Gjennom tre markeringer har jubileumsfeiringen i Levanger Frikirke bydd på både god trøndersk festmat, en solid porsjon misjonshistorie og ikke minst sangen «Her er plass til alle».
En ny misjonssang ble skapt i 1912, og vi startet vår jubileumsgudstjeneste med «Din Rikssak Jesus være skal min største herlighet. Takk at jeg også fikk ditt kall og skal få være med!» China Inland Mission ble stiftet, Kinamisjon likeså, og den unge Evangelisk Lutherske Frikirke, fikk sin første Kinamisjonær. Ole A Sommernes ble ordinert på synodemøtet på Ytterøy i 1915, og fem år etter ble Sigfrid Myklebust, utsendt av den da ett år gamle Frol Menighet. Hun dro til Ankang og startet med søndagskole. Det var det store satsningsområdet; Guds Ord til unge kinesiske generasjoner. Kinamisjonær Marie Monsen forteller fra sitt virke, at det viktigste de gjorde var å spre Guds Ord, ellers hadde ikke Den hellige ånd noe å arbeide med! Hjemme i Frol/Levanger arbeidet hjemmefronten i bønn.
Flere generasjoner
Den yngste, Olea Munkeby er ett år, den eldste Einar Reitan 99 år. Det var hjertebrannen for at neste generasjon skulle få høre om Jesus, som allerede hadde startet opp søndagskole i Munkeby i 1907. De store vekkelsene som strømmet innover landet, og nøden for Kina, kom også til Nord-Trøndelag, der Herren «i den beleilige tid», vekket folk til innsats for å samle inn midler, og kalle og sende misjonærer til Kina.
Søndagskolen på Munkeby sang alltid «Lover Herren han er nær», mens Martin Munkeby spilte på sin mandolin. Dette gjorde sønnen Ole Petter, da festforsamlingen var samlet under Presbyteriestevnet i Verdal 27. juli, og de fikk en historisk gjennomgang av bilder og sang og musikkinnslag fra hvert tiår. Derfor var det stor glede over at såpass mange av det store ungdomskoret «Eureka» på nittitallet hadde Reunion og deltok med nye sanger med friskere toner og takter. Ungene danset til tonene da vi sang en gammel musikklagssang. Det svingte ordentlig.
Plass for alle
Her er plass for alle. Kjennetegnet ved Levanger Frikirke har vært i alle disse årene, at menigheten brukte nye musikkuttrykk, og den eldre generasjon har alltid gitt barn og unge stor støtte. Det var en grunnholdning i eldsteråd og menighetsmøte, at en menighet uten barn, ville dø. Samtidig visste barne- og ungdomsledere at de hadde menighetens støtte i å ta i bruk nye metoder, drama og dans, nye sanger og mange slags instrumenter. Ingen mistet besinnelsen, da et levende esel kom inn i kriken på palmesøndag, og når barn og ung ledet sine egne Tweens gudstjenester, var de eldre i forbønn for nye generasjoner. Etter en slik gudstjenester, der ett tyvetalls barn og voksne deltok med liturgi og musikk, bibellesning og bønner, hørte pastor en gutt si stolt til en annen 9-åring. «Det var jeg som fikk si «Nåde være med dere… siste gangen vi hadde gudstjeneste!»
Sangen «Her er plass til alle» berørte forsamlingene som feiret jubileet, først i juli og så første helga i november. Høsten tema har vært å lese sammen mest mulig fra Apostlenes gjerninger, og undertegnede trakk konklusjonene jeg fant hos Peter og Paulus. «Nå vet jeg at Gud ikke gjør forskjell på folk.»: På pinsedag, fra Jerusalem til Samaria, og videre ut til hedningene, var det hele familier som ble døpt, for «løftet gjelder dere og barna deres, alle dere som er blitt kalt» Vi er en menighet som er svært trygg i synet vårt på barnedåpen og menighetstilhørighet for hele familien, og vi er svært bevisst på at vårt viktigste arbeid er blant barn og unge.
- Guds nåde er nok
Så kan stien innover i det nye kirkerommet illustrere at Jesus var og er den ene vei. Troen får hjelpe oss til ikke å snu. Ved et jubileum må vi også som menighet med sorg erkjenne at noen mistet veien, men at det aldri skyldtes Gud, dessverre var det ukloke mennesker og ledere. Guds nåde ble ikke alltid like klart forkynt! Vår vei behøver ikke alltid være så rett, vi som strever med våre tvil og feil. Men for oss alle gjelder Paulus’ ord; Guds nåde er nok for meg, for oss alle og eneste farbare vei er inn til nådens kilder, i Ordet, i dåpen og i nattverden.
Festgudstjenesten ble avsluttet med at årets konfirmant Kristina, sang sammen med sin mor Mai og bror Markus, til bandet ledet av Ole Petter Munkeby: «Thank you Lord for the blessing - Takk Gud for din store velsignelse!» Det er det som sitter igjen etter tre flotte markeringer og besøk av mange glade bursdagsgjester, både 8. mai, 27. juli og 3. november. Gleden viste seg også i store misjonsgaver som ble gitt via vipps, kollekter og gjennom det store misjonslotteriet, der alle kun vant den gevinsten de hadde tatt nummer på, nemlig et maleri fra sitt eget hjemsted. Våre utsendinger klarte å vise sin brann for oppdraget de har fått av vår menighet og vårt kirkesamfunn.
Så er det godt å vite at ennå kaller Gud oss, fra vårt hjemsted og ut til verdens ender, ved bønn, ved forbønn, ved offer og gaver, ved tjeneste, hjemme eller ute, på den måten som Han vet best.