Ny-kalvinismen, og hvorfor den er farlig

I vår tid er det mange fallgruver, bevegelser og retninger som vokser frem i menighetene. Dette er vel et «tegn i tiden», og vi kristne må være våkne og granske skriftene mer enn noen gang. I vår del av kristenheten som ønsker å være konservativ (konservere, bevare) med Ordet (Bibelen) som autoritet, ser vi nå flere unge som kaster seg på bølgen som omtales som «ny-kalvinisme». Man kan dessverre forstå hvorfor, - i en tid der kristenheten har begynt å spørre verden «hvordan kan vi bli mer relevant?», har man sett en nykarismatisk bevegelse vokse frem med fokus på suksess, fremgang og opplevelser.

La meg først presisere eksplisitt at vi skal være stolte konservative og karismatisk. Bibelen er full av karismatikk (greske ‘karisma’ – bruken av nådegaver) og Minos, Hallesby m.fl. løftet stadig utfordringen om at når Ordet (Bibelen) blir mer enn teori, kommer nøden for de ufrelste, kjærligheten for din nabo, sanglysten, bønnelivet og takknemlighet over nåden. Dette er karismatikk: At vi ikke bare er Ordets hørere, men også Ordets gjørere.

- Hva er Kalvinisme, og hva er problemet med det?

Kalvinistene har gjort en suveren jobb på YouTube, der de når unge med tydelig bibelundervisning med dyp substans - og uten at de går på akkord mot det de tror på. De inntar en solid posisjon i den konservative delen av kristenheten som en motpol til nykarismatisk kaos. Ikke minst som en motpol for en stadig voksende kulturradikal og liberal teologi i de mer høykirkelige kretser.

Ny-kalvinismen kommer hovedsakelig fra USA, men til dere som ikke har hørt om Calvin regnes han som en av de store kirkereformatorene sammen med Luther (og Zwingli).

Først og fremst proklamerer Kalvinistene Jean Calvin’s (1509 – 1564) dogme rundt akronymet TULIP. De fem punktene i TULIP er (TULIP er hentet direkte fra wikipedia.no):

Totalt syndeforderv: (T: Total depravity) Som en følge av syndefallet er alle mennesker syndens slaver. Mennesket er dermed i sin natur ikke rede til å elske Gud, men vil heller tjene sine egne interesser og avvise Gud. Mennesket er ute av stand til å velge å følge Guds bud og bli frelst, fordi det ikke lenger ligger i dets natur.

Ubetinget utvelgelse: (U: Unconditional election) Gud valgte i evigheten de han vil frelse, uten noen vilkår eller forbehold. Fordi valget skjedde før den utvalgte ble født innebærer dette også en predestinasjonslære.

Begrenset soning: (L: Limited atonement) Ved Kristi død ble straffen for syndene begått av de Gud har bestemt seg for å frelse sonet. Kristi sonoffer tok bare vekk syndene til de utvalgte, og ikke hele menneskeheten.

Uimotståelig nåde: (I: Irrisitable grace) Guds nåde gis til de Gud har utvalgt og forutbestemt til frelse, og overvinner deres motstand slik at de kommer til en frelsende tro.

De helliges utholdenhet: (P: Perseverance of the saints) De som virkelig har blitt frelst, kan ikke miste frelsen. De hellige brukes av kalvinister om de som virkelig er frelst gjennom Guds utvelgelse, og ikke i f.eks. den forstand man finner i Den katolske kirke.'

(Wikipedia.no, u.d.)

1. (T) sier at vi har ingen fri vilje og kan ikke respondere på evangeliet selv. Vi er spirituelt helt døde. Vi kan ikke komme til Gud, - uansett om vi vil eller ikke, og vi kan bare håpe at vi er så heldige å få være «utvalgt på forhånd». Hvordan vi kan vite det er ikke lett å si. En kalvinist vil svare: ‘Om du tror er du utvalgt’.

2. (U) Gud har, før verden ble til, valgt ut hvem som skal komme til himmelen, og hvem som skal gå fortapt. Det positive med dette er alle dem som strever med tanker om «hva med dem som levde for 5000 år siden? Hvordan skulle de bli frelst?» Da kan man trøste seg med at de som eventuelt var utvalgt (av den generasjonen) ble også hentet hjem – uansett. Uavhengig av oss. Så hvorfor vi har fått misjonsbefalingen som en stående ordre er noe ulogisk. Men la meg få tilføye at også Luther hadde tanker om en såkalt ‘enkel predestinasjon’ i Konkordieformelens art. XI. Det vil si at han anerkjente det Bibelen sier om «utvelgelse», - men mente at ingen var utvalgt til fortapelse. Luther var klar på at Gud ønsker at alle mennesker skal bli frelst, fordi han elsket oss alle når vi enda var syndere (altså før Jesus rettferdiggjorde oss ved hans soningsdød på korset).

Det er ingen tvil om at Gud vet hvem som skal bli frelst. Han VET alt. Han er over tid, sted og rom. Han vet om din datter kommer frem til frelse/omvendelse.

Men hva sier Paulus om hvor troen kommer fra? Troen kommer med forkynnelsen, og hvordan kan noen tro om ingen forkynner? Og hvorfor er vi gitt Guds ord (bibelen)? Hva skal vi med alt dette om Gud på forhånd har bestemt hvem som skal til himmelen, og hvem som skal til helvete? Hvorfor skal vi forkynne, undervise, lære og formane hverandre om det aldri vil påvirke din status som frelst eller fortapt?

«For hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst». Men hvordan kan de påkalle en som de ikke er kommet til tro på? Og hvordan kan de tro på en som de ikke har hørt om? Og hvordan kan de høre uten at det er noen som forkynner? Og hvordan kan de forkynne, uten at de blir utsendt? Som skrevet står: Hvor fagre deres føtter er som bringer fred, som bringer et godt budskap! Men ikke alle var lydige mot evangeliet. For Jesaja sier: Herre, hvem trodde vel det han hørte av oss? Så kommer da troen av forkynnelsen som en hører, og forkynnelsen som en hører, kommer ved Kristi ord.» (Paulus’ brev til romerne 10:13-17).

3. (L) Sier at Jesus kun døde for et mindretall av menneskene på jorden. Altså kan vi ikke se på skriftsteder som løfter frem at Jesus døde for alle, ei heller at vi mennesker har et valg - men at han kom for å dø for de som allerede var ment for himmelen (utvalgt). Man kan vel spørre seg hvorfor Jesus måtte dø i det heletatt? Vi tror på en Gud som er så hellig at han måtte drepe sin sønn for våre misgjerninger (Jesaja 53,5).

Om kalvinistene har rett, og noen av oss er «merket i pannen» fra før vi ble født, da er det enkel sannsynlighetsberegning som skal til for å se at du faktisk er veldig heldig om du har klart å gifte deg med et annet menneske som også var blant de «utvalgte». Og sjansen for at barna deres er «utvalgt», er svimlende liten. Det kjente verset i Johannes 3,16 får også ny mening.

Men hva sier Bibelen om Guds frelsesverk som ble fullbrakt ved Jesus for oss?

«- han er en soning for våre synder, og det ikke bare for våre, men og for hele verdens». (1 Joh 2,2).

«Gud vil at alle mennesker skal bli frelst og komme til sannhets erkjennelse» (1.Tim 2,4).

Når noen går fortapt, beror det derfor ikke på Guds vilje, men på menneskers egenvilje (fri vilje) og motstand mot evangeliet. Det er Ordets vitnesbyrd om Guds kjærlighet til en fallen og fortapt verden som er selve hjørnesteinen i evangeliet (Joh 3,16). Der dette svekkes, fornektes selve evangeliet!

«Herren er ikke sen med løftet, slik noen holder det for senhet. Men han har tålmodighet med dere, for han vil ikke at noen skal gå fortapt, men at alle skal komme til omvendelse.» (2. Peter 3, 9).

«Gud vil at alle mennesker skal bli frelst og komme til sannhets erkjennelse». (1. Tim 2, 4).

«Guds nåde er åpenbart til frelse for alle mennesker». (Titus 2,11).

4. (I) De Gud har utvalgt, kan ikke velge å ikke ta imot Jesus.

5. (P) Er man først frelst så kan man ikke bli frafallen, uansett hva man gjør. Ser vi på lignelsen om såmannen, taler Jesus om såkornet som falt på steingrunn. Det spirte og vokste opp, men visnet bort så snart det ble rammet av hete og tørke. Dette såkornet (sier Jesus) er et bilde på de som tar imot Guds ord med glede, men hvor Ordet ikke får slå dyp rot. Det er de som bare tror en liten tid, men som faller fra når de møter fristelser. Paulus har også en klar oppfordring om arbeide på sin frelse (1. Kor 10,12). Ellers har vel de fleste kristne sett at store deler av NT er advarsler, slik at vi IKKE skal falle fra vår sanne tro. Paulus bruker mye av sin tid for å advare mot alt som gjør at man kan miste frelsen.

Et mysterium er hvorfor den populære podcasten av ny-kalvinistene «Reformerte Lekmenn» bruker mye tid på å advare mot usunne lærer. De advarer tydelig om at man KAN falle ifra.

Jeg er klingende enig i at vi må advare, lære og formane (slik også bibelen gjør), men det er fordi jeg er redd man KAN miste sin frelse og falle i fra. Vi kjenner vel alle noen som har valgt verden, og tatt sine valg bort fra Jesus. Her mener jeg det er direkte farlig å bare lene seg tilbake i godstolen med «P» i TULIP: «Da må vi bare la de gå. De var vel aldri frelst».

Til og med Paulus var redd for å miste sin frelse: "Jeg kjemper mot meg selv og tvinger kroppen til å lystre, for at ikke jeg som har forkynt for andre, selv skal bli forkastet" (1 Kor 9,27).

I 2 Tim hadde Demas tidligere vært en av Paulus medarbeidere, men Paulus skriver at Demas forlot ham, "fordi han fikk den nåværende verden kjær" (4,10).

Info: Kalvinister vil bruke Rom 9 som utgangspunkt i hvorfor vi ikke kan miste vår frelse.

For meg er bibelen klar og logisk på dette området. Den forkynner trøst i en fallen verden. Gud vet at vi vil falle for synd, og Gud vet at dette vil plage vår ånd (Kampen mellom kjødet – den frie vilje – og ånd). Derfor trøster Paulus oss med vers som Rom 4: 1-4: «Hva skal vi da si at vår far Abraham oppnådde etter kjødet? Dersom Abraham ble rettferdiggjort på grunn av gjerninger, da har han jo noe å rose seg av. Men det har han ikke for Gud. For hva sier Skriften: Abraham trodde Gud, og det ble tilregnet ham som rettferdighet.»

«For av nåde er dere frelst, ved tro. Og dette er ikke av dere selv, det er Guds gave. Det er ikke av gjerninger, for at ikke noen skal rose seg.» (Efeserne 2:8-10).

"For dersom du med din munn bekjenner at Jesus er Herre, og i ditt hjerte tror at Gud reiste ham opp fra de døde, da skal du bli frelst." (Romerne.10:9).

Info: Kalvinister vil bruke versene: "hva kan skille oss fra Gud -hverken engler, myndigheter, eller noen annen skapning og makt. (Rom 8:35-39) Jesus sier også at de Faderen har gitt Ham, skal Han ikke miste (Joh 6:39-40) Jeg gir dem evig liv og skal aldri i evighet gå fortapt. (Joh 10:28).

Dette vil de fleste tolke som at frelsen er «fullbrakt». ALT er ferdig. På Korset! Du kan ikke gjøre noe for å miste din frelse om du faktisk VIL tilhøre Jesus. Jesus uttrykker dette slik: «Om noen vil komme til meg, da må han fornekte seg selv og hver dag ta sitt kors opp og følge meg.» (Lukas 9:23).

Romerbrevet kapittel 6 taler om den daglige omvendelsen. Romerbrevet 7 handler om hvordan vi kjører oss fast. Men Romerbrevet 8 taler om hvordan vi kan få visshet når vi svikter i den daglige omvendelsen. Så kommer vi altså til den omdiskuterte ‘Romerne 9’, - og om du vil dykke litt mer i dette, så har Mike Winger en undervisning om dette på YouTube her: (Non-Calvinist Interpretation of Romans 9) – ligger link i referanselisten.

- Temaet som mange syntes å være kontroversielt er «utvelgelsen», så du spør kanskje, - «ser vi ikke utvelgelse i bibelen?»

Jo, det gjør vi, - men hovedsakelig ser vi utvelgelse til tjeneste. Det største eksempelet er kanskje Paulus som blir møtt av Jesus, og «utvalgt» til tjeneste for ham. Paulus fikk lite eller ingen «fri vilje», men var utvalgt til tjeneste direkte etter Guds plan. Kalvinister vil bruke Jakob og Esau (fra Rom 9. 11-13) som et slagord: «For det står skrevet: ‘Jakob elsket jeg, men Esau hatet jeg’.» For de fleste av oss ser vi slikt i kontekst av teksten. Jakob ble utvalgt til å være velsignelse for Esau. Jakob sier senere til Esau ved gjenforeningen: «For da jeg så ditt ansikt, var det som om jeg så Guds eget ansikt» (1 Mos 33:10). Abraham ble utvalgt til å være til velsignelse for et helt folkeslag. Israel var utvalgt til velsignelse slik at også vi (hedningene) skulle få ta del i utvelgelsen (podet inn på treet).

Utvelgelsen er å takke ja til innbydelsen, samt å gi opp alt i denne verden. (Lukas 9,23-24; Lukas 14,26). 

Du må si «Ja» til kallet og deretter følge opp med et disippelliv. Gud kaller alle, men de som er «utvalgt» er de som i sitt hjerte takker ja til innbydelsen, og dens vilkår. Dessverre er det ikke alle som takker «ja» til Guds frelsesplan. Jesus sier at porten er trang, og veien er smal som fører til livet (evigheten – himmelen), og derfor velger så få denne veien. (Matteus 7,13-14).

Jesus er Guds utvalgte, og vi er podet inn på treet med ham - om vi vil! Derfor er også «den daglige omvendelsen» så viktig.

- Blir noen utvalgt direkte av Gud i dag? Absolutt. Hører stadig om muslimer som møter Jesus i drømmer. Det er ingen tvil om at Gud kaller på enkelte til frelse og tjeneste.

Vi ser også noen andre utvelgelser i Bibelen:

- Men ønsker ikke Gud at alle skal bli frelst?

Jo, absolutt! Han elsket oss med en evig kjærlighet, og venter med gjenkomsten slik at flest mulig skal bli frelst.

2. Peter 3, 9: «Herren er ikke sen med løftet, slik noen holder det for senhet. Men han har tålmodighet med dere, for han vil ikke at noen skal gå fortapt, men at alle skal komme til omvendelse.»

1. Tim 2, 4. Her leser vi at Gud «vil at alle mennesker skal bli frelst og komme til sannhets erkjennelse».

I Titus 2, 11 leser vi at «Guds nåde er åpenbart til frelse for alle mennesker».

(Derfor skal vi drive alpha-arbeid! Derfor skal vi fokusere på den eneste stående ordren vi har fått i Guds ord. Troen kommer ofte igjennom månedsvis (kanskje årevis) av relasjon, samtaler, spørsmål og undring. Men noen opplever også en ren vekkelse på et enkelt møte). 

«Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn, og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende!» (Matteus 28. 16 - 20).

«Og han sa til dem: Gå ut i all verden og forkynn evangeliet for all skapningen! Den som tror og blir døpt, skal bli frelst; men den som ikke tror, skal bli fordømt.» (Markus 16. 15 - 17).

«Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, da vil jeg gå inn til ham og holde nattverd med ham, og han med meg.» (Åpenbaringen 3,20).

I Joh 1. 29, står det at Jesus er Guds lam som bærer verdens synd. I 2. Kor 5, 14 - 15, står det at Jesus døde for alle. I 1. Joh 2. 1 - 2 står det at Jesus er soning både for "våre synder", og for "hele verdens". Vi finner også bibelvers som sier at noen av dem Jesus døde for kan falle fra og gå fortapt. Et eksempel på dette er Rom 14. 15: "Du må ikke med din mat føre dem i fortapelse som Kristus er død for". Et annet eksempel er 1. Kor 8. 11: "Da går jo den svake fortapt for din kunnskaps skyld - den bror som Kristus er død for".

Dette sier altså at Jesus døde for alle, og at frafall er mulig.

Så vet du hva? Det er fullbrakt! Det er ferdig! Halleluja!

Vil avslutte med: «siden Gud ikke sparte sin egen Sønn, men gav ham for oss alle, hvordan skulle han kunne annet enn å gi oss alle ting med ham?» (Rom 8,32).

Derfor er det så godt å kan hvile i ham! Og som sangen til Trygve Bjerkheim (1959) sier så flott: Det er nok det som Jesus gjorde!

(Bjekrheim, u.d.)

Referanser:

Jerry L. Walls, J. R. D., 2004. Why I'm not a calvinist. s.l.:s.n.

Joachim V. Gladsø, Steinkjer Frikirke ( - og Stjørdal Husfelleskap)