Jarle Skullerud har vært i Midtøsten, i hvilket land kan vi ikke spesifisere av sikkerhetsmessige grunner. Han traff mennesker som møter Isa, Jesus og det har gitt Skullerud en del tanker han vil dele med deg.
Kallet fra Midtøsten
Han så ut som en typisk araber, med skjegg og langt hår. Han hadde studert Islam i mange år og var høyt utdannet. Som Imam hadde han vært en ivrig og verdsatt forkynner.
Nå satt han der, sammen med en liten gruppe fra Frikirken. Mannen utstrålte en varme, trygghet og kjærlighet som var helt påtakelig. Så forteller han sin historie, om hvordan han hadde møtt mennesker som inviterte han til å lese mer om profeten Isa. Han forteller hvordan han leste det nye testamentet og tenkte; dette er bra, dette er virkelig godt.
Det var filmen om Jesus som førte til den store endringen i livet. Det endret også måten han forkynte på i Moskeen. Han kunne ikke lenger forkynne alt fra Koranen, og etterhvert sluttet han som Imam. Folk merker at han forandrer seg, han behandler kona og andre mennesker med større respekt og godhet. Han relaterer til barna sine på en ny måte. Og når folk spør, forteller han om sitt nye forhold til Isa, Jesus. Han er en av mange muslimer som har tatt i mot Jesus som sin frelser og som har latt seg døpe i Jesu navn.
Men han har ikke forlatt sine muslimske venner. Han viser stor respekt for de som søker og tilber Gud gjennom Islam, og han ser det som sitt kall og ta utgangspunkt i dette for å vise dem hvem Isa virkelig er. At Jesus er veien til Gud.
Ingen skal fortelle meg at han har valgt en enkel vei. At han ikke tør bryte med sin kultur og sin familie. Nei, han har valgt den vanskelige veien, men den eneste veien som gir han daglige muligheter til å vitne for sin familie og sine venner. Jeg følte jeg satt på et hellig sted, i dette lille, slitte rommet i en storby i Midtøsten. Jesus talte så tydelig til meg gjennom denne tidligere Imamen, og jeg frøs på ryggen da jeg tenkte på hva som vil skje i verden dersom vi får oppleve en stor Jesusvekkelse innenfor Islam.
Og så tok tankene meg med tilbake til Norge for noen sekunder. Jeg tenkte at vi har noe å lære av muslimer som har tatt imot frelsen i Jesus Kristus. For også i Norge har vi for lenge tatt mennesker ut av sitt tidligere miljø når de tok imot Jesus som frelser. Vi har forsøkt å endre uttrykksformer, klesvalg, fritidsinteresser og omgangsvenner, av frykt for at de skulle la seg påvirke av sitt gamle liv. Men på den måten har vi hindret disse "gamle miljøene" å få se forandringen i livet til de som møtte Jesus som sin frelser. Vi har hindret dem i å være gode vitner, ofte av frykt og usikkerhet.
Jeg kjenner på en lengsel etter å få være en del av en Jesus-bevegelse som går på tvers av kulturell og religiøs bakgrunn, som går gjennom alle samfunnslag, som ikke bryr seg om hvilke mennesker man er sammen med eller hva man kaller seg. Det er kirkens oppdrag å formidle budskapet om tilgivelse og nytt liv i Jesus Kristus - til alle mennesker. Vi er ikke kalt til å utbre en spesiell kultur, men formidle en levende relasjon.
Kanskje er det flere likheter mellom Jesus-etterfølgerne i Midtøsten og i Norge? Vi lever begge i land der det forekommer mange misforståelser og vrangforestillinger om hva evangeliet handler om. Det kan være Islam, sekularisering eller andre livsfilosofier som er årsaken. Uansett må vi ta utgangspunkt i og ha respekt for livet til de menneskene vi møter. Og la oss med frimodighet ta vare på alt det gode vi møter i diss kulturene, samtidig som vi lever ut evangeliet om tilgivelse og nytt liv i Jesus.
Jarle Skullerud,
Synodeformann