-Jeg føler meg trygg på at alle vi i synodestyret ser det som vår oppgave å lede kirkesamfunnet i tråd med Guds Ord, våre bekjennelsesskrifter, forfatning og vedtak gjort av synoden. Skullerud poengterer også følgende vedrørende synodemøtet i juni: -Det synoden skal ta stilling til, er forslaget om at synodestyret skal oppnevne en komite som blant annet skal utrede og redegjøre for standpunktene for og mot likekjønnet samliv.
Innlegg fra Jarle Skullerud i sin helhet:
Jeg føler meg trygg på at alle vi i synodestyret ser det som vår oppgave å lede kirkesamfunnet i tråd med Guds Ord, våre bekjennelsesskrifter, forfatning og vedtak gjort av synoden. Dette inkluderer et klassisk luthersk syn på ekteskap og samliv. Nestleder Anne Mari SchiagerTopland og jeg har gode samtaler om hva dette innebærer, og hvilke konsekvenser det får for de valg vi gjør. Samtidig som vi trekker noen ulike konklusjoner, opplever jeg det ryddig at hun tilkjennegir sin uro og ønsket om en utredning.
Det kan oppleves krevende når en leder går ut og stiller spørsmål ved hvordan vi har praktisert vår lære, og jeg kan forstå at dette vekker usikkerhet blant flere i kirkesamfunnet. Jeg er derfor glad for nestleders presisering, som uttrykker det jeg har oppfattet at hun står for. Kommentarer og innlegg på nettet, viser oss samtidig behovet for å drøfte nærmere hva vi legger i de forskjellige uttrykkene vi bruker, som for eksempel "klassisk samlivssyn". Dette trenger kirkesamfunnet å avklare gjennom gode samtaler slik at vi ikke snakker forbi hverandre. Det føler jeg meg trygg på at vi skal klare.
Vi må også erkjenne fortielsen homofile har møtt, og utenforskapet det har medført. Dette har preget mange kristne miljøer, også Frikirken. "Vi må våge samtalene og stille spørsmålene", skriver Ingebrikt Kvam i sitt innlegg på budbareren.no, og fortsetter; "Vi må opptre som den familie vi er kalt til å være og ta imot alle uansett sivilstatus. Vi må starte med oss selv og ta opp vårt kors, og innse at vi ikke er noe bedre enn andre syndere – alltid i tillit til at vår himmelske Far kun ønsker oss det beste." Dette kan jeg identifisere meg med, og derfor deler jeg også deler av Anne Mari sitt anliggende i innlegget hun skrev 6.desember i fjor, og som startet ordskiftet som har pågått siden. Her spør hun hvordan Frikirken har praktisert respekten for mennesker, menneskeverd og nestekjærlighet, om hvordan vi har maktet å stå opp for dem som det blir begått urett mot. Selv mener jeg at vi har gjort et godt stykke arbeid med dette i forrige synodeperiode, blant annet gjennom arbeidet med vern om lære og liv, men disse temaene må fortsette å være på vår dagsorden.
I fjor vinter oppfordret jeg til debatt på våre nettsider, om saker som skulle opp på synodemøtet. Jeg tror fortsatt på den åpne meningsutvekslingen, men har også erfart at det har vært krevende å få til en god dialog gjennom debattinnlegg og avisartikler i denne saken. Derfor har jeg senere sagt at kirkesamfunnet vårt ikke er tjent med en polariserende debatt i mediene. Vi evner i liten grad å få frem nyanser og lytte godt til hverandre på denne måten. Derfor er det viktig at vi fortsetter å legge til rette for gode samtaler både frem mot, og etter synodemøtet i juni. Det holder jeg fast ved.
Frikirkens samlivsetikk skal ikke drøftes på årets synodemøte. Det synoden skal ta stilling til, er forslaget om at synodestyret skal oppnevne en komite som blant annet skal utrede og redegjøre for standpunktene for og mot likekjønnet samliv. Dette skal i så fall deretter behandles av synoderådet. Synoderådets konklusjoner går til menighetsbehandling og vurderes av forfatningsutvalget før det fremlegges for synoden i 2024. Om synodemøtet ikke godkjenner synoderådets konklusjon, vil saken sendes tilbake til synoderådet for ny behandling.
Synodestyret vil arbeide videre med hvordan vi best kan få til de gode og nødvendige samtalene fremover, og i løpet av noen uker vil vi også komme med en innstilling i saken som Kraftverket menighet har fremmet for synodemøtet.
Jarle Skullerud
synodeformann