Misjonærbrev fra Topland

Takk for at dere ber og følger oss. Det har skjedd mye på de fem årene siden sist vi skrev med dere. I forrige artikkel vi skrev i menighetsbladet deres nevnte vi en familie som ble døpt. Først mora, så sønnen på seks år to måneder etterpå, og så faren og han minste på fire år et halvt år senere. Det er en stor glede og oppmuntring å se hvordan evangeliet kom inn i en familie, og se hele familien frelst. Jeg kaller familien for Familien A. Familien har siden fått en slagside, åndelig sett. Moren ble utbrent etter at hun gikk litt for dypt inn i en rolle i et styre, og hennes tidligere depresjon under barnas fødsler ble trigget på nytt. Men denne gangen ble det svært kraftig. Hun gikk inn i en manisk depresjon som hun dessverre ikke har kommet ut av ennå. Det gjorde det helt umulig for oss å kunne være sammen. Mannen som jobber så hardt han kan i jobben sin, har lite overskudd når han kommer hjem og i helgene. Etter et par år prøvde de å bygge på nytt noen få relasjoner og de var sammen med oss noen ganger. Men hun fikk en ny kneik til, og lever på kraftige medisiner og går lite ut. Vi føler oss litt hjelpeløse nå. Be veldig gjerne for familien A.

De to øverste etasjene i denne blokken er vårt teamhus, EPIC Lighthouse. Det ligger svært sentralt med t-banen 30 meter unna, og en sykletur fra oss utsendinger. Her har vi hatt team med folk fra mer enn 10 land. 

Dette er fra Global Cafe i sentrum, der vi blir kjent med mange - og mange blir kjent med Jesus.

Den siste uken har vi hatt mange spennende møteplasser. Hver fredag har vi husmøte hjemme hos oss. Kjæresten til en tidligere hjemløs tok imot Jesus og ble døpt sist fredag. Hun er 71 og han er 78 år. Han ble døpt for tre år siden, i parken der vi har matutdeling. Etter det måtte vi redde han fra gata, og han måtte legges inn på et sykehus da lungene og hjertet ble veldig svakt. Han kom seg litt mer til hektene og vi fikk han inn på et gamlehjem for rehabilitering. Derifra rømte han og flyttet inn til ei venninne. Ruth sin far Nathan, har fulgt opp begge to og etter en del bibeltimer med denne 70-årige damen, så var hun klar. Hun ble døpt hjemme i vår huskirke sist fredag. Det gleder vi oss veldig over. Blant vitnene til dåpen var det to grupper fra Norge, min mor og bror, og en far og datter fra Vestlandet som i stedet for konfirmasjon er på tur langt bort fra Norge for å bli utfordret av nye kulturer og se misjonsarbeid. Det var godt for henne som ble døpt å kjenne at vi er en verdensvid familie i Jesus. Vi ser at mange av dem som tar imot Jesus her i Japan kjenner på at de ikke blir sett, eller har en fungerende familie. Derfor er Guds familie svært viktig. Be for troslivet til denne damen, men også de fra Norge som fikk oppleve noe veldig annerledes men allikevel veldig kjent, et kristent fellesskap og enhet på tvers av kulturer. De blir gift nå snart, og tenk at vielsen og bryllupet til og med skal holdes i stua vår! Når vi snakker om vielse, må jeg nevne at Ruth og jeg har sett at parkurs/ekteskapskurs leder folk til tro. Vi har sett at halvparten av de kursene vi holder for par, der har enten begge eller en av ektefellene blitt frelst i løpet av ekteskapskurset! Vi tror på ekteskap og at Gud ga oss det nettopp for gode rammer og med et fokus. Og da er det ikke mer enn fantastisk å se personer komme til tro på Jesus gjennom det!

Her blir Rieko-san døpt i vår huskirke.

Vi som familie har siden sist fått et nytt medlem. Det er Himeri. Hun kom til oss fra et barnehjem da hun var ett år. Hennes mor kunne ikke ta vare på henne, men hun ga henne navnet Himeri, som vi har beholdt. For oss er det et Himmel-ig navn. Etter ett og et halvt år ble adopsjonsprosessen i Japan ferdig, og anerkjennelsen i Norge godtatt. Hun er et sjarmtroll og hun kjenner seg veldig som en del av storfamilien Topland. Hun går i samme kristne barnehage som Karen, Marie og Julia gikk på. Marie er nå i første klasse på den lokale japanske ungdomsskolen. Hun trives veldig godt. Karen har byttet skole fra japansk ungdomsskole og går nå på internasjonal skole i sentrum i Nagoya. Hun har en drøm om å studere i Norge eller et annet land, og studerer flittig. Julia som døde i 2019, ble kremert og urnen hennes står i et urnekapell der vi har en plass stor nok til å romme andre i nettverket vårt som ikke har familie og har dødd i det siste. Der går vi innimellom for å minnes henne og de andre som har gått foran oss. Evigheten er nær og vi håper at vi skal se at mange skal bli med oss, sammen med vår herre Jesus Kristus.

Himeri, vår yngste datter på 5 år.

I høst får vi igjen et team fra Gå Ut Senteret, og vi gleder oss til det. Det kommer fem studenter, og vi håper at både de skal komme nærmere Gud og at de skal være med på å lede andre nærmere Gud. De skal bo i vårt Team hus som vi kaller EPIC Lighthouse. Huset har vært til stor hjelp for oss når vi får team eller smågrupper, og også en velsignelse til lokale menigheter som trenger en rimelig overnatting for sine misjonsteam. GUS-studentene skal blant annet være med på matutdeling til hjemløse fattige, bli med på engelskspråklige events som Global Cafe i sentrum og være med på undervisning på et universitet. De skal også være med på lokale samlinger i nærheten av der de bor. Å få nye folk inn er mye arbeid, men vi ser også at det utvider vår kontaktflate på lengre sikt.

I teamet vårt er vi nå sju stykker, bestående av Andreas og Helga, Magnus, Knut Ola og Ruth, og Nathan og Ingebjørg. Be gjerne for oss og vårt team! Be også for vår områdeleder Marit Long, som støtter og gir oss trygg plattform for misjonsarbeidet vårt i Japan.

Bakerst fra venstre: Nathan, Magnus, Helga, Andreas, Karen, Ingebjørg, Ruth, Knut Ola, Aron Elias, Marie, Marit Hanna Olivia og Himeri.