– Delegatene på presbyteriemøtet i Vestre hadde en konstruktiv samtale om arbeidet med rekruttering av både yngre og kvinnelige kandidater til eldste- og pastortjeneste, sier tilsynsmann Lars Øystein Folkedal.
VEIEN har stilt de ulike presbyteriene de samme spørsmålene i kjølevannet av møtene som er holdt i høst og i sommer. Her svarer pastor og tilsynsmann Lars Øystein Folkedal, pastor Sølve Hatlen, og eldsterådsleder Ida Skårland, fra Vestre.
Hva var det viktigste som skjedde under presbyteriemøtet, i Vestre?
– Å komme sammen for å søke Gud og ha fellesskap i Ham sammen med søsken i vest er ytterst meningsfylt, til inspirasjon, og lærerikt. Det som jeg opplevde som det sentrale i samtaler, undervisning og under saksbehandling – var 1) fokuset på å nå neste generasjon med evangeliet og gjøre disipler og 2) hvordan vi kan leve sunt og sant i forhold til TID / HVILE / ARBEID. Så ble det valgt et nytt styre som jeg gleder meg til å arbeide tett med de neste tre årene, sier Lars Øystein Folkedal, pastor og tilsynsmann i Vestre presbyterium.
Hva var det mest utfordrende / er det mest utfordrende i presbyteriet?
– Jeg opplever at vi har to hovedutfordringer i Vestre: Å nå ut til de som ikke tror så mye enda – samt å rekruttere folk til lederposisjoner. Særskilt til eldste- og pastortjeneste. Det er ønskelig med bredere representasjon i folket her; både yngre og kvinnelige. Delegatene hadde en konstruktiv samtale om det siste temaet, med visshet om at dette krever langsiktig arbeid.
– Presbyteriemøtet ble avholdt 20.- 22. oktober i vakre omgivelser under en oktoberblå himmel i Volda, der Volda menighet var meget gjestfrie verter. Utenom delegatene, hadde møtet hyggelig besøk fra synodestyret (Geir Nordkil), Norges Kristne Råd (Erhard Hermansen), Ulsteinvik Frikyrkje (plante, v/Eivind Landro) og andre observatører, sier Folkedal.
Pastor Sølve Hatlen i Volda Frikyrkje oppsummerer presbyteriemøtet slik:
– Under presbyteriemøtet i Vestre var det god blanding av saksbehandling og åndelig fokus. Det var gudstenster og møter med tilbedelse, forkynning og input fire gongar gjennom helga i tillegg til saksarbeidet. Den raude tråden på desse møtepunkta var kvile. Det handla om sabatstid, om ro til å lytte. Det handla om å ta vare på pastorar og anna tenestefolk. Og vere motkultur til stress og jag. Det var likevel også eit tydelig fokus på neste generasjon, og at vi må ha augene opne for at det kan vere der vekkelsen vi ventar på gjerne kan komme. Men då må vi vere villige til å sjå og prioritere.
Kva er utfordringane presbyteriet primært har å jobbe med?
– I saksarbeidet på møtet var det stort fokus på rekruttering, med eiga sak om mangel på kvinner i styrer og råd. Kvifor er det så vanskelig, og kva kan vi gjere med dette? Generell leiarrekruttering og utrusting må ha fokus, både i kyrkjelydane, i presbyteriet og nasjonalt. Det er viktig å satse på dei unge. og det er viktig å bygge nettverk mellom kyrkjelydane, særlig for tilsette og eldsteråd, sier Sølve Hatlen.
– Det viktigste for min del var å treffe og bli kjent med mennesker fra andre menigheter i presbyteriet, og ut ifra det jeg har sett er det mest utfordrende i presbyteriet rekruttering av blant annet nye eldste, sier Ida Skårland, eldsterådsleder i Bryne Frikyrkje.