- Hjemmet er den viktigste kirka hvor Jesus blir presentert

- Jeg kommer fra en familie der tro har vært det mest naturlige og foreldrene mine har vært mine største religiøse påvirkere, skriver Charlotte Valan Gladsø i ukas blogg.

Jeg kommer fra en familie der tro har vært det mest naturlige, og foreldrene mine har vært mine største religiøse påvirkere - for å bruke et ord som Ingrid Heskje brukte da hun var i Trondheim Frikirke den 17.oktober og snakka om «Tro på hjemmebane».

Det er i hjemmet barna møter Jesus først, det er her de ser hvordan foreldrene praktiserer troen sin. Når barna har venner på besøk, er det i hjemmet mange nabobarn får Jesus presentert for første gang. Da jeg var liten husker jeg mamma hadde mange av nabobarna + min bror med på barnegruppe. Der var det sang, andakt og flere aktiviteter og leker. Det var her mange av nabobarna på Steinkjer fikk Jesus presentert for første gang.

Jeg kjenner jeg blir stolt av Frikirka for at de har et stort fokus på familien, og menigheten gjør rett i å samarbeide med foreldrene. Foreldrene tilbringer vanligvis mange timer med barna sine i forhold til de få timene i måneden barna er med på søndagsskolen. Derfor er det så flott at dette er et fokus.

Det sies at i alderen 10-11 år begynner barna å undre seg. De kan oppleve at Gud ikke bare er god. De ser at det skjer mye farlig i verden og at dette med Gud kan være vanskelig å tro på når de skal stå på egne ben. Derfor er det viktig at foreldrene begynner tidlig å snakke om de vanskelige spørsmålene. For barna må skape sin egen tro. De kan ikke leve på foreldrene sin tro resten av livet.

George Barna har gjort flere undersøkelser i Amerika på dette temaet. I undersøkelsene har det kommet fram at hovedgrunnen til at noen tar avstand fra Gud er at barna opplever at de voksne er hyklerske. Ungene opplever ikke at den kristne troen har betydning i hjemmet. Hva er da vitsen med å tro, når det ikke utgjør noen forskjell i hjemmet?

Jeg er utrolig takknemlig for at jeg kommer fra en stødig kristen familie som alltid har snakket om tro. Der det alltid har vært åpnet for å stille spørsmål selv om det ikke alltid finnes menneskelige svar. Jeg kommer fra en familie som har vært aktiv i en menighet, men som samtidig også hatt «menighet» hjemme. Hos oss er det naturlig med kveldsbønn og bønn eller sang før maten. Vi har hatt andakter, mange gode samtaler og det har vært møter og husgrupper hjemme der jeg og min bror enten har vært med eller hørt på og «lur-kikka».

Mark Holmen sier at foreldrene har 2-3 ganger større innflytelse enn det arbeidet som foregår i regi av det den lokale menigheten/forsamlingen har. Mor og far har faktisk rundt 80 prosent religiøs påvirkning. Så for dere som er foreldre eller skal bli det: Vær frimodig, snakk om Gud, ta med han som om han var synlig tilstede hele tiden. La det bli naturlig å be sammen, ta et mannakorn før skole/jobb, eller å si «Må Gud velsigne deg».. Jeg utfordrer dere: Gjør som vi blir oppmuntret til i 5.mosebok 6, 5-9:

«Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din makt. Disse ordene som jeg pålegger deg i dag, skal du bevare i ditt hjerte. Du skal gjenta dem for dine barn og snakke om dem når du sitter i ditt hus og når du går på veien, når du legger deg og når du står opp. Du skal binde dem om hånden som et tegn og ha dem på pannen som et merke. Du skal skrive dem på dørstolpene i huset ditt og på portene dine.»
 

Guds fred
Charlotte Valan Gladsø.