styrer eller menighetsråd, er det Den norske kirke som har høyest kvinneandel. Den er på 59 prosent i menighetsrådene. Metodistkirken følger så med 53,4 prosent, og begge disse kirkene jobber i 2022 med hvordan få menn engasjert i lokalt arbeid. Metodistkirken er også det kirkesamfunnet som i 2018 hadde flest kvinnelige styreledere, 39,5 prosent. Også Misjonskirken og Adventistkirken har en kvinnerepresentasjon som nærmer seg 50 prosent, henholdsvis 44,3 og 42,8 prosent. Dårligst an lå de to lutherske trossamfunnene Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn (8,9 prosent) og Den Evangelisk Lutherske Frikirke (18,3 prosent).
Bakgrunnen for undersøkelsen om situasjonen i kirkene, var likestillingsloven, som ikke lengre ga unntak for kirkesamfunn. Lovens unntaksmulighet er knyttet til religiøse funksjoner, og krever en teologisk begrunnelse.
Undersøkelsen om menns og kvinners deltakelse i styrer og råd ble lansert i 2018, og har blitt brukt som kilde og grunnlagsmateriale av departement og media.
- Øyeåpner for kirkene
- Generalsekretær Erhard Hermansen, har bildet sett fra Norges Kristne Råds synsvinkel, endret seg?
- Mitt hovedinntrykk fra 2018 var at rapporten ble en øyeåpner for mange av kirkene. Andelen av kvinner i styrer og råd i flere av våre medlemssamfunn var, og er, altfor lav, og dette må vi gjøre noe med. Organiseringen av kirken er ulik, og det er ikke alltid slik at sentralleddet kan gjøre noe med hva som skjer på lokalt plan. Jeg kan bekrefte at tematikken er satt på kartet av våre medlemskirker. Pinsebevegelsen har for eksempel jobbet aktivt med kjønnsbalansen i styrer og som talere på konferanser, forteller Hermansen.
Handler om holdninger
Undersøkelsen er gjennom de siste årene blitt fulgt opp gjennom samtaler i styret, og gjennom opprettelsen av nettverk for kvinnelige kirkeledere.
- Hva var og er problemet med det lave antallet kvinner i styrerom. Hvorfor er det slik?
- For det første: Undersøkelsen viste at kvinner deltar i styrene i alle de undersøkte medlemssamfunnene, noe som indikerer at det generelt sett ikke er et teologisk standpunkt at kvinner ikke har tilgang til slike verv. Men til rapporten, så er det ikke bare de tekniske tallene som er viktige. Hvilke holdninger har vi til kjønn, spør Hermansen.
- En kartlegging er jo bare et utgangspunkt. Jeg har hatt samtaler med kvinner i toppledelse, som blir oversett i møter. Det er menn i lavere posisjoner som blir tiltalt og gitt ordet. Dette gjelder i Norge, og ikke bare når vi er ute og besøker samarbeidskirker. Disse kvinnene har lederposisjoner og roller som skulle tilsi at de har en rettmessig plattform til å uttale seg, men de blir oversett på grunn av kjønn. Det har vi sett helt tydelig. Kvinner opplever å ikke bli invitert inn i sammenhenger, der de skulle hatt sin rettmessige plass. I NKR sitt arbeid på nasjonalt plan, opplever jeg at vi har en gjensidig respekt for hverandre, sier han.
- Vi planlegger en fagdag om kjønn og ledelse i mai, i samarbeid med MF. Der er det de frikirkelige sammenhenger vi spesielt skal se på: Hva har veien vært for kvinnene i frikirkene? Vi ønsker dialog, mellom menn og kvinner. Hva kan vi gjøre sammen?
- Jeg tror vi må våge å sette ord på det som skjer, kanskje litt ubevisst, hos mange menn. Noen menn kan kjenne på utrygghet i møte med dyktige kvinnelige fagpersoner, dermed kompenserer vi ved å ta litt ekstra mye plass. For ikke å føle oss underdanig, skjer dette. Selv om jeg generelt har ganske lave skuldre, kan jeg også innrømme at jeg selv har kjent på det i mitt eget liv, svarer Erhard Hermansen ærlig, og ser at mange menn ikke er seg dette selv bevisst.
- Vi vil spørre dyktige personer, uavhengig av kjønn. Det blir feil å spørre folk i kraft av kjønn eller for eksempel ung alder. Samtidig ser jeg at kvinner ofte vil vite 120 prosent sikkert at de kan gjøre en god jobb, mens vi menn ofte sier ja om vi kun kjenner oss 80 prosent sikre.
-Kvinner holdes fortsatt utenfor
Erhard Hermansen tilhører selv Frikirken, og vil gjerne gi noen utfordringer til eget kirkesamfunn.
- Jeg har snakket med mange kvinner fra Frikirken, som har blitt holdt utenfor av menn, både internt og utenfor Frikirken, sier han. Dette har eksempelvis dreid seg om lokale predikantringer.
- Det er viktig at vi lytter til disse kvinnenes erfaringer. Det vil være nyttig for Frikirken for å danne seg et bilde av hva vi bør jobbe med videre: Hva opplever kvinner og menn i relasjon til hverandre? Hva opplever kvinnelige ledere i Frikirken? Vi skal da føre en dialog, hvor det ikke er noe rett og galt, sier Hermansen, og er enig i at vi må jobbe med kulturen og systemene våre, og ikke kun la dette bli et tema kvinner selv skal løse.
- Eldsterollen er meislet ut av menn gjennom år, og før kvinner svarer ja, blir spørsmålet om man kan passe inn i den definisjonen menn har skapt for rollen. Kvinner må få utforme sin egen eldsterolle, sier han.
- For meg er det et kvalitetstegn ikke å være skråsikker. Det å søke ny kunnskap, og måle ny kunnskap opp mot den man har. Mormor var født på kvinnedagen, hun ble 96 år og jeg fikk forrette da hun ble begravet i januar. Hun sa: Det er ikke alltid to streker under svarene. Hun la til rette for et rom der vi kunne reflektere godt sammen. Det har jeg tatt med meg. Hun ble nesten 100 år. Tenk på det!
- Hun kunne kaste opp en problemstilling: «Jeg skjønner ikke dette, Erhard», og jeg kunne respondere, «ikke jeg heller». Og vi kunne reflektere videre sammen. Jeg tror mormor er et godt forbilde å ta med seg videre, sier han Erhard Hermansen.
Redaksjonen følger opp saken med Frikirkens ledelse for å høre hva kirkesamfunnet vil ta tak i og hvordan.