Guds godhet skinner gjennom

I boken som kom ut i fjor høst, reflekterer Kjetil Gilberg rundt store spørsmål: Hvorfor berører svakhet mer enn styrke? Hvorfor er vi så redde for døden"? Han deler historier fra eget og andres liv, der det brister eller bærer. «Selv om alle ønsker å være vellykket, er det i sprekkene i livet Guds omsorg og godhet skinner gjennom», hevder han.

Forankret i Jesus

I juni holdt Kjetil Gilberg et seminar basert på bokens tema under Frikirkens arbeidermøte, og i juli talte han på Visjon i Stavern, som for øvrig fikk lov til å bruke bokas tittel "Det skinner gjennom" som årets tema på festivalen. Til de fremmøtte i Stavernhallen beskrev Gilberg befrielsen det er å forankre livet i noe annet enn oss selv. Han brukte eksempelet fra Jeremia 17 om et tre som står ved bekken og henter alt den trenger uten å gjøre annet enn å strekke røttene mot kilden. – Tenk å bare stå der, sier Gilberg. – I dagens samfunn er det vår egen oppgave å gjøre oss elskverdige og begrunne vår eksistens. Derfor stresser vi oss syke for å være gode nok, flinke nok og pene nok. Alt i håp om å gi livet mening. Gilberg minnet Visjonsdeltagerne på at når vi forankres i troen på Jesus får livet grunnleggende verdi uansett livssituasjon. Også når vi mislykkes og når livet slår sprekker.

Fasaden slo sprekker

Kjetil Gilberg har flere ganger talt om temaet i Oslomenigheten Kraftverket, hvor han er pastor. I boken «Det skinner gjennom» går han dypere ned i materien, og under seminaret på arbeidermøtet delte han historier fra boken. Som da han ble oppringt fra en fortvilet far med to voksne døtre, som hadde vært uvenner i fem år. Nå nærmet det seg jul, og farens høyeste ønske var å bringe familien sammen igjen. Kunne pastoren hjelpe døtrene hans mot forsoning? Beskyldningene om brutte løfter og invaderte grenser var gjensidige og harde. Gilberg hadde gitt opp, da den ene søsteren plutselig senket garden og ba søsteren om tilgivelse. - Kontrasten var fundamental. Rommet vi befant oss i gikk fra å være beksvart til å bli det beste stedet i verden, fortalte Gilberg under arbeidermøtet. Han brukte historien som et eksempel på at det er når det perfekte slår sprekker, at det vakreste kan skje. - Jeg er sikker på at søstrene ikke kunne blitt venner uten at den harde fasaden slo sprekker.

Dødsangst

I boken skriver Gilberg om sykehusangsten sin, og på Visjon fikk deltakerne høre historien om da han skulle opereres på Ullevål for noen år siden. - Fra vinduene på sykehuset så jeg rett ut på en diger gravgård, som om det skulle hjelpe på humøret. Etter en søvnløs natt var det min tur, og jeg ble trillet gjennom kilometerlange korridorer av en stakkars unggutt, som måtte høre mens jeg bablet i vei om gulvbelegget og fårikål og hva vet jeg, beskrev Gilberg framfor den humrende forsamlingen. Han kom til et forværelse, og fortalte om en gammel mann som lå bortest i rommet, og tok seg til å undre: Hvem kan det være? - Da slo det meg: Det spiller ingen rolle når du ligger avkledd og skal skjæres i. Da er du avhengig av andre, noen som vil deg godt. Før Kjetil Gilberg sovnet av narkosen, rakk han å rope “Jesus, nå er det alvor! Er du der?” – Jeg hadde reell dødsangst, selv om jeg skjønner at dette er dagligdags på et sykehus. Spørsmålet er hvorfor jeg ropte på Jesus, og ikke på mamma og pappa? Eller kona og ungene mine. Gilberg har ikke noe enkelt svar, men forklarer: - Jeg har forankret livet mitt hos Jesus. I denne sammenhengen høres det kanskje ut som skryt, men i nabolag og vennegjeng oppleves dette som veldig naivt. Uansett tenker jeg at jeg er heldig som skal slippe å stole på meg selv den dagen jeg dør.

Hjerte for de svake

I Stavernhallen på Visjon understreker Gilberg at selv om det er mye fokus på hva kristne skal bety i nærmiljøet, er det ikke vi som skal skinne. Det er Guds godhet som skal skinne gjennom oss. Treet som bare står der og strekker røttene mot kilden slutter aldri å bære frukt. Gilberg påpeker at fruktene ikke er avhengig av våre prestasjoner. I Galaterne 5, 22-23 beskriver Paulus hva disse fruktene er: Kjærlighet, glede, fred, langmodighet, vennlighet, godhet, trofasthet, ydmykhet og selvbeherskelse. – Vi kan bære like mye frukt når vi står midt i en krise, en skilsmisse eller er syke. Det er nettopp når vi havner i situasjoner der vi ikke klarer oss på egenhånd at Jesus har en tendens til å dukke opp. Jesus hadde et stort bankende hjerte for de svake, og Gilberg unner alle å bli kjent med han som en gang sa: «Kom til meg alle dere som strever, jeg vil gi dere hvile.» – Men ingen kan erfare dette uten at det perfekte sår sprekker. Det er da det vakreste kan skje.