Det foreslåtte samlivsdokumentet fra synoderådet om å opprettholde Frikirkens gjeldende syn og lære om seksualitet og ekteskap, ble nedstemt med stort flertall på menighetsmøtet i Kristiansand Frikirke forrige uke. "Kristiansand Frikirke ber synoden utsette behandlingen av samlivsteologien til synodemøtet i 2027. Vi oppfordrer til en mer helhetlig og grundig utarbeidelse av samlivsteologien i tiden fremover."
VEIEN er et redaktørstyrt medium, medlem av Fagpressen og eid av Frikirken. Meninger som framkommer i direkte sitat "eies" av den som blir sitert.
Dialogutvalget som ble satt ned av synodestyret etter synodemøtet i 2022, har utformet tre dokumenter; et teologidokument om Frikirkens lære om seksualitet og ekteskap, en skriftsynserklæring og en drøfting om hvorvidt samlivsteologi er et bekjennelsesspørsmål. På bakgrunn av dette leverte synoderådet i høst sitt forslag til vedtak, som bekrefter Frikirkens offisielle syn på samlivsteologi. Saken er nå til behandling i menighetene, før saken skal behandles på synodemøtet i juni. Menighetene har fått utvidet frist til å gi sin tilbakemelding på denne saken til 4. mars.
Menighetsmøtet i Kristiansand Frikirke stemte over disse sakene og gjorde følgende vedtak, slik det fremkommer av protokollen:
Synoden 6/2024: Protokoll fra Synoderådet
Eldsterådet står samlet om Frikirkens lære om seksualitet og ekteskap (vedlegg 6a) og Skriftsynserklæring (vedlegg 6c), men er delt i spørsmålet om samlivsteologi er et bekjennelsesspørsmål (vedlegg 6b). Voteringen gjelder vedlegg 6b.
a) Menigheten støtter forslag fra Synoderådet.
b) Menigheten støtter forslaget fra Treungen og Oslo Vestre frikirker.
Antall stemmer totalt: 186
Antall stemmer, forslag a: 47
Antall stemmer, forslag b: 134
Antall stemmer, blank: 5
Vedtak: Menigheten støtter forslaget fra Treungen og Oslo Vestre frikirker.
I møtet ble det også fremmet forslag om å utsette behandlingen av Frikirkens lære om seksualitet og ekteskap (vedlegg 6a). Forslaget ble fremmet av Arild Sæbø.
Forslag til vedtak:
«Kristiansand Frikirke ber synoden utsette behandlingen av samlivsteologien til synodemøtet i 2027. Vi oppfordrer til en mer helhetlig og grundig utarbeidelse av samlivsteologien i tiden fremover, hvor menighetene får dokumentene til høring i god tid før synoden 2027».
Antall stemmer totalt: 186
Antall stemmer JA: 127
Antall stemmer NEI: 46
Antall stemmer blank: 13
Forslaget vedtas.
Arild Sæbø er medlem i Kristiansand Frikirke, og en av forslagsstillerne.
Hvorfor mener du at behandlingen av samlivsteologien bør utsettes til 2027?
– Jeg har to hovedankepunkter mot samlivsteologien. Dialogutvalget som skrev dokumentet, kalte det: «Momenter til en helhetlig samlivsteologi». Synodestyret presenterer samlivsetikken som: Frikirkens lære om seksualitet og ekteskap. Jeg synes det er respektløst overfor dialogutvalget å ta hele teksten inn, men bare forandre overskriften. Det var tidlig klart at ikke dialogutvalget klarte å levere på den bestillingen de hadde fått. Det var de åpne på. De kaller det jo momenter til, sier Arild Sæbø til VEIEN.
(Red merk: Det er synoderådet som har endret tittel på dokumentet, ikke styret.)
– Så synes jeg at dokumentet er til dels mangelfullt, og en rekke etiske problemstillinger er ikke begrunnet godt nok eller behandlet grundig nok. En setning er lovstridig, mener Arild Sæbø.
– I avsnittet om konverteringsterapi, heter det: Mennesker som ønsker hjelp til å leve etter Bibelens ord om seksualitet, bør få det, men målet må ikke først og fremst være en endring av seksuell tiltrekning. Avsnittet om konverteringsterapi bør utgå, men alt trenger en gjennomgang. Derfor er det viktig at dokumentet ikke blir «Frikirkens lære om seksualitet og ekteskap». Samlivsetikken bør behandles i menighetene hvor en får tid til en god etisk refleksjon, før teologisk fagråd/synoderådet utarbeider et nytt forslag til Frikirkens samlivsetiske lære. Dette trenger vi mer tid på, og derfor bør saken komme opp på neste synode, altså i 2027, sier Sæbø.
Hva er din kommentar til at flertallet i menighetsmøtet støttet forslaget fra Treungen og Oslo Vestre Frikirke, om at samlivsteologi ikke er et bekjennelsesspørsmål?
– Det var svært gledelig at vi fikk ¾ flertall for forslaget fra Treungen og Oslo Vestre frikirker. Samtidig har jeg forståelse for at det er menighetsmedlemmer som opplever dette vanskelig og i disse dager er lei seg. Vi har fått et vedtak som bygger et godt fundament for at vi som menighet kan ha et rikt trosfellesskap og ikke må ha et meningsfellesskap, sier Sæbø til magasinet VEIEN.
Hvordan vil du beskrive menighetens prosess ved behandling av denne saken?
– Vi har hatt tre dialogkvelder hvor ulike syn på likekjønnet samliv har vært tema. Dette har vært gode refleksjoner som har bidratt til at menighetenes medlemmer har kunne få større innsikt i de ulike synspunktene.I tillegg hadde vi i høst tre dialogmøter i grupper etter et flott opplegg som eldsterådet hadde laget. Der ble vi kjent med hverandre og fikk senket skuldrene. Tidlig i desember lagde eldsterådet en fin digital løsning for å kunne gi innspill til dem før det avgjørende menighetsmøtet. Dette var en fin måte å få sjekket medlemmenes mening om sakene til synoden. Så har flere av oss opplevd at vi før det avgjørende medlemsmøtet hadde en god og åpen dialog med eldsterådets leder og med hovedpastor. Det tror jeg hadde stor betydning for at menighetsmøtet ble avholdt med respekt for hverandres synspunkter. Jeg må berømme eldsterådet for et grundig forarbeid til menighetsmøtet. Det var også avgjørende for et godt gjennomført møte hvor nesten 200 medlemmer var til stede, sier Sæbø.
Kåre Melhus støttet mindretallet, som valgte Melhus til å uttale seg til VEIEN. Han oppsummerer resultatet etter menighetsmøtet slik:
– Jeg er først og fremst opprørt over måten dette flertallet fremkom på. På et vanlig menighetsmøte deltar cirka 70 mennesker. Denne gangen deltok 186 mennesker på møtet. Mange av disse er medlemmer av vår menighet, som vi sjelden eller aldri ser. De ble kontaktet og oppfordret til å komme på møtet av en aksjonistgruppe i vår menighet som jobber for å endre Frikirkens syn på likekjønnet ekteskap. Det er uhørt at en slik gruppe søker å påvirke avgjørelser i teologiske spørsmål med kuppmakeri. Hensikten skal ha vært å hindre kirkesplittelse ved å erklære at synet på likekjønnede ekteskap ikke er et bekjennelsesspørsmål. I etterkant av menighetsmøtet har jeg og min kone meldt oss ut av Frikirken etter 43 års medlemskap. Jeg vet om andre som også har gjort det, og flere som vurderer utmeldelse. I 2012 ble spørsmålet om menigheten skulle bygge ny kirke på Tangen i Kristiansand avgjort av passive menighetsmedlemmer som ble hanket inn for å si nei til byggeplanene. Jeg kan ikke være medlem i en menighet der de store spørsmålene blir avgjort på denne måten, sier Melhus.
– Jeg er også skuffet over medlemmene i eldsterådet, som sier de står på Frikirkens konservative syn. Samtidig kommuniserer de på en vag og uklar måte, i et forståelig forsøk på å holde menigheten samlet og ikke støte noen fra seg. Når et flertall i eldsterådet også stemmer for forslaget om å ikke anse spørsmålet om likekjønnet ekteskap som et bekjennelsesspørsmål, blir jo uklarheten ennå større. Resultatet er manglende lederskap, mener Melhus.
Eldsterådet i Kristiansand Frikirke er forelagt kritikken fra Melhus, og har følgende kommentar til VEIEN:
– Dette er en sak som berører mange dypt, og skaper stort engasjement både i vår menighet og i kirkelandskapet. Eldsterådet i Kristiansand står samlet på Frikirkens skriftsynserklæring og samlivsteologi. Samtidig er det viktig for oss å lytte til innspill fra begge sider av saken, og bygge fellesskap og tilhørighet. Nå ønsker eldsterådet å gå inn i fastetiden sammen med hele menigheten, med fokus på å samles i bønn og søke Jesus for veien videre, sier eldsterådsleder Hilde Grøthe.