«Rom for frikirke på Bislett de neste 100 år?» var temaoverskriften da det var duket for panelsamtale om kirke, stat, frikirke og identitet i Oslo Vestre Frikirke i går kveld.
Oslo Vestre Frikirke feirer 100 år, og dette blir markert på ulike måter gjennom hele året. Torsdag kveld den 22. oktober, inviterte menigheten til panelsamtale, om kirke, stat, frikirke og identitet.
Samtalen ble ledet av pastor i Fredrikstad Frikrike, Per Eriksen. I panelet satt fylkesmann i Oslo og Viken, Valgerd Svarstad Haugland, studentprest og universitetslektor Hilde Marie Movafagh og universitetslektor og tidligere pastor i Oslo Vestre, Linn Sæbø Rystad. Nyinnsatt pastor i Oslo Vestre, Gunnar Johnsen, og religionsredaktør i Vårt Land, Alf Gjøsund, skulle etter planen også delta i samtalen, men måtte melde forfall.
Svarstad Haugland fra Den norske kirke, Movafagh fra Metodistkirken og Sæbø Rystad, tidligere medlem av Frikirken, nå i Den norske kirke, representerte likevel en bredde i det norske kirkelandskapet, og brakte sine erfaringer og perspektiver inn i samtalen.
Valgerd Svarstad Haugland påpekte at Den norske kirke har en del flere krav rettet mot seg, som minoritetskirkene ikke har.
- Men det store kirkelandskapet blomstrer jo fordi vi har andre kirkesamfunn som også er aktive, og som har den samme målsettingen med arbeidet sitt, sa hun.
Hilde Marie Movafagh fra Metodistkirken la vekt på at Den norske kirke er viktig som folkekirke, med alt det innebærer i menneskers livsløp.
- Den norske kirke finnes overalt, og den har et ansvar. Blir du ikke gravlagt fra noen, blir du det ihvertfall fra Den norske kirke. Det ligger en sikkerhet der og en tilhørighet i folket, og det er noen bånd til Den norske kirke som er verdifulle og som vi som samfunn er tjent med at blir ivaretatt. Så da må Den norske kirke ha den posisjonen den har, som folkekirke, sa hun.
Med sin prestebakgrunn fra Metodistkirken, pekte Movafagh på de økonomiske ulikhetene man kan erfare i et mindre kirkesamfunn kontra i Den norske kirke.
- Den mentaliteten man har med seg som prest i en frikirke om at man har et ansvar for å samle inn nok kollekt som skal være med og dekke ens egen lønn, det er ikke en god situasjon å være i. Det samme ansvaret kjenner nok ikke prester i Den norske kirke på, på samme måte, sa hun.
Linn Sæbø Rystad stilte spørsmål om hvorvidt Frikirken burde samarbeide mer med Den norske kirke, som ikke lenger er Statskirke.
- For hva er det faktisk nå som skiller Den norske kirke fra Frikirken, som evangelisk-luthersk kirke, med akkurat samme bekjennelsesskrifter? Samlivsetikk blir fort bøygen, og det synes jeg er interessant rent teologisk. Men hva gjør det med hvordan vi tenker samarbeid? Hva gjør vi nå, når vi har to frie evangelisk-lutherske kirker i Norge?
Se hele panelsamtalen på Facbook-siden Frikirken i Norge.