Arnfinn Løyning holder fortsatt på å fordøye inntrykkene fra det ekstraordinære synodemøtet, eller bønnesynoden som mange har kalt det.
Inntrykkene er mange og gode. Først av alt kjenner jeg på en stor, stor takknemlighet. Takknemlighet overfor Gud som, ikke overraskende, holdt sine løfter og velsignet oss med sitt nærvær. Jeg og mange med meg ble møtt av Gud, berørt av Gud eller hva vi nå skal bruke av uttrykk for å beskrive det vi opplevde. Gud talte til oss gjennom undervisning og forkynnelse, han talte til oss gjennom vitnesbyrd, profetiske ord, bilder, syner og kunnskapsord. Vi bad ved åpningen av bønnesynoden om at Gud skulle utgyte nådens og bønnens ånd, eller nødens og bønnens ånd over møtet. I ettertid har jeg fått mange vitnesbyrd om at akkurat det skjedde. 170 kvinner og menn samlet til bønn om fornyelse og vekkelse i eget liv, i våre menigheter og i bygd og by. Det er klart det gjør noe med oss, det gjør noe med Frikirken, og det gir ringvirkninger langt utover det vi er istand til å forstå. Jeg har ikke tall på alle de responser og oppmuntringer som har kommet fra andre kirkesamfunn og organisasjoner.
Det viktigste er likevel ikke hva vi selv opplevde der og da for vår egen del. Hovedfokuset var og er at vi skal få bety noe godt og bringe Guds velsignelse til verden, den verden som Han elsker. Vi ønsker å hjelpe hverandre til å utvikle en misjonal livsstil. Vårt mål er at våre menigheter skal bli mer misjonale enn de er i dag. Inkarnasjonen, det at Gud ble menneske av kjøtt og blod, er Guds sentralunder sa biskop Skard for mange år siden. Den misjonale livsstil kan vi godt kalle en Guds fortsettende inkarnasjon i verden i dag. Når den enkelte kristne og menighetene elsker verden, velsigner verden, bringer Guds godhet ut i nabolag, blant kollegaer, i bydeler og bygdesamfunn, ja da skjer en livgivende inkarnasjon. Når vi får vitne om hva Jesus betyr for oss, be for mennesker og lede dem hjem, der hvor de egentlig hører hjemme, da lever vi misjonalt, til Guds ære.
På et at bønnemøtene vi hadde nå i helga, ble vi alle bedt om å skrive ned navn på en, to eller tre personer i vår nærhet, mennesker som enda ikke bekjenner troen på Jesus. Disse ønsker vi be for, og disse vil vi forsøke å presentere Jesus for i løpet av dette året. Tenk hva som kan skje i våre liv og våre menigheter!
Takk også til hver enkelt som satte av tid og kom til Fredtun. Takk til alle som tjenestegjorde på forskjellig måte for at denne synoden kunne avvikles og ble et så vellykket arrangement.
Jeg tror dette ekstraordinære synodemøtet innebærer et vendepunkt for vårt kirkesamfunn. Jeg er overbevist om at vi i tiden fremover vil få mange vitnesbyrd om misjonal livsstil som leder mennesker til Jesus. Jeg forventer at vi vil få flere nyetablerte fellesskap og menighetsdannelser i årene fremover. Jeg regner også med at givergleden vil forløses hos enda flere, og at misjonsinntektene vil øke betydelig. Jeg tror også at arbeidet blant barn og unge vil bli enda mer utadrettet, at flere vil oppleve seg kalt til heltidstjeneste i Guds rike. Osv. Osv. Osv.
Det er jo dette vi har bedt til Gud om gjennom hele det ekstraordinære synodemøtet. Vi har bedt bønner som er etter Guds vilje, for han vil at alle mennesker skal bli frelst og lære sannheten å kjenne.
Arnfinn Løyning