I dag ble det offentlig at Maria Bjørdal trekker seg fra Frikirkens dialogutvalg. Hun har sendt denne teksten til VEIEN for å utdype dette for medlemmene i Frikirken. Bjørdal orientert synodestyret da de var samlet 20-22. april. I morgen svarer synodelederen i VEIEN på spørsmålet om hvordan styret vil bedre dialogkulturen, slik det fremkom i pressemeldingen mandag 24.4.
VEIEN er et redaktørstyrt medium, medlem av Fagpressen og eid av Frikirken.
Denne spalten heter YTRINGER. Meninger i teksten står for skribentens regning og er sendt inn som et innlegg. Du kan kommentere under artikkelen.
På Frikirkens synodemøte sist sommer var likekjønnet samliv tema. I høst ble et utvalg oppnevnt av synodestyret for å jobbe videre med saken. Jeg ble spurt om å delta som representant for sakens mindretall og takket ja. Vi var seks oppnevnte som sammen skulle levere to dokumenter: et forslag til «en helhetlig samlivsteologi» og «et dialogskrift», som skal legge til rette for samtalen mellom forskjellige syn. I begynnelsen sa jeg at utvalgets mandat ble for omfattende. Arbeidet burde vært delt på to utvalg. Opplevelsen min er at alle har gitt arbeidet et realt forsøk. Men vi hadde ikke dialog som metode i arbeidet. Vi hadde heller ikke særlig fremgang med dialogskriftet. Derfor ser jeg ser meg nødt til å ta ut dissens og å trekke meg fra utvalget. Deltakelse som representant for et mindretall opplevdes som nytteløs, om målet var å overveie andre muligheter enn flertallssynet.
Jeg ble med i dialogutvalget i håp om samtale og meningsbrytning om synet på likekjønnet kjærlighet. Selv mener jeg dette verken er et bekjennelsesspørsmål eller kirkesplittende. Det ble ikke dialogisk meningsbrytning i utvalget. Årsaken ligger, slik jeg ser det, i forholdet mellom mandatet og sammensetningen av utvalget. Det var skjevt sammensatt for å ivareta synodens vedtak om å bekrefte gjeldende lære. Vi ble stående i en spagat mellom to svært forskjellige oppgaver. På den ene side å beskrive og utdype det gjeldende synet og lage en helhetlig samlivsteologi. Og på den andre side, å lage et dialogskrift som skal hjelpe en vanskelig samtale i kirkesamfunnet og menigheter. De to tilnærmingene til samlivsteologien er for ulike. Og tiden vår var for knapp. Da jeg meldte at dette oppleves som en for krevende og kompleks oppgave, fikk jeg sympati fra synodestyret. De valgte likevel ikke å endre noe.
Vi – både frikirka og den verdensvide kirken - er et fellesskap som ved Jesu nåde skal hjelpe hverandre til sannferdige og gode liv. Jeg tror andre i utvalget og at folk med tradisjonelt ekteskapssyn ønsker det like mye som jeg. Men for de aller fleste homofile og lesbiske, blir det en umulighet uten at det er rom for et annet syn. Under andre forhold forteller jeg gjerne om hvordan jeg mener at likekjønnet ekteskap er forenelig med Guds ord og kirkens oppdrag.
Nå ønsker jeg dialogutvalget alt godt i videre arbeid. Siden utvalget ikke er ferdig med sitt arbeid ønsker jeg ikke si mye mer i denne omgang. Jeg håper synodestyret og kirken vil finne en bedre vei for dialog og meningsbrytning. Jeg tror ikke vi må splittes over denne uenigheten. Tvert imot kan vi muligens gjennom den trenes i Jesu bud i Johannes 13 om å elske hverandre: «Har dere kjærlighet til hverandre vil alle kunne se at dere er mine disipler».
Maria Bjørdal
pastor i Kraftverket menighet