Integreringsarbeidet startet med to Afrika-misjonærer. På 50 år er Kia blitt en aktør vel verdt å lytte til, sier statssekretæren som mener integrering er mer enn boller og brus.
Langbordene var dekt i Kulturkirken Jakob i Oslo lørdag da Kia – Kristent Interkulturelt Arbeid – markerte et halvt hundreårs integreringsinnsats. Feiringen skjedde med blikk både mot fortid, nåtid og fremtid, ispedd faglig inspirasjon og – ikke minst – mye og fargerik mat.
Misjonsbakgrunn
Kia ble igangsatt i 1974 etter at Kamerun-misjonærene Sigrid og Aksel Aarhaug kom hjem til Oslo fra tjeneste i Afrika for Det Norske Misjonsselskap (NMS). Sigrid, som var jordmor, og diakonen Aksel skulle bli fødselshjelpere og nøkkelpersoner i norsk integreringsarbeid i tiden som fulgte – lenge før det offentlige Norge var på banen.
– Mens de vandret rundt i Oslos gater, traff de gamle misjonærene flere afrikanske studenter. De organiserte dem, satte opp møter og underviste i norsk. Kia har siden hjulpet tusenvis til å finne sin plass i Norge, og vi har sett hvordan dette har bidratt til å innlemme flyktninger, asylsøkere og innvandrere i lokalsamfunn og menigheter, sa styreleder i Kia, Anne-Grethe Akselsen, under markeringen lørdag.
– Ingen liten bragd
Statssekretær Kjetil Vevle (Ap) i Arbeids- og inkluderingsdepartementet var blant gjestene. Han roste Kia som en viktig aktør som har vært med på å forme norsk innvandringspolitikk fra første stund.
– Dere har en stemme det er verdt å lytte til, for dere har vist at integrering ikke bare handler om språkopplæring, men også om å gi mennesker en plattform der de kan delta og bidra, sa statssekretæren og fortsatte:
– Det er ingen liten bragd å stå som en levende og aktiv organisasjon gjennom så mange tiår. Det vitner om en urokkelig vilje og et ekstremt engasjement for en bedre framtid. Dere har vært en pioner og en livskraft som har formet integreringsfeltet, fra asylmottak til kommuner over hele landet. Dere har gått foran og vist at når frivillighet, inkludering og fellesskap står i sentrum, kan vi skape et bedre samfunn.
Han poengterte også at Kia har et bredt og dypt nettverk gjennom frivillige på små og store steder i landet. Oppmerksomhet om inkludering i slike fellesskap ønsker han seg mer av.
– Det handler om å gjøre en jobb sammen, spise lunsj sammen og småkrangle om hvem som burde være statsminister eller hvilket fotballag som er best. Det handler å høre til på loppemarkedet, i korpset og på dugnaden i idrettslaget der ungene er sultne og foreldrene stresser og bordene bugner av sjokoladekake bakt på poser fra Toro, sa statssekretæren.
Han trakk fram at det norske dugnadsfellesskapet trenger mennesker som tør å ta ordet, stille spørsmål, og hjelpe til.
– Vi må stå sammen i dette arbeidet for å bygge et samfunn der forskjeller feires og ikke mistenkeliggjøres, sa Vevle.
Boller og brus
Han advarte dessuten mot at noen politikere vil ønske å kutte i et integreringsarbeid de ikke helt ser verdien av.
– Det er for lett å harselere med det frivillige arbeidet som organisasjoner som Kia driver og betydningen av integreringstiltak. Enkelte vil kalle dette for boller og brus, sa statssekretæren som var alt annet enn enig i en slik karakteristikk.
Kutt til frivilligheten, mener han, er oppskriften på dårlig integrering som kan føre til dannelse av parallellsamfunn.
– Da får vi områder der innvandrere ikke snakker språket, og det skaper et samfunn med mer kriminalitet og økende konflikter, sa Vevle.
Fornorskingspolitikk
Sturla Stålsett er professor i diakoni, religion og samfunn ved MF vitenskapelig høyskole. I sin tale til jubilanten snakket han om integrering med henvisning til i sin egen families kvenske bakgrunn.
– I sannhets- og forsoningsrapporten tok vi et oppgjør med egen fornorskingspolitikk og med assimilering som hovedprinsipp for et land. Integrering skal gå begge veier, fordi integrering betyr å bli hel. Den nye fellesskapet blir helt ved å bli annerledes enn det var, sa Stålsett.
Han snakket om betydningen av at hver enkelt person lytter til dem som er annerledes, og ikke blir isolert i en boble av mennesker som ser ut og tenker som en selv. Identitetspolitikk, forklarte han, er en driver for motsetninger mellom grupper, en tankegang som mistenkeliggjør andre.
– Kristelig identitet kan aldri være å lukke seg om seg selv, men må ha en åpning mot «den andre». Kristi nærvær er den andres nærvær, sa Stålsett, med utgangspunkt i 5. Mosebok kapittel 10. KPK
FAKTA
Kristent Interkulturelt Arbeid
- Kristent Interkulturelt Arbeid (Kia) ble opprettet i 1974 som den første organisasjonen i sitt slag.
- Kia ble til på initiativ fra Kamerun-misjonærene Sigrid og Aksel Aarhaug og er i dag den største diakonale, frivillige og ideelle organisasjonen på integreringsfeltet i Norge. Visjonen er et flerkulturelt fellesskap i menighet og samfunn.
- Målet er «å skape et mer åpent, varmt og inkluderende samfunn, der flyktninger, asylsøkere og innvandrere får muligheten til å bidra i arbeidslivet og berike norske lokalsamfunn og menigheter med sin unike kultur og livsglede».
- Kia tilbyr blant annet relasjonsbyggende aktiviteter for familier, undervisning i norsk, IT og samfunnsfag for kvinner, nettverksgrupper for menn, språkkafeer, arbeidstrening i trygge omgivelser, leirer og seminarer, veiledning og mentorer samt konvertittnettverk.
KILDE: kianorge.no