Presentasjon av kandidater til Synodestyret

Disse har fått spørsmålene : Arvid Hunemo, Geir Langen, Anne Nordvoll, Stein Vegard Antonsen, Håvard Hollerud, Halvor Aspaas, Steinar Tyvand, Arild Sæbø, Ole Johnny Møyholm, Heidi Aarmo Lund, Kari-Lisbeth Kjuus, Ole Stormo.

Kandidatene velges blant forstandere(pastor) og eldste.

1. Presenter selv din cv i kortform.

2. Hva i din troshistorie har vært viktig for der du er i dag?

3. Hva slags visjoner/drømmer har du for kirkesamfunnet?

4. Fortell en ting om deg som Frikirkefolk ikke vet om.

Arvid Hunemo, Vennesla, gjenvalg nestleder

1. Jeg hadde min oppvekst i Treungen med søndagsskole, ungdomskvelder, lagsmøter, bibelgruppe, bedehusmøter som en avgjørende del av ungdomstida. I 1978 begynte jeg som forkynner i Indremisjonen. I 1995 ble jeg kalt til pastor i Øvrebø frikirke og var der i to år. Fra 1997 til 2008 var jeg pastor i Guds Menighet Vegårshei. Nå er jeg pastor i Vennesla frikirke. Av utdannelse har jeg Bibelskolen i Staffeldtsgate og ett års studier på et institutt i USA.

2.Personer som så meg og utfordra meg til tjeneste, og sterke åndelige hendelser som jeg ga både retning og mening.

3. Jeg ønsker en tydelig Jesus-formidling. Guds ord må bo rikelig mellom oss og Guds Ånd må få tid og plass til å virke. Da skjer det virkelig under! Og derfor drømmer jeg om at ingen kan unnvære det de får i fellesskapet og ingen kan la være å dele det de har fått. Vi trenger flere radikale og kreative Jesus-etterfølgere. Det blir normalt å høre at menneskers liv blir forvandlet når de møter Jesus. Menighetene vil bety en forskjell for folk og samfunn der de er - og være en del av det verdensvide misjonsoppdraget.

4. Jeg har hoppa 33,5 m på ski - og er svak for sigar..

Kandidater blant forstandere

Håvard Hollerud, Bønes Frikirke, ny

1. Jeg ble døpt i Kristiansand frikirke i 1977. Det meste av barndommen min har jeg bodd i Japan, hvor mine foreldre var misjonærer for Frikirken.

I 1996-97 gikk jeg på Frikirkens Bibelskole og var også ungdommens misjonsutsending (UMU) til Kina, Hong Kong og Taiwan. Så gikk jeg videre på Frikirkens teologiske seminar. Etter det hadde jeg et år med praktikumstjeneste under A. Bruno Jakobsen i Oslo Søndre Frikirke. Siden flyttet vi til Bergen, hvor jeg først jobbet som assistent i barnehage og var menighetsarbeider et halvår i Bergen Frikirke. Videre jobbet jeg 5 år som Barne- og Ungdomsarbeider i NMSU Region Bjørgvin. Fra 2007 har jeg jobbet som pastor i Bønes Frikirke i halv stilling, og som leder for søndagskolen ARKEN i Bergen Frikirke i 30 prosent (for tiden i permisjon). Ellers satt jeg i styret for Frikirkens Israels og Ytremisjon fra 2005- 2011.

Utenom mine engasjement i Frikirken er jeg også selvstendig næringsdrivende som norsk importør av doordefender bilfendere.

2. Jeg har alltid hatt Jesus med meg. Men jeg hadde likevel et vendepunkt i mitt forhold til Gud da jeg var 18 år og var på ferie i USA. Jeg ble bedt for, og opplevde en ubeskrivelig følelse av at Gud elsker meg og har omsorg for meg. Tanken om å jobbe i menighet/kristen organisasjon hadde inntil da vært veldig fjern, men ble noe jeg fikk mer og mer lyst til i årene som kom. Jeg tror også opplevelsen av å komme til et «ikke kristent» Norge som 14 åring, har hatt noe å si for den nøden jeg kjenner om at Jesus må bli mer kjent i Norge.

3. Jeg drømmer om at alle skal ha en kristen venn. I det legger jeg at det for oss kristne er viktig å ha gode søsken i troen å ha fellesskap med. Samtidig tror jeg vi er kalt til å ha ekte vennskap med mennesker som ikke kjenner Jesus. Jeg tror kanskje det er den beste måten å være lys og salt i verden.

4. Jeg er håpløst bilinteressert. Helt ufrivillig husker jeg hva slags bil alle jeg kjenner har og har hatt.

Geir Langen, Sula,ny

1. Cand. teol og praktikum fra MF, ordinert prest i DNK 2002, arbeidet i Normisjon; 2000-2001 som timelærer på Staffeldtsgate, 2001-2002 som G2-leder i Storsalen Menighet, Feltprest på Rena i 2003, Ungdomspastor i Salem Menighet Trondheim 2003-2007, pastor samme sted fra 2008-2010, pastor i Sula Frikirke fra 2010. Leder en herlig og voksende lokalmenighet, og er med i et team som jobber med menighetsplanting i Frikirka. Har også bl.a. vært med og ledet Acta barn & unge i Normisjon og Impulsbevegelsen i Norge.

2. Min åndelige oppvekst har jeg i Normisjon, særlig i Imi-kirken i Stavanger. Der hadde jeg gode forbilder og ledere, og jeg fikk vokse gjennom fellesskap og tjeneste. Dette var en tid med sterk åndelig fornyelse, og festivaler og teamturer med Oase og Ungdom i Oppdrag har nok også satt sterkt preg på meg. Litt ut i teologistudiet fikk jeg en eksistensiell troskrise, og veien tilbake til troen på Gud og på Bibelen har formet meg. En annen avgjørende hendelse var da vi mistet vår andre sønn like før termin. Har erfart noe av hvor tøft og brutalt livet kan være, og om Guds nærvær midt i det vonde. Vil også nevne tiden i Salem Menighet i Trondheim som viktig for min trosutvikling, og da særlig erfaringen av en raus, omsorgsfull, jordnær og himmelvendt kultur som har gitt meg en viktig smakebit av Guds rike på jord.

3. At vi skal få være en kirke overgitt til Jesus vår Herre, hvor Hans agenda er vår agenda. Jeg ønsker en offensiv satsing på å nå nye mennesker og på å plante nye menigheter. Lokalmenighetene er Frikirken, og jeg ser for meg en tilbedende frikirke som søker Gud og hvor Åndens kraft er nærværende. Jeg ser en åpen frikirke som inkluderer alle mennesker og skaper gode relasjoner. Jeg ser en tjenende frikirke fylt av Guds godhet, som lever nær mennesker og er til velsignelse. Jeg ser en utadvendt frikirke som krysser grenser med evangeliet og stadig leder nye mennesker til Gud. Jeg ser en utrustende frikirke som trener disipler til å prege menighet og samfunn.

4. Er vel et ubeskrevet blad for de fleste i Frikirka, så det meste er kanskje nytt. Bor på Sunnmøre, og det å springe på fjellet og å bestige fjelltopper er noen av mine store lidenskaper.

Stein-Vegard Antonsen, Vågsbygd, ny

1. Jeg har vært miljøarbeider på Frelsesarmeens Fyrlyskorps i Oslo, menighetsarbeider og pastor i Randesund og pastor i Bodø. For tiden er jeg ungdomsentreprenør i Saltstraumen menighet, Dnk. Et halvt år fungerte jeg i deltidsstilling som fengselsprest i Bodø, og i skrivende stund er jeg inne i min siste toukers beredskapsvakt som sykehusprest på Nordlandssykehuset. Jeg er eldste i Tverlandet frikirke, med et særlig ansvar for bydelsarbeid på Mørkved, og har pastoral utdanning fra Frikirkens Studiesenter og Ansgar. Fra august er jeg i tjeneste som pastor i Vågsbygd.

2. Det er mange små og store ting i livet som har formet troen min. Hvilen i at Gud er god, alltid, gjør det lettere å møte vanskelig ting i livet. Pinsens under og Guds nærvær i livet, Kirken og verden gjennom Ånden, gir glede, retning, kraft og mot. Tause retreater og liturgiske gudstjenester er betydningsfulle for meg, samtidig som tilbedende, begeistret lovsang sammen med ungdom også rører strenger i livet mitt. Å se Guds fred ta bolig i en som frykter døden, fyller meg med ærefrykt og takknemlighet, og det å møte tillitsfull tro på Jesus hos barna mine, gjør meg veldig glad. Gud er alltid større enn jeg tror. Under meg har jeg funnet dypere nåde, og over meg en høyere himmel.

3. Jeg drømmer om en Frikirke som er avhengig av Gud. Jeg tror at all betydningsfull forandring vi kan få være med på, begynner og slutter med den plassen Gud har i våre liv. En Frikirke som følger Jesus i hverdagen, er en Frikirke som kommer til å kanalisere Himmel inn i nabolaget og håp inn i avmakten. Det lokale er veldig viktig, og derfor håper jeg at vi får se kreative plantingsforsøk i stadig nye byer og tettsteder i Norge, nye og etablerte menigheter som vokser i kjærlighet til Gud og mennesker, og ikke minst en glødende og frimodig satsning på misjon.

4. I juli måned skal jeg være tankbilsjåfør på Bodø lufthavn. I gul og fin uniform sørger jeg for at små og store fly får Jet A-1 eller Avgass 100 før de fyker til værs og begir seg ut i verden. Men ideelt sett skulle jeg heller fått påfyll selv, og da gjerne på Visjon i Stavern eller Oase i Kristiansand.

Anne Nordvoll, Levanger, ny

1. Jeg er teologutdannet. Jeg har min bakgrunn som underviser, i grunnskolen og på folkehøyskole, og som kateket i den norske kirke. Senere ble det videre studier, mens jeg arbeidet som prestevikar og i 2006 ble jeg ordinert til prest i den norske kirke og avsluttet som sokneprest, da jeg fikk kall til pastor i Levanger Frikirke for ett år siden. Familien min på 6 personer har alle tilhørt Frikirken, så for meg var det som å komme hjem

2. Det er mange mennesker som har vært viktige, fra foreldre, leirledere og ungdomsledere, lagssekretærer og mennesker som har vært villige til å dele Guds ord med meg, som på forunderlig vis har vist meg Guds vilje og kall gjennom en heller uortodoks vei til pastortjenesten

3. Jeg er veldig glad for å være kalt av en menighet som kjente meg som kona til en eldstebror, eller som ei som ofte stakk innom på kirkekaffen. De har spurt meg om å forkynne en del ganger. Jeg er så glad for at jeg kan tilhøre en evangelisk kirke, der ordet om Guds nåde er i sentrum.

Videre er jeg glad for at Frikirken er en kirke som blir styrt av mennesker som tror på Kristus og har han i sentrum. Jeg har en drøm om at Guds ord forkynnelse blir det mest viktige i fremtiden, og at vi blir oss bevisst på hva som er så flott med å være luthersk i synet på Guds Ord og sakramentene.

Til sist brenner jeg for at de unge må læres opp i en sann tro, og at vi har hjerte og omsorg for hele landets menigheter, ikke minst de som er små og som strever med motløshet.

4. Jeg har sunget opera på den nasjonale scene i Bergen. Jeg elsker musikk, alle slags musikk, men det ble mindre opera og mer gospel etter hvert, og spilling på møter og gudstjenester, så det er jeg glad for det ble utviklingen, og slik har jeg også vært organist i noen år. Men da snakker vi om å være en «middelhavsseiler» i disse tingene. Jeg har også tegnet mye, bla. kortserier fra Nordland, Nord-Trøndelag og Røros og Falkberget, det siste er brukt i en nylig utgitt bok om Falkberget.

Kandidater blant eldste

Ole Jonny Møyholm, Stavanger, gjenvalg

1. Jeg er utdannet teolog fra Misjonshøgskolen i Stavanger. Jeg har tjenestegjort som pastor i Stavanger frikirke i 8 år (2001-09). Etter jeg sluttet som pastor, ble jeg kalt til eldstetjeneste i samme menighet. Jeg er for tiden leder av eldsterådet. Jeg har vært tilsynsmann i totalt 7 år (Sør-vestre og Vestre presbyterium). Av verv som kan nevnes har jeg vært medlem i misjonsstyret og i siste synodeperiode, synodestyremedlem.

2. I unge år var det en eldre, erfaren kristen som så meg og inviterte meg med på bedehuset hjemme. Jeg var ung kristen og så på bedehuset som lite aktuelt for meg. Men Jakob så meg og fikk meg med i fellesskapet. Der møtte jge for første gang kallet til tjeneste. Senere ble det bekreftet under gymnastiden.

3 Jeg drømmer om en kirke for alle i alle faser av livet. Kirken er sendt til verden og skal ha sin tjeneste der. Jesus åndet på disiplene og sendte de ut. Jeg ser en kirke som setter folk fra fra det som binder både av indre og ytre krefter. Jeg drømmer om en kirke med slitestyrke i medgangs- og i motgangstider.

3. Er det så lurt da? Jeg leser mye krim og spenningslitteratur - nå holder jeg på med boken "Den 13.disippel". Jeg samler på frimerker (med papale motiver - blant annet).

Halvor Sewell Aspaas, Oslo Østre, ny

1. Både min kone og jeg kommer fra Kristiansand. Jeg kommer fra en «ikke-kristen» familie, men fikk tidlig gode kristen venner som betydde mye for meg i oppveksten. Når konfirmasjonstiden kom, valgte jeg å la meg døpe søndagen før konfirmasjonssøndagen slik at jeg kunne konfirmeres (DNK). Mange av mine venner gikk i Kristiansand Frikirke, og der kom jeg i samme vennegjeng som min kone Bodil som er «født og oppvokst i Frikirka». Jeg meldte meg inn i Frikirken i 1983. Når vi så flyttet til Oslo var det naturlig for oss å finne tilhørighet i Frikirken, og fant oss raskt til rette i Oslo Østre. Der har jeg vært Speiderleder, FribU-leder, «Oppussingsgeneral», vært mimende far i FamilieGospel og Eldste siden 2004.

I arbeidslivet har jeg siden 1989 drevet mitt firma ABC Data as. Vi er i dag tre partnere og har 15 ansatte samt utviklingsavdeling i India. Vi arbeider primært med programvare for økonomistyring til medlemsorganisasjoner, og er bl.a. leverandør til NØS.

2. Min kones bestefar som var evangelist hadde en egen evnen til å peke på Jesus. Ham – ene og alene. Langsomt men sikkert har hans vitnesbyrd vokst frem og jeg får et glimt av hva han så klart så – Nåden. Nåden – frelsen, tilgivelsen. Vi har alle bagasje med oss som vi kanskje ikke deler med så mange, og da er dette min hvile. Vi, på lik linje med ikke-kristen finner hvile hjemme blant våre nærmeste. På ferie eller i andre situasjoner vi oppsøker for å restituere oss. Vi kristne kan og finne hvile i Guds ord, og mitt hvilested i bibelen er salme 23 som Sverre Jølstad talte over i vårt bryllup.

3. Jeg drømmer om menighetsvekst. Jeg drømmer om at unge familier skal finne veien til våre menigheter og at vi når ut med det viktigste vi har, forkynnelsen om frelsen. Når vi en ny familie, så når vi to – når vi to, så når vi fire familier!

4. På en tur i Sør-Afrika kjøpte jeg en bar for en natt hvor jeg var bartender.

Arild Sæbø, Kristiansand, ny

1.Kristiansand frikirke har i hele mitt liv vært plassen for meg. Der har jeg gått på alt fra søndagsskolen, Junior, 18-gruppa, Unge hjem og så videre. I Frikirken har jeg vært styremedlem og leder i ulike grupper stort sett hele tiden, og nå har jeg vært eldste allerede i ett år. Av yrke er jeg lærer, men har jobbet med forebyggende folkehelsearbeid i 4 år i Samfunnsmedisinsk enhet. Nå er jeg rektor på en barneskole i Kristiansand, og det har jeg vært de siste syv årene.

2.Jeg tror at menigheten består av mennesker som tror og ønsker å vokse som medmennesker og kristne. Menigheten er relasjoner. Menigheten vår er en del av Guds kirke på jord, og den består av deg og meg. Menigheten er noe av det viktigste som har hendt meg.

3.Norsk kristenliv er inne i en spennende tid - og en viktig tid. Jeg tror Frikirken kan være en sterk kraft som påvirker til samhandling mellom kirkesamfunnene. Det svinger i trender også innenfor den kristne kirke på jord. Vi i Frikirken har kanskje ikke med våre 18500 medlemmer den hele og fulle sannhet på jord, men vi treffer mange mennesker fordi vi formidler Guds ord til mennesker i dag på et språk de forstår. Vi skal være en trygg base for medlemmene våre, og samtidig skal vi utfordre mennesker slik at de får en ny åndelig dimensjon i livet. Jeg tror folk i dag er for opptatt av fornuftsdimensjonen i livet sitt. Det er en trosdimensjon i alles liv. Den er det fornuftig å ta på alvor like godt først som sist. En aktiv tro skaper en gudvillet balanse i livet. Det er Guds gode vilje med våre liv at vi skal ha et nært forhold til Jesus.

4.Hva vet dere ikke om meg? Tja, jeg er utrolig glad i både å spille fotball og se på kamper. En liten svakhet. For tiden er det akillessene som er mest såre. Til neste år er det nok noe annet, men vi gir oss ikke, gjør vi vel?

Kari Lisbeth Kjus, Halden, gjenvalg

1. Jeg ble medlem i Halden frikirke i 1978. Der møtte jeg snart kallet til tjeneste og dro til Taiwan i 1980. Det ble bare et år på Taiwan fordi jeg ble liggende på grunn av ryggen, men Taiwan har en stor plass i hjertet mitt. Jeg opplevde at Gud bekreftet misjonskallet da jeg ble valgt inn i Misjonsstyret i 1987. Jeg satt i Misjonsstyret i åtte år, de siste tre som formann.

Så har jeg vært så heldig å få være med i hovedkomiteen for Visjon fra 1990 til 2004, bare avbrutt av to år da mor var kreftsyke og døde. Der hadde jeg i mange år ansvaret for sjelesorg og veiledning. I ni år var jeg med i FERO (Fagetisk Råd i Overgrepssaker). I 2006 ble jeg ordinert til eldste i Halden frikirke. Så pleier jeg å si om meg selv at jeg ikke bare er gammel, men historisk, fordi jeg var den første kvinne som ble valgt inn i Synodestyret i 2008. Nå kan jeg snart se tilbake på to perioder i

Synodestyret, et utfordrende og givende arbeid med svært godt medarbeiderfellesskap. Jeg blir pensjonist i sommer, men menighetsmøtet har forlenget tjenesten min i tre år, så hvis Synoden vil, er jeg klar for fortsatte oppgaver. I 1973 var jeg ferdig lærer. Fra 1974 har jeg jobbet i ungdomsskolen, vel tjue år som sosiallærer og de fleste årene også som fagansvarlig i engelsk.

2.Forbilder, medvandrere og utfordrere har betydd mye gjennom hele livet, sammen med bevisstheten om at "Tett ved sida mi går Jesus. Alltid vil han være der!" Å be, og å oppleve at Herren svarer, er en bærebjelke i livet mitt. En annen bærebjelke er menighetsfellesskapet.

3.Min bønn for meg selv, for menigheten og kirkesamfunnet er at vi må vokse som kristne og få med oss mange på veien. Vi er sammen om oppdraget og bygger åpne fellesskap der mennesker blir sett, møter Jesus og utrustet til å leve som hans etterfølgere.

4. De som kjenner meg, vet at jeg er kreativ for misjonsarbeidet: årlig garasjesalg, julebutikk (med rester fra julemessa i tillegg til egne produkter), turmarsj og middager. I år har jeg invitert til misjonslunsjer engang i måneden der jeg lager maten og gir den mens folk betaler det de vil anonymt i en konvolutt. Det blir noen kroner til misjonsarbeidet av dette. Noen syns nok at jeg gjør sprø ting, men jeg kan godt være litt sprø for misjonens store sak. At jeg har løpt Tjeimilen i Stockholm to ganger i tillegg til Grete Waitz-løp og jentebølgen, vet nok heller ikke så mange, men det var før leddgikten beit seg fast.

Steinar Tyvand, Bærum, ny

1. Jeg har vokst opp som medlem i Sannidal og seinere Kragerø frikirke, og som student var jeg med i Trondheim frikirke. I voksen alder var jeg med i Oslo Østre fram til Bærum menighet ble etablert i 1987. Har vært eldste i Bærum over 20 år. Jeg er utdannet sivilingeniør fra NTH, og har jobbet nesten 30 år i IT-bransjen. Begynte å studere igjen høsten 2013, og er spent på hva det vil føre til.

2. Jeg har vokst opp i et hjem der kirkegang og oppgaver i menigheten var helt naturlig. Der fikk jeg oppgaver og ansvar, og ble f.eks. søndagsskolelærer i en alder av 14 år. Sommeren 1972 deltok jeg på Lagets lederskole, og på den tiden slo Jesus-vekkelsen inn også i lille Kragerø. Opp gjennom livet har jeg fått impulser fra ulike hold, men troen på at «Guds nåde er nok for meg» har vært et viktig ankerfeste hele veien.

3. Jeg opplever at mange frikirkemenigheter er godt bevarte hemmeligheter, og skulle ønske at flere folk i bygd og finner ut at dette er åpne fellesskap, som med raushet forkynner Guds nåde inn i vanlige menneskers liv. Mitt håp er at Frikirken vil ta i mot mennesker med åpne armer – uavhengig av livserfaring og bagasje.

4. Jeg vet ikke om det er verd å vite heller, men jeg har vært dekksgutt på slepebåt en sommer.

Heidi Aarmo Lund, Tromsø, gjenvalg

1.Jeg ble medlem av Frikirken fra 1982, ordinert til eldste i 2008, satt i styret for Landsmisjonen en periode, og er nå medlem av synodestyret. Er utdannet sykepleier, og har plusset på med geriatri, kvalitetsutvikling og pedagogikk. Jobber nå i et omsorgsfirma og i KrF.

2. At jeg har hatt trofaste forbedere; Faddere, foreldre og besteforeldre. Og jeg har hatt ledere som har fulgt meg inn i nye oppgaver (fra jeg begynte som søndagsskoleleder cirka 10 år gammel)

3. At vi som kirke skal være forankret og dedikert! På noe ulikt vis betyr dette gjennomgripende endring for enkeltindivid, familie, menighet og kirkens strukturer; «Jeg kjenner min Frelser», «Vi lever med Guds ord i hverdagen», «Felleskapet er opptatt av nabolaget vårt», «Hvordan kan vi enda bedre støtte menighetenes utvikling og vekst?»

4. At jeg har drevet med revy? At jeg var en habil orienteringsløper? At jeg er farmor? Det er mye dere ikke vet, men neppe noe sjokkerende!

Ole Stormo, Rognan, ny (stiller kun som 3.vara)

1. Jeg er opprinnelig fra Sulitjelma, men har bodd på Rognan siden1974. Jeg er utdannet snekker, har jobba som vaktmester på Nordborg VGS på Finnsnes, i Saltdal kommune, og nå som snekker hos Saltdal Boligstftelse. Har trosbakgrunn fra Norsk Luthersk Misjonssamband. Ble kristen i en alder av 16 år gjennom leir og skolelagsarbeid. Gikk på Fjellheim Bibelskole i 86/87 og har vært aktiv på leir for barn og unge, samt speiderleder en rekke år. Meldte oss inn i Frikirka i 1997 og ble elste i 1998.Har en periode i Frikirkens Speiderkorpstyret. Barnelag og ungdommsarbeid har fulgt meg siden jeg ble en kristen og fram til de siste årene.

2. Fjellheim Bibelskole vil jeg trekke fram som en av de viktige hendelsene for meg som kristen, fikk utfordringer å vokse på og ble "sett" som den jeg er.

3. Av visjoner er jeg opptatt av at vi som kirkesamfunn ikke utvikler oss bort fra Guds ord og hiver oss på bølgenom at Bibelen må "tolkes" etter livet i dagens samfunn. Guds ord er levende, også i dag... Viktig å styrke Barne og ungdomsarbeid enda mere, det er jo de som skal dra lasset videre. Misjon er viktig for meg, at andre både i Norge og fremmede land, får høre Ordet om Frelse for alle som vil.

4. Hva folk ikke vet om meg må vel blant annet være at jeg bodde og jobba på Svalbard, Longyardbyen i cirka et år for ti år sia. Er vel litt over gjennomsnittet interesserte i all form for natur og friluftsliv. Det er vel grunnen til dragning for Spitsbergen. Friluftsliv med jakt og fiske er viktig "krydder" for meg også i dag.