Regjeringens forslag om å redusere stipendandelen for folkehøyskoleelever vekker sterk bekymring ved Frikirkens folkehøyskoler i Stavern og Kristiansand. Rektorene advarer mot at høyere kostnader kan gjøre tilbudet mindre tilgjengelig for ungdom fra vanlige familier.
– Dette er alvorlig, sier rektor Ståle Gilberg ved Stavern folkehøyskole.
Sammen med rektor Tor Inge Askeland ved Kristiansand folkehøgskole reagerer han på regjeringens forslag om å redusere andelen av studielånet som gjøres om til stipend for folkehøyskoleelever.
– Folkehøyskolen er unik i sitt slag. Den bygger fellesskap, fremmer demokratisk dannelse og gir unge mennesker mulighet til å utvikle ansvar, retning og livsmestring uten eksamenspress. Våre to skoler gir i tillegg rom for å utforske tro, stille spørsmål og utvikle en trygg og reflektert tro. Vi mener det er viktig at slike tilbud fortsatt er tilgjengelige for ungdom, uavhengig av familiens økonomi, sier de to rektorene.
I dag får elever ved folkehøyskoler omgjort 40 prosent av studielånet til stipend. Regjeringen foreslår å redusere dette til 15 prosent fra skoleåret 2027-2028. Ifølge folkehøyskolesektoren vil dette kunne gjøre et folkehøgskoleår om lag 40.000 kroner dyrere for den enkelte elev.
– Dette var en kamp vi måtte kjempe også i fjor. Da vant vi heldigvis fram gjennom stort politisk engasjement. Nå opplever vi at saken er tilbake igjen. Må vi virkelig kjempe denne kampen hvert år, spør Gilberg.
Rektorene frykter at konsekvensen kan bli at færre ungdommer får mulighet til å velge folkehøyskole.
– Et slikt kutt vil i større grad gjøre folkehøyskole til et tilbud for dem som har foreldre med god økonomi, sier Askeland. Han mener forslaget kan bidra til økte sosiale forskjeller og færre elever ved skolene. Bekymringen deles av flere i sektoren. Ifølge medieoppslag har elever allerede uttalt at de trolig ville valgt andre alternativer dersom stipendet ble redusert.
Gilberg og Askeland mener forslaget bygger på en for snever forståelse av hvilken verdi folkehøyskolene har.
– Forslaget premierer formell gradsproduksjon, men undervurderer betydningen av danning, modning og livsmestring, sier Gilberg.
Tidligere i år omtalte statsminister Jonas Gahr Støre folkehøyskolenes betydning i forbindelse med et jubileumsarrangement: «På folkehøgskolene får elevene sosial kapital. Den er langt viktigere og mer verdifull enn realkapital, finanskapital, humankapital og alt det vi kan regne på. Sosial kapital handler om tillit», sa statsministeren.
Rektorene peker på det de opplever som et misforhold mellom politikernes positive omtale av folkehøyskolene og de endringene som nå foreslås.
– Folkehøyskolen løftes fram som en viktig arena for mangfold, demokratisk dannelse, inkludering, mestring og forebygging av utenforskap. Samtidig svekkes rammevilkårene, sier Askeland, og Gilberg supplerer: – Politikerne omtaler på den ene siden folkehøyskolen som en del av løsningen på ungdommers utenforskap, skolefravær og manglende framtidstro. Samtidig svekkes forutsetningene for at skoleslaget skal være tilgjengelig og levedyktig.
Folkehøyskolesektoren har opprettet en nasjonal underskriftskampanje mot forslaget om å redusere stipendandelen for folkehøyskoleelever.