Ny pastor i Bryne

- Jeg vokste opp i en kristen familie i Rio de Janeiro i Brasil og begynte å følge Jesus da jeg var 17, forteller Hodne til Budbæreren.

Hun ble etter hvert engasjert i pinsemenigheten familien gikk i, og så i Studentlaget da hun begynte på universitetet i Brasil.

- Siden ble jeg leder i Laget i min delstat, før jeg kom til Norge som utvekslingsstudent gjennom Hald Internasjonale Senter. Jeg jobbet med Laget i Bergen, og der traff jeg mannen min, som kommer fra Klepp. Jeg jobbet tolv år på Kongshaug Musikkgymnas på Os, og nå i januar talte Gud til meg og sa at det var tid for å flytte til Jæren. Jeg prøvde først å finne en jobb som lærer, men fant ingen. Så tenkte jeg kanskje at jeg kunne jobbe i en kirke, forteller Hodne.

Hun satt i styret i Os Misjonskirke i seks år, de to siste som styreleder. I tillegg har hun vært fast taler både i Misjonskirken og andre steder gjennom flere år. Hodne har også jobbet som språklærer og undervist i engelsk og spansk. Hun har i tillegg jobbet som tolk, og vært Zumba-instruktør.

- Da jeg så annonsen fra Bryne Frikyrkje tenkte jeg ikke først at jeg kunne bli pastor, men mannen min Arnstein oppmuntret meg til å søke. Vi ba om at Gud måtte åpne den døren dersom dette var hans vilje, eller stenge den hvis ikke. Så fikk jeg jobben! Men jeg har mye å lære. Jeg er glad i utfordringer og liker å lære nye ting, så jeg gleder meg til det som kommer og jeg er veldig takknemlig til Gud og til Frikirken for denne muligheten, sier Hodne.

- Hva gleder du deg mest over i jobben som pastor i Bryne Frikyrkje?

- Kontakten med mennesker! Jeg liker å bli kjent med nye folk, og jeg liker å hjelpe dem i sin trosreise. Jeg elsker også å undervise, så jeg synes det er veldig gøy å tale og å bruke tid på å studere Bibelen. Jeg liker også at det er folk fra mange land her, det er en stor velsignelse og en fin måte å se Guds mangfoldige nåde på.

- Har du et favorittbibelord? Hva betyr det for deg?

- Johannes 10:10. Jesus kom for å gi oss liv i overflod. Han har gitt oss så mye, og jeg har lyst til å oppleve selv og hjelpe andre å oppleve alt vi har fått i arv som Guds barn, som visdom, kraft i den Hellige Ånd, glede, håp, selvbeherskelse og alle nådegavene Han har gitt oss.

- Hvordan lever du troen i hverdagen?

- Jeg prøver å være koblet på Gud gjennom dagen. Jeg liker å snakke med Gud, og spørre om visdom og nåde når jeg snakker med mine barn og min mann. Når jeg skal svare på en melding, når jeg er irritert eller lei meg. Jeg har en tendens til å være perfeksjonist, og blir skuffet over meg selv når jeg ikke får til det jeg hadde planlagt. Det er lett å tenke at Gud også er skuffet, men jeg prøver å fokusere på Hans kjærlighet og at det Han gjør er mye viktigere enn det jeg gjør.

- Hva tenker du om Frikirkens motto «Sammen om oppdraget»?

- Jeg liker det veldig godt, spesielt ordet «sammen», fordi det er et samlende ord. Gud ser ikke på oss som Frikirke, eller Pinsemenighet eller bedehus, osv. Han ser på oss som sin Kirke i verden og vi skal samarbeide for å vise alle rundt oss hvem Han er, hva Han har gjort for oss og Hans kjærlighet for oss. Men jeg håper at vi investerer god tid i vår relasjon til Ham slik at folk ikke bare hører om Jesus gjennom oss, men også at de ser Jesus i oss.

- Er det noe spesielt som opptar deg for tiden?

- Jeg tenker mye på hvordan vi kan være relevante som kristne i kulturen vi lever i, i dag. Mennesker lever veldig kaotiske liv ute i verden, men menighetenes og vår jobb er ikke å prøve å fikse dem. Det er den Hellige Ånds jobb. Det er den Hellige Ånd som skal overbevise om synd, rettferdighet og dom (Joh 16:8) og Jesus sier at det vi skal gjøre, er å elske. Vi får problemer når vi prøver å gjøre det som er Guds jobb, og begynner å peke på hva folk gjør feil. Vi må lære å stole mer på den Hellige Ånd, enn på oss selv. Jeg synes det er viktig at vi viser mennesker at de er velkomne akkurat som de er, selv om de kommer kledd i svarte klær, er fulle av tatoveringer og har mange vanskelige spørsmål og er skeptiske. Vi må ikke la oss skremme, eller tenke at vi må ha alle svarene. Vi skal elske dem, invitere dem hjem, vise dem alt som er bra med dem, være sårbare og ærlige om våre feil, invitere dem med på en bibelgruppe, studere Bibelen sammen og la den Hellige Ånd jobbe i deres liv. Vi er uperfekte alle sammen, og mitt motto nå for tiden er at ingen perfekte mennesker skal være "tillatt" i kirken. Når folk tror at de må fikse ting i livet sitt før de kan komme i kirken, er det et tegn på at vi trenger en forandring i måten vi møter hverandre og andre på.

- Har du noen forbilder eller noen som særlig har vært til inspirasjon for deg som kristen?

- Jeg blir veldig inspirert av å lese om folk som George Whitefield, John Wesley og moren hans Susanna Wesley, Jonathan Edwards, Charles Finney, Dwight Moody, Kathryn Kuhlman, osv. Det er så oppmuntrende for min tro og min frimodighet å lese om hva Gud har gjort gjennom dem, og jeg håper og ber om at vi skal se det skje igjen. Jeg liker spesielt et sitat fra Moody: «The world has yet to see what God can do with and for and through and in and by the man who is fully and wholly consecrated to Him ... I will try my utmost to be that man.»

- Hva liker du å gjøre på fritiden?

- Jeg liker å lese, gå tur på fjellet, trene og skrive.