Må utvide kirkelokalet

– Da jeg begynte i Hånes Frikirke i 2017 var vi cirka 140-145 på gudstjenestene. I dag ligger det gjennomsnittlige besøkstallet på cirka 225. Det gir noen plassutfordringer, så menighetsmøtet har vedtatt å bygge ut. Vi har satt ned en utbyggingsgruppe, som har kommet med noen priser og tegninger. Vi vet ikke helt enda hvordan dette blir seende ut, så det jobber vi med fortløpende. Men dette er jo et luksusproblem, sier pastor Stian Hansen.  
 
Han tror det er sammensatte grunner til at menigheten opplever vekst. – Rundt årene 2012-2013 opplevde menigheten en «dupp». Mange av barna til de som var med å bygge menigheten hadde flyttet til Oslo og andre studentbyer. Få barnefamilier kom i kirken, så da gjorde menigheten noen grep. De startet med «åpent hus» og ansatte Ingunn Magnus som ny familiearbeider for å jobbe inn mot barn og familier. Dette arbeidet ga frukter, sier Hansen.  
 
Hvordan tenker du at Frikirkens målplan har preget arbeidet? 
 
– Jeg tror målplanen til Frikirken sammenfaller veldig godt med det Jesus vil at vi skal gjøre. Så jeg tenker at hvis vi følger Jesus, så vil målplanen til Frikirken og visjonen til Hånes Frikirke oppfylles. Menighetens visjon er «å være ett generasjonsfellesskap som hjelper mennesker til å følge etter Jesus gjennom å elske Gud, elske mennesker og bevege verden». Så vi jobber i tråd med det. 
 
I Frikirkens målplan er et uttalt ønske om at barn, unge og voksne følger Jesus sammen i hverdagen, og ifølge Stian Hansen har «Generasjoner sammen» preget Hånes Frikirke siden dag én.   
 
– Vi har vurdert om vi skal kjøre flere gudstjenester, men vi ser at det vil gå ut over generasjonsfellesskapet. Så vi holder fast på å ha én gudstjeneste for å kunne samle alle generasjonene sammen.  
 
Hånes Frikirke satser stort på familiegrupper, som har samlinger annenhver fredag.  
 
– Nå er vi til sammen 143 stykker i familiegrupper, med smått og stort, som igjen skaper utrolig gode synergier. Så kjører vi gudstjenester hver 14. dag, for vi ønsker å satse på grupper. Grupper for oss, med de prioriteringene vi gjør, er like viktig som gudstjenesten. Da koronapandemien slo inn hadde den ikke så stor effekt på oss, fordi vi allerede var i mindre felleskap. Så det er noe av styrken ved å jobbe i grupper, sier Hansen.  
 
– Jeg driver unge voksne-arbeidet i menigheten, og mange av de som er med der rakk ikke å være på gudstjeneste mer enn én gang før de ble invitert av meg eller noen andre til å være med i gruppe. Så var de med i en gruppe uken etterpå, og har vært der siden.  
 
Når menigheten vokser, kan man fort miste litt oversikten. Da er det fint når man klarer å integrere folk inn i grupper som utfører mye av hyrdeansvaret for det enkelte medlem, siden de er mye tettere på livet til den enkelte, mener han.  
 
– Vi har begynt med noe vi kaller cluster-ledere, der noen ledere er ledere for tre-fire grupper. Sånn at de som ledere slipper å måtte prate med 25 gruppeledere. Da kan man heller prate med fem andre ledere, så holder de mer jevnlig kontakt. Vi prøver å gjøre det enklest mulig å holde oversikt. Så er det et viktig aspekt i en tid som denne når kirkesamfunnet står i den krevende debatten vi gjør; at vi er en velduft i lokalsamfunnet. Vi kan fort bli en liten sekt nede i hjørnet på Hånes, hvor vi driver med våre egne greier. Men vi må ha integritet mellom liv og lære, som i FriMat-arbeidet, det viser at vi bryr oss om det lokalsamfunnet og den byen vi er en del av. Vi er en av tre menigheter som er grunnleggere av FriMat Norge (Hånes, Østsida og Kristiansand frikirker, red.anm.) Og den velduften det gir, er en positiv assosiasjon til Hånes Frikirke. Det er en grunn til at 75 prosent av prestestanden døde under svartedauden, og det var fordi de ikke reiste på fjellet, men ble igjen i byene og møtte nøden. Og det er der vi er kalt til å være, ut fra Matt. 25. 
 
I fjor høst var det Alphakurs for 22 stykker, med både norske og ukrainske deltakere.  
 
– Vi promoterte kurset gjennom FriMat. En av deltakerne opplevde et sterkt og radikalt møte med Den hellige Ånd, som han vitnet om i etterkant. Sånne opplevelser får vi jo som regel når vi driver Alphakurs. Når vi gir det rommet for mennesker å komme inn og stiller de riktige spørsmålene, og går sammen med dem over tid. Så vi skal kjøre nytt kurs igjen til høsten. Jeg må bare si at Alpha-filmene de har laget i England er helt fantastiske. Filmene gjør at jeg som pastor kan frigjøre meg, og tenke mindre på undervisning og mer på relasjoner. 
 
Tidligere i vår kunne menigheten feire at fem unge ble innsatt til diakontjeneste.  
 
–  De siste fem årene har vi forsøkt å få inn noen nye diakoner, for noen av diakonene våre har vært i tjenesten ganske lenge. Så søndag 28. april kunne vi sette inn fem nye diakoner, alle under 30 år. Det er et bønnesvar, og er bare helt fantastisk. Mye av dette er jo inn mot unge voksne-arbeidet, som har fått fostre disse unge mennene som har kommet inn i menigheten med sine familier og blitt sett og ivaretatt. Nå har de vært en stund i menigheten og ønsker å bidra inn i fellesskapet, og det er jo sånn det skal fungere, sier Hansen.