På tide å snakke om ensomhet

(dette er et oppslag fra VEIEN utgave 1-2023. les mer her om tema her Les også om hvilken betydning fellesskap og tro, ut fra et helseperspektiv)

– Sosiale fellesskap er en mye viktigere positiv faktor enn røykestopp og mosjon, sier NTNU-forsker Mons Bendixen.

I FriBU og Frikirkens visjon står det at «vi bygger fellesskap der mennesker blir sett...», derfor vil vi se nærmere på forskningen om tilknytning og fellesskap, og mangel på det. Derfor er dette forskning som angår oss.

Ensomhet øker sjansen for tidlig død med 26 prosent. Stresset det medfører å kjenne sulten etter andre mennesker, er helsefarlig. Dette er «kontroversiell» forskning, men blir bekreftet av forskere fra Universitetet i Trondheim (NTNU), Folkehelseinstituttet (FHI) og Statistisk sentralbyrå (SSB).

Stadig flere snakker om ensomhet. Stortinget har bedt regjeringen fremme en handlingsplan mot ensomhet. Både leger, forskere, politikere og forfattere snakker på podcaster og skriver om fellesskap og mangel på det. Like fullt er det vanskelig for oss mennesker å si at vi opplever ensomhet.

Til nå har myndighetenes definisjon av ensomhet vært «å ikke få den sosiale kontakten man ønsker». Flere forskere peker imidlertid på at det ikke nødvendigvis handler om å være alene. Man kan være omgitt av mennesker, men likevel være ensom. 

FRYKT OG GLEDE I alle overganger i livet er man mer sårbar for ensomhet. Når man flytter hjemmefra til studiestedet sitt, når man blir skilt, når man blir pensjonist. Fravær av tilhørighet til menigheten, der hvor man var frivillig medarbeider, kan under pandemien også ha gjort folk mer ensomme under og etter pandemien.

Forfatter Hilde Østby kom i høst med en bok om ensomhet. Her tar hun for seg nyere forskning rundt tematikken. Østby bruker John Cacioppos definisjon: «Ensomhet er frykten for utstøtelse av en flokk, med det til følge at du kan dø.»

Samfunnet har endret seg, men mennesket har de samme primære følelsene. Det å bli utstøtt av en flokk, kunne i en primitiv verden medføre at man ikke fikk mat, med dødelige konsekvenser. Psykologene mener dette fortsatt er driveren for oss mennesker. Det gir oss frykten for fellesskap og gleden over fellesskap. Hvis man ikke kommer inn i flokken, medfører det et stress som kan være helsefarlig. 

«Når kroppen vår utskiller store mengder stresshormoner idet vi føler ensomhet, er det for at vi umiddelbart skal søke oss tilbake til fellesskapet.» «Fysisk smerte beskytter mennesker for fysisk fare. Sosial smerte, også kjent som ensomhet, utviklet seg av samme grunn: fordi den beskyttet individet fra faren ved å bli isolert», skriver John Cacioppo fra Chicago. Han har skapt fagfeltet sosial nevrovitenskap, som viser hvordan vi er helt avhengige av hverandre.

FARLIGERE ENN RØYKING Mange mennesker opplever små og store utstøtelser. Det er skamfullt å oppleve rasisme. Mennesker med funksjonsnedsettelse opplever det samme. Kvinner har historisk sett også opplevd diskriminering, som forskerne i dag også omtaler som sosial ekskludering.

Julianne Holt-Lunstad tok tak i forskningen fra Cacioppo og satte den i sammenheng med andre undersøkelser, som totalt omfattet 300 000 mennesker. Holt-Lunstad stilte seg spørsmålet: Hva er fysisk farlig for kroppen vår, med hensyn til fare for tidlig død? Hun justerte for flere variabler/faktorer. Det signifikante resultatet viste at det som gir god og langvarig helse, er gode og nære fellesskap: At du føler deg tatt vare på i et fellesskap. Sterke sosiale bånd var den overraskende fellesnevneren for samtlige med god helse. Slik sett er ensomhet farligere enn 15 sigaretter om dagen. Forskerne sier det så sterkt som at ensomhet øker sjansen for tidlig død med 26 prosent. Dette kan virker uforståelig, men Hilde Østby forklarer det slik at ensomhet i denne betydningen er at du frykter at du skal kastes ut av flokken, oppleve utstøtelse og at du føler du ikke hører til. At du er «fortapt».

Det langvarige stresset ved ensomhet er dødelig fordi det lett fører til overspising, dårlig søvn, rusproblemer og alkoholmisbruk, tilknytningsvansker og stress, noe som igjen fører til at immunforsvaret skrus av og gir fare for hjerte- og karsykdommer, lavintensive betennelser og større fare for kreft.

Hvem er de ensomme? Statistisk sentralbyrå bruker en defensjon hvor man ser på ensomhet der man har opplevde mangler overfor andre mennesker. Man mangler å være en respektert del av noe større, en følelse av «VI». Helt siden 70-tallet ser man en økning av ensomhet blant unge voksne. Det var en økning under pandemien, men etter pandemien går tallene i riktig retning, blant eldre og voksne. Men ikke for unge og aleneboende. Livskvalitetsundersøkelsen fra 2020 bekrefter også dette; at unge, funksjonshemmede, innvandrere fra ikke-vestlige land og enslige eldre, er blant de som opplever mest ensomhet.

GODT FOR HELSA Den gode nyheten er imidlertid at sosial tilhørighet og fellesskap, er godt for helsa. Sterke fellesskap bidrar til en tydelig retning og mening med livet, sterke sosiale bånd og setter personen i en sammenheng for hvor han eller hun er plassert i universet.

Noen av de menneskene som sover best, er de som er med i religiøse sekter. De kjenner seg «beskyttet», og de kjenner seg ikke alene. – Medlemmer av en ortodoks jødisk gruppe, lever lengre, på tross av at de er lite fysisk aktive og spiser usunt. Forskerne mener deres tilhørighet i en tett gruppe, hvor de passer på hverandre, i dette tilfellet har større helsegevinst, forteller Hilde Østby.

Mons Bendixen, professor i sosialpsykologi ved NTNU, forsker på inkludering og ekskludering. Hans foredrag under Ensomhetskonferansen bekrefter forskningen fra Chicago, som Hilde Østby referer til. – Vi omgås ikke alle likt. Vi er eksklusive fra naturen. Vi "ekskluderer" folk som ikke drar lasset i grupper. Vi "fjerner" ikke-samarbeidende medlemmer. Når man ser det historisk: Å falle utenfor gruppa, kunne føre til død. Derfor er vi konforme, for vi må unngå ute­stengelse. Vi kjenner uro over utestengelse. Utestengelse oppleves som fysisk smerte. Samme del i hjernen aktiveres, sier han, i tråd med det de amerikanske forskerne har funnet. – Manglende nettverk gir større sjanse for død eller alvorlig sykdom. Sosiale fellesskap er mye viktigere enn fedme, røyking, mosjon, sier den norske professoren, i et land der det snakkes mye om kosthold.

ENSOMHETSPANDEMI Thomas Hansen, psykolog og forsker ved FHI, bidrar nå inn i arbeidet med regjeringens «Ensomhetsmelding». Han bekrefter både de fatale konsekvensene av ensomhet og sosial ekskludering og helsegevinsten av sosial inkludering. 

Han omtaler det vi ser i samfunnet som en «ensomhetspandemi»: Sosial ensomhet. Følelsesmessig ensomhet. Eksistensiell ensomhet – mangel på mening i livet. FHI bekrefter tall som tyder på en økende ensomhet blant unge og eldre. – Ensomhet er forbundet med helsefare. I tråd med de amerikanske forskerne ser man økt fare for hjerte- og karsykdommer, dårlig immunforsvar og 50 prosent økt risiko for demens. Ensomhet og dårlig helse blir lett en ond sirkel, bekrefter Thomas Hansen. FHI mener regjeringen i sin Ensomhetsmelding, bør se på sosial deltakelse. Det er selvsagt vanskelig å unngå tap av partner og tap av hørsel. Eldre har derfor en mer naturlig forklaring på ensomhet. De unges ensomhet er mer «mystisk», mener forskerne. Er det resultatene av økt konkurranse i samfunnet som er årsaken? Hvilken betydning har sosiale medier? Dette mener FHIs forsker at man har forsket for lite på.

Hvordan bør ensomhetsforskningen få konsekvenser for politikken i Norge? SSB-forsker Anders Barstad er ikke i tvil. – Ut fra funnene bør vi gjøre mer for å forebygge samlivsbrudd. Vi bør dempe konkurransen i skolen. Vi bør gjøre mindre bruk av isolasjon i fengsel, og i innvandringspolitikken bør man ikke splitte ektefeller og familier. Vi bør også ha tiltak for å redusere alle typer diskriminering, sier Barstad, som til daglig jobber i Statistisk Sentralbyrå.

FHI-forsker Thomas Hansen mener man må jobbe målrettet for å finne løsninger på ensomhetsproblematikken. – Det man vet, er at sosial kontakt for å forebygge ensomhet, må være veldig skreddersydd og må IKKE være stigmatiserende. Samtalegrupper og terapi kan hjelpe, men totalt sett har man for lite funn for å gi spesifikke råd til Regjeringen. Det er komplekst, og vi vet for lite om hvilke tiltak som fungerer, sier Hansen. 

Men han er helt sikker på at sosial tilhørighet er viktig. – Vi ønsker å se mer på betydningen av frivillig arbeid. Her er det for lite forskning. Det vi dog vet, er at ensomme mennesker har mer lyst til å være med som frivillige og servere på julaften, enn å være den som mottar hjelpen. DET er tankevekkende, synes Thomas Hansen.

BYGGER RELASJONER Susann Angell jobber i Røde kors-tiltaket «Fellesverket» i Sandefjord. Hun mener at alle brutte relasjoner, selvvalgt og ikke selvvalgt, er «farlig». Hun setter søkelys på åpenhet, å ta bort skamfølelsen det kan være å innrømme at man kjenner seg utenfor. Røde Kors ønsker å forhindre at unge stenger hverandre ute. De har derfor et tilbud for unge mellom 13–25 år, kalt «Fellesverket», uten stress eller press. 20 steder i landet finnes tilbudet om et sted å være, gratis og rusfritt, med fritidstilbud og leksehjelp. Mange voksne er frivillige og bidrar. Det gis arbeidstrening, kompis-fadder- kurs, og det bygges relasjoner.– Tilhørighet og fellesskap er veldig viktig for unge! Det å bidra som frivillig, er et tiltak for å forebygge ensomhet, sier Angell.

Relasjonsbygging i Trondheim 

Credo Frikirke bruker bålpanna for å komme i kontakt med folk i nærmiljøet. De opplever at folk søker sosialt fellesskap og gjerne vil være med å bidra istedenfor kun å motta. – Vi hører om mye ensomhet i samfunnet. Da er noe av det beste vi kan gjøre å invitere til fellesskap på gudstjenestene, på kirkekaffe og i gruppene våre, sier pastor i Credo Frikirke, Bjørn Jellestad.  –Ikke minst Alpha, som er et vennskaps - og relasjonsbasert kurs. Noe av det viktigste vi kan gjøre, er å invitere til samlinger som gjør at vi naturlig møtes igjen og holder jevnlig kontakt. En felles frokost før gudstjenesten gjør det kanskje lettere å invitere folk med i kirken også, når vi samles rundt matbordet der settingen er sosial og uformell, sier Jellestad. 

–Ensomme mennesker har mer lyst til å være med som frivillige og servere på julaften, enn å være den som mottar hjelpen, sier Tomas Hansen i FHI. Dette synes pastor Bjørn Jellestad er veldig interessant. –Vi jobber i tråd med Alphakursets rekkefølge: «Belong, believe, behave» Tilhørighet er det vi starter med, forteller Jellestad. De «nye» hjelper med praktiske ting som stoloppsetting, fikse kirkekaffen og bålpanna. For eksempel er det ei som har vært med oss som frivillig i fire og først etter fire år er hun nå klar til å gå på Alphakurs, forteller Jellestad.

Noen av dem som har kommet i kontakt med menigheten gjennom bålpanna, har også begynt å gå regelmessig i Credo. I tillegg til bålpanneprosjektet har menigheten startet med frokostgudstjeneste en gang i måneden, som en oppfølging av høstens Alphagudstjenester.

Ifølge Jellestad er det særlig mange innvandrere i området. De er ofte de som er mest åpen for sosial kontakt. –Vi er en liten menighet som holder til i en bydel et stykke utenfor sentrum av Trondheim, og vi er vel den bydelen som har flest innvandrere. Derfor har vi erfart at det er helt nødvendig med kvinner som står ved bålpannen, for å kunne etablere kontakt med innvandrerkvinner. Det har resultert i mange gode samtaler. Vi har nylig blitt kjent med noen nepalesere som vi traff ved bålpannen. Dagen etter kom de på gudstjenesten, og de meldte seg på Alpha-kurs. Sperrene blir litt borte når vi står der med kaffekoppen og en vaffel i hånda, sier han.