Frikirkens klimaengasjerte gir synodestyret honnør for tiltaket for å redusere flyreiser, og Kjell Wiik som ledet Frikirkens klimautvalg gir styret noen flere råd med på veien.
Harald Eikeland, pastor i Kristiansand, er en av dem som har etterlyst at kirken tar mer ansvar for klimaet.
- Jeg synes dette er svært gledelige signaler fra synoden. Dette er absolutt et steg i riktig retning. Men det forutsetter at vi fortsetter med å utvikle dette, og ikke minst snakker om hva vi som Frikirke og menigheter kan bidra med for en mer bærekraftig framtid og en omsorg for skaperverket, sier han.
- Dette er et flott tiltak, sier Arnfinn Løyning. - Ekstra fint er det at synodeformannen selv vil ligge i front i forhold til å endre reisevaner. På denne måten kan Frikirken med sin nye policy være forbilde for kirkens medlemmer. Ikke bare i det kortreiste, men i å redusere klimautslipp knyttet til feriereiser og andre langreiser. Veldig bra. Nå venter jeg utålmodig på nye initiativ for å redusere klimautslipp knyttet til vår aktivitet som enkeltmennesker og kirkesamfunn. Dette har tatt lang tid. Det var nok dette vi som satt i det tidligere Klimautvalget var redd for når sentralledelsen valgte å legge ned utvalget, for selv å ta ansvar for oppfølgingen, sier Løyning, som tidligere satt i Frikirkens klimautvalg.
Tidligere leder i klimautvalget i kirkesamfunnet svarer følgende på synodestyrets vedtak.
- Jeg synes det er på sin plass å gi ros til Synodestyret for vedtaket om å redusere antall flyreiser med 8 prosent i året, det er et ganske ambisiøst mål. Veldig bra at synodestyret setter klima på dagsorden igjen med ei så tydelig og konkret målsetting. Jeg håper at det kommer flere vedtak fra synodestyret som handler om klima, miljø og vårt enorme overforbruk. Dette er viktige spørsmål som vi som kristne bør ha et aktivt forhold til, uavhengig av politisk ståsted. Jeg ønsker meg to ting i forlengelsen av dette vedtaket, og har lyst å utfordre synodestyret på det:
*At Frikirken lager en helhetlig plan for hvordan redusere sitt klimaavtrykk. Bruk gjerne Den norske kirkes sin rapport «Dnks klimaavtrykk 2017 fordelt på bispedømmene». Jeg vil tro at man finner nok informasjon der til å kunne lage vår egen plan.
*At synodestyret lager noen tydelige og klare forventninger til oss som lokale Frikirker og gjerne til oss som enkeltmenneske også. Hva kan vi lokalt gjøre for å redusere vårt klimaavtrykk? Bruk gjerne grønne menigheter sine forslag til hva en kan fokusere på.
-Det har vært stille en stund om Grønne menigheter. Frikirken har fire grønne menigheter. Kanskje Budbæreren kunne utfordre disse til å skrive litt, spør Kjell P. Wiik, tidligere leder av Frikirkens Klimautvalg og nå eldste i Volda Frikirke.
I vedtaket som ble gjort på synodestyrets desembermøte i fjor, pålegges alle ansatte på Frikirkens hovedkontor og tillitsvalget i fellesarbeidet å redusere antallet flyreiser med minst åtte prosent årlig fram mot 2030. Det tilsvarer cirka femtitre prosent innen 2030. Lederteamet er ansvarlig for å følge opp at reduksjonen gjennomføres, og synodestyret oppfordrer også presbyteriene til å følge den nye møte- og reisepolicyen.
Færre flyreiser
– Jeg opplever at det er viktig for oss som kirke å ta dette på alvor, og jeg er glad for at Budbæreren satte temaet på dagsorden i høst gjennom intervju med sørlandspastorene Stein-Vegard Antonsen og Harald Eikeland som engasjerte seg i Klimabrølet. Samtidig er jeg utrolig glad for arbeidet som er gjort tidligere med dette i kirkesamfunnet vårt, sier synodeformann Jarle Skullerud.
Etter at Frikirkens klimautvalg ble lagt ned i 2017, har synodestyret og hovedkontoret hatt ansvar for oppfølging av tematikken, og disse retningslinjene er ett av tiltakene. Selv kjenner synodeformannen seg utfordret av å tenke valg av tog og buss fremfor fly og bil.
– Jeg har et klart mål for min egen del om å redusere mer enn åtteprosenten i 2020,sier han.
Skullerud påpeker at det vil være nødvendig å reise en del både nasjonalt og internasjonalt, da kirken først og fremst er et fellesskap og Norge er et land med store geografiske avstander, noe som gjør flyreiser nødvendig i en del tilfeller. Frikirkens reise- og møtepolicy skal samtidig sikre at tjenestereiser blir gjennomført på en mest mulig miljø- og ressursvennlig måte. Møter og samlinger skal så langt det er mulig lokaliseres slik at de enkelt kan nås med annen kommunikasjon enn fly.
Nettmøter
I tilknytning til møter i regi av Frikirkens hovedkontor og synoden skal følgende spørsmål vurderes:
Er møtet nødvendig?
Kan møtet arrangeres som nettmøte?
Kan noen av deltakerne være med på nett?
Kan møtet tilrettelegges slik at deltakerne velger mer miljøvennlig, offentlig transport? Kan møtet tilrettelegges slik at deltakerne velger privatbil (med samkjøring) framfor fly?
«Møte- og reisepolicyen vil nødvendigvis endre måten vi jobber på. Reiser med tog og buss vil ta mer tid enn reiser med fly. Samtidig vil økt bruk av nettmøter innebære besparelse av tid. Når møtedeltakere, enten de er ansatte, tillitsvalgte eller eksterne, foretrekker å delta over nett framfor å reise fysisk til møtet, skal det legges til rette for dette så langt det er mulig. Møtedeltakere skal opplyses om muligheten», står det å lese i de nye retningslinjene.
– Kan det bli aktuelt å ha synodestyremøter på nett i framtiden?
– Som kirke tror jeg det alltid vil være behov for å møtes fysisk, enten det er innad i kirka eller i andre kirker. Vi har allerede lagt de fleste AU-møtene til nett, og vi har åpnet for at enkeltmedlemmer av synodestyret kan delta på nett. Men jeg tror at før vi legger disse møtene til nett, vil vi se på mulighetene for hvor vi kan ha møtene og hvordan vi på best mulig miljøvennlige måte kan reise dit. Når det gjelder samlinger som misjonskonferansen på Gardermoen i januar, tror jeg det er verdt at vi tar miljøkostnaden ved å møtes fysisk, sier synodeformann Jarle Skullerud.
Økonomisk kompensasjon for utslipp
Frikirkens hovedkontor skal ved slutten av hvert år beregne utslipp fra flyreiser foretatt av ansatte og tillitsvalgte i fellesarbeidet. Utslippene skal kompenseres med 1.000 kr pr. tonn CO2e til klimatiltak innenfor eller utenfor Frikirken. Synodestyret bestemmer hvilke tiltak som skal tilgodeses.
– Vi ser for oss at synodestyret kan velge klimatiltak knyttet opp både mot andre organisasjoner og i eget kirkesamfunn. Vi jobber med å sette opp en buss til Exponential-konferansen i Berlin neste høst, og tenker da at noe av dette kan være med å subsidiere bussreisen slik at flere velger buss fremfor fly. Vi kan også tenke oss å gjøre tiltak på sommerarrangementer som Visjon, som å bruke mindre engangsutstyr for eksempel.
– Har synodestyret drøftet andre klimatiltak i kirkesamfunnet?
– Dette er det første steget vårt. Så vil vi på ulike måter løfte frem dette framover. Når vi nå snakker om hvordan vi skal forvalte kapitalen kirkesamfunnet har, vil det være viktig at selskapene vi investerer i er bærekraftige. Så ser jeg for meg at vi på todagersmøter veldig gjerne kunne valgt vegetarmiddag i hvert fall én av dagene, sier Skullerud.
– Vi må øke bevisstheten hos den enkelte av oss om hvordan vi bruker ressursene våre. Samtidig må vi ikke bli rigide. Vi skal fortsette å møtes, men som helhet skal vi ned. Ingen skal fly med dårlig samvittighet, når vi flyr skal vi gjøre det med visshet om at denne gangen var det den eneste mulige og riktige løsningen, sier han.
Følger Paris-avtalens klimamål
Utredningen «Kirken og klimautfordringen» ble behandlet av Synoden 2008. I den forbindelse gjorde synodemøtet blant annet følgende vedtak: «Synoden stiller seg i all hovedsak bak dokumentet «Kirken og Klimaendringen». Dette gir et godt grunnlag for videre handling. Det gjelder innen eget kirkesamfunn, i våre menigheter, virkegrener og i vår undervisning og forkynnelse. Det gir også et godt grunnlag for vår kirke til å tale inn i det økumeniske miljøet og overfor våre styresmakter når det er naturlig. Synoden ber om at anliggendet i dokumentet følges opp videre. Synoden vil peke på at vi som kristne må gå foran og vise at det er mulig å endre adferd og livsstil, i kjærlighet til skaperverket og medmennesker».
Beregninger av Norges rettferdige andel for å nå Paris-avtalens klimamål, slår fast at Norge må redusere klimagassutslipp med minst femtitre prosent innen 2030 («Norway’s fair share», Kirkens Nødhjelp 2014). Det er naturlig at Frikirken følger denne anbefalingen, heter det i de nye retningslinjene som gjelder fra 1. januar 2020 og som skal evalueres og revideres første kvartal 2021.