Kjemper for konvertitters asylbehandling

Rapporten var et samarbeid mellom Norsk organisasjon for Asylsøkere (NOAS), Stefanusalliansen, Norges Kristne Råd, Bispemøtet og Mellomkirkelig råd i Den norske kirke. Mens UDI får ros for arbeid med nye retningslinjer for intervju av konvertitter, kritiseres UNE fortsatt for å ikke vurdere konvertittsakene godt nok individuelt. Rapporten kom med kritikk av myndighetenes risikovurdering ved retur og foreslo tiltak for å bedre praksis i Norge. Onsdag 19. september inviterte organisasjonene til seminar for å se om noe har endret seg i norske myndigheters behandling av iranske konvertitter.

Nye retningslinjer i UDI

Linn Krane, seniorrådgiver i Utlendingsdirektoratet (UDI), forteller at de er i ferd med å utarbeide nye retningslinjer for intervjuer av konvertitter. – Retningslinjene bygger både på vår praksis for gjennomføring av intervju i dag og sentrale prinsipper vi synes er spesielt viktige. Det handler om hva slags informasjon vi gir, hvordan vi bygger trygge rammer for intervju og at vi sørger for at våre egne holdninger er objektive og nøytrale, sier hun. Krane forteller at intervjuer med konvertitter er blant de vanskeligste intervjuene UDI gjennomfører blant annet fordi det handler om noe dypt personlig og indre overbevisning. – Vi har fått kritikk for å stille feil spørsmål og ikke ha kunnskap nok til å forstå svarene. Den type kritikk er viktig å lytte til, sier hun. Når det gjelder konvertitter vil UDI med de nye retningslinjene se på hva som gjør disse sakene ekstra vanskelige og hva UDI kan bli bedre på. – Det handler blant annet om hva slags tema vi tar opp og stiller spørsmål rundt og hvilke typer spørsmål vi stiller, sier Krane. Konverterer ofte etter UDI-intervju Seniorrådgiver Jon Ole Martinsen i NOAS er glad for at UDI jobber med nye retningslinjer, men forteller at i de fleste av konvertittsakene de jobber med har konverteringen skjedd etter førstegangsbehandlingen og blir dermed kun behandlet i klageinstansen Utlendingsnemnda (UNE). – Etter fjorårets konferanse så vi positive endringer i UNE til å begynne med. Det ble innkalt til nemndmøter og gode individuelle vurderinger og gode domsslutninger. Men dessverre opplevde vi i sommer å få et dusin iranske konvertittsaker der vi er tilbake til generaliserte vurderinger og hvor vurdering av trosidentiteten har forsvunnet, sier NOAS-rådgiveren. Martinsen mener UNE i større grad må avgjøre disse sakene med personlig oppmøte på nemndsmøtet, slik at konvertittens trosidentitet kan bli faktisk vurdert. – Da vil man finne ut hva slags trosaktivitet som vil være naturlig å utøve ved retur. UNE må slutte med spekulative vurderinger på hvordan konvertitten vil opptre ved retur, sier han.

Tar med seg innspill

UNEs avdelingsdirektør i avdeling for prosedyre og faglig støtte, Ketil Larsen, deltok på konvertittkonferansen sammen med flere kollegaer fra UNE. Han forteller at UNE tar med seg innspillene som kommer og at rapporten «Tro, håp og forfølgelse II» blant annet er delt ut til alle nemndsledere og saksbehandlere. – Rapporten blir lest. Vi er opptatt av å gi beskyttelse til de som trenger det og ønsker å treffe gode, riktige vedtak, sier han. Larsen har ingen forklaring på endringen NOAS mener å ha opplevd i sommer. – Det er en opplevelse som får stå for NOAS regning. Vi har ikke så vidt jeg vet endret vår saksbehandling i konvertittsaker i sommer, sier han.

Ønsker ny behandling i UDI

Biskop emeritus Tor B. Jørgensen fremhevet i sitt innlegg at en konvertering etter avslag i UDI ikke nødvendigvis er suspekt da folk i krisesituasjoner ofte oppsøker det åndelige og at en omvendelse dermed ligger i sakens natur. Flere av deltakerne mener at slike konvertittsaker bør sendes tilbake til UDI for ny vurdering i stedet for å kun behandles i UNE slik det gjøres i dag. – Her trenger vi en endring av praksis. Den beste kompetansen på å foreta intervjuer ligger ikke hos UNE men hos UDI, særlig med de forbedringer som ligger i nye retningslinjer, sier Martinsen fra NOAS. Larsen sier dette er et forslag det kan være verdt å overveie. – Det vil innebære en grundigere saksbehandling med gjennomføring av asylintervju i UDI og mulighet til å klage til UNE. Men slik hovedregelen er i dag ligger det innenfor forvaltningslovens system at UNE behandler endringer i asylgrunnlaget som oppstår underveis, sier han.

UDI ønsker mer kompetanse

Som flere andre under konvertittkonferansen fremhever Krane i UDI de sosiokulturelle forskjellene som møtes i et asylintervju med en konvertitt. – Jussen møter her trossamfunn. Det er ulike kulturer og ulike typer språk innenfor disse virkelighetene. Mye av retningslinjene går ut på å prøve å bygge bro, slik at spørsmålene vi bruker kan fungere som døråpnere for å få relevant informasjon, sier Krane. Hun forteller at UDI ønsker mer kompetanse om konvertering og kan bli bedre på dette feltet. – Av og til trenger man mer fenomenkunnskap for å bygge bro. Vi ser at vi kan forbedre vår fenomenforståelse. Når vi skriver det ned lager vi et verktøy som gjør det enkelt for alle som jobber i UDI å plukke opp denne kunnskapen.